Bipolare lidelser hos barn og ungdom

Hva er bipolar lidelse?

Bipolare lidelser er karakterisert ved alvorlige svingninger i aktivitetsnivå og stemningsleie. Det svinger mellom oppstemte (maniske) og eventuelle depressive episoder.

• Depresjonssymptomer er nedsatt aktivitet (energitap), interessetap, tristhet og tretthet.
• Manisymptomer er oppstemthet og ekstremt økt aktivitet (mengde energi), pratsomhet, ukritisk oppførsel og redusert søvnbehov.

Angst, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser og selvmordsfare ses i alle faser. Det skilles mellom ulike undertyper av bipolare lidelser.

Viktig i diagnostikken er at bipolare lidelser har et episodisk preg, og at atferden i episoder er klart forskjellig fra barnets vanlige atferd.

Bipolare spektrumlidelser er en samlebetegnelse for bipolare lidelser som også inkluderer tilfeller som ikke oppfyller kriteriene for mani.

Bipolar lidelse er en sjelden tilstand blant barn, og det finnes ikke undersøkelser på forekomst i Norge. Internasjonale forekomststudier viser svært forskjellige resultater på grunn av ulike definisjoner og krav til funksjonsnedsettelse, men en metaanalyse angir knapt 2 prosent bipolart spektrum hos barn og tenåringer.

I to norske studier fant man at blant pasientene med bipolar lidelse hadde i den ene studien 55 prosent av pasientene, og i den andre 38 prosent av pasientene, fått de første sikre tegnene på sykdom i barneåra eller tenåra.

Årsaker

Bipolare lidelser anses først og fremst som arvelige. Barn av foreldre med bipolar lidelse har overhyppighet av psykiske lidelser, oftest ADHD, depresjon, bipolare lidelser og angst. Disse synes å ha god effekt av stemningsstabiliserende medikamenter. Dersom foreldrene har god effekt av litium, er barna mindre syke og har bedre prognose.

Diagnostikk

Bipolare spektrumlidelser er vanskelige å oppdage hos barn og ungdom, avgrensningen mot andre psykiske lidelser er til dels uklar. Ubehandlede bipolare lidelser har imidlertid såpass alvorlige komplikasjoner at en vente-og-se-holdning er etisk betenkelig. Dog er det en risiko for overdiagnostikk og overbehandling av grensetilfeller.

Bipolar lidelse bør has i mente ved en rekke problemer hos barn og ungdom som depresjon, ADHD, atferdsproblemer, irritabilitet, sinneanfall, tics, traumatisering og angst, særlig hvis det er alvorlig psykiatrisk sykdom eller rusmisbruk i familien. Ofte må man følge pasienten over noe tid før sikker diagnose stilles, føring av dagbok for humørsvingninger er da meget nyttig. Diagnostikk og behandling av disse lidelsene er en spesialistoppgave.

Behandling

En god behandlingsplan omfatter dagbokregistrering av symptomer, informasjon om sykdommen, samtaletilbud ved behov, minst mulig stress, sunn livsførsel med nok søvn, stor forsiktighet med alkohol, et godt samarbeid mellom førstelinje- og annenlinjetjenesten og medisinering. Uttalte maniske symptomer gjør det nødvendig å legge inn pasienten for å beskytte vedkommende mot uhensiktsmessig atferd og uheldige disposisjoner, samt å sikre at relevant behandling kommer i gang. Som regel har den unge pasienten ingen sykdomserkjennelse og ønsker derfor sjelden selv å bli behandlet. Tvangsinnleggelse er ofte nødvendig.

Maniske episoder bør alltid behandles med medisiner. Den akutte behandlingen vil som regel bestå i antipsykotisk medisinering iblant kombinert med stemningsstabiliserende og/eller beroligende (sederende) medisin etter retningslinjer som ved behandling av voksne. Det kan være nødvendig med flere ulike typer medisiner samtidig, men de gis med stor varsomhet og bare over kortere perioder. Også depressive episoder bør behandles medikamentelt.

Psykososial behandling må supplere medikamentell behandling. Innsats i forhold til familieproblemer, skoleproblemer, sosial funksjon bør alltid vurderes. Pasient og familie må få kunnskap om hvordan tilbakefall best forebygges: regelmessig medikasjon, stressreduksjon, stabil livsrytme. Individuell psykoterapi og familiefokusert terapi har gitt bedret prognose ved å bedre problemløsning og sosiale ferdigheter.

Prognose

Bipolare lidelser er alvorlige sykdommer med høy sykelighet og dødelighet. Sykdommene debuterer tidlig, halvparten før 19 års alder. Diagnosen stilles gjennomsnittlig ti år etter symptomdebut.

Stemningsstabiliserende medikasjon synes å redusere funksjonssvikt og selvmordsatferd. Tilbakefallshyppigheten avtar med iverksettelse av forebyggende behandling med litium.

Pasienten bør følges opp nøye med jevnlige kontroller av blodprøver, blodtrykk, vekt, foruten det psykososiale.