Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Contact eczema, periumbilical

Håndeksem, generelle råd

Bleieeksem

Vil du vite mer

Kontakteksem

Hudallergi

Allergi

NHI.no

Det skilles mellom to typer kontakteksem: Toksisk irritativt kontakteksem og allergisk kontakteksem. Begge kan foreligge i en akutt og kronisk form. Toksisk kontakteksem er hyppigere enn allergisk kontakteksem og utgjør omtrent 75-80 prosent av alle kontakteksemene. Selv om kontakteksem er inndelt i to hovedtyper, så er det ikke alltid så lett å skille mellom toksisk og allergisk eksem.

Håndeksem er den dominerede typen kontakteksem og forekommer hos 85 prosent. Kontakteksem kan imidlertid finnes andre steder, for eksempel på hals, underarmer, legger like over strømpene, hårbunn, hudfolder og på føttene. 

Håndeksem er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn, og slikt eksem er hyppigst i aldersgruppen 20-40 år. I Skandinavia har cirka fem prosent plager med kontakteksem.

Kontaktallergisk eksem

Akutt, allergisk kontakteksem skyldes forsinket type hypersensitivitet og gjør at symptomene vanligvis først kommer 24 til 72 timer etter eksponering. Det rammede hudområdet er rødt og hovent, med små blemmer, eventuelt blærer og sårdanelser. Kløe er vanlig. Ofte er det en ganske skarp avgrensning av eksemet. Utslett kan forekomme på andre steder av kroppen også. Bedring skjer vanligvis i løpet av få dager. 

Ved akutt, toksisk eksem kan utslettet komme i løpet av minutter til timer etter eksponering for et sterkt irritativt stoff, eller i løpet av dager til uker etter eksponering for en mildere irritant. Huden er ofte tørr og sprukken, og det er kløe. Eksemet er gjerne uklart avgrenset. Utslettet er vanligvis begrenset til det området av huden som har vært eksponert. Det tar ofte uker fra eksponeringen før tilstanden bedrer seg.

Kronisk eksem gir tørr, sprukken og fortykket hud, samt kløe.

 finnes særlig ved ringfingeren, på fingrenes overside, på håndrygger og i den tynne huden på håndleddets håndflateside. Forandringene er noenlunde symmetriske, men mest aktive på den dominante hånd (det vil for de fleste være høyre hånd).

Symptomer og tegn på kontakteksem

Ikke-allergisk eller toksisk kontakteksem er en reaksjon på direkte celleskade fra et irritativt eller skadelig stoff. Reaksjonen avhenger av det irriterende stoffets egenskaper, mengden stoff, kontakttiden og hudens forsvar. Pasienter med 

 er disponert for toksisk irritativt håndeksem på grunn av dårligere barrierefunksjon i huden.

Allergisk kontakteksem er en overreaksjon hvor små stoffmengder, allergener, kan skape kraftige hudreaksjoner. Det dreier seg om en såkalt type IV-allergi og er en forsinket allergireaksjon fra immunceller. Typisk for denne typen eksem er at reaksjonen i huden ikke kommer med en gang, men at det kan ta flere dager til uker før utslettet kommer etter kontakt med et allergifremkallende stoff. 

Man kan være allergisk mot en lang rekke ting, blant annet metaller, for eksempel nikkel, kobolt og krom, mot bestanddeler i gummikjemikalier, innhold i parfymer og mot planter og plantestoffer.

Toksisk kontakteksem er ofte yrkesrelatert. Mange kjemikalier og væsker irriterer huden og forverrer eller utløser eksem. Frisører, murere, malere, personer som jobber innen laboratorievirksomhet er blant de yrkesgruppene som er utsatt for slike irritative stoffer. Andre yrkesgrupper som hyppig utvikler kontakteksem, er helsepersonell, gartnere og personer innen matforedlingsindustrien.

Årsaker til kontakteksem

Kontakteksem kan presentere seg på mange ulike måter avhengig av hvilket stoff som forårsaker utslettet, hvilke deler av kroppen som er rammet og varigheten av symptomene. Typisk starter et utbrudd med kløende små blemmer (vesikler). Kløen og svien kan være intens.

Akutt eksem gir vanligvis kløe, svie, rødflammethet, hevelse og blemmedannelse. Kronisk eksem gir kløe, svie, rødflammethet eller hyperpigmentering, tørr og sprukken hud.

Allergisk kontakteksem

Gjennom utspørring av deg som pasient vil legen prøve å identifisere hvilke stoffer som virker irriterende og fremkaller eksemet.  

Hvilke irritative stoffer kommer du i kontakt med på arbeidsplassen, i hjemmet, i hagen, i hobbyaktivitet?

Hvilke hudpleiemidler bruker du og hvilke stoffer kommer i kontakt med det aktuelle hudområdet?

Ved allergisk kontakteksem kan eksemet spre seg til deler av kroppen som ikke har vært i kontakt med allergenet. For å utrede om det er allergi, kan det gjøres en såkalt 

. Denne testen utføres av hudleger. Ulike stoffer, allergener, oppløst i for eksempel vaselin, spres utover på huden og dekkes til med plaster. Plasteret ligger på i 48 timer før det tas av. Legen vil se etter typiske eksemforandringer for hver av de stoffene som det testes på, rett etter fjerning av plasteret samt to til tre dager senere.

Et eksem kan infiseres med bakterier, noe som forverrer utslettet.

Diagnostikk av kontakteksem

Det viktigste tiltaket er å unngå kontakt med irritative stoffer eller allergifremkallende stoffer. Dersom det er påvist spesifikk allergi ved lappetest, er det viktig å unngå enhver kontakt med dette allergenet. Foruten å unngå eksponering er hovedbehandlingen ved toksisk kontakteksem å bruke et middel som fuktiggjør huden.

Allergisk kontakteksem behandles med lokale kortikosteroider eller kalsineurinhemmere. Det er uavklart om lokale kortikosteroider hjelper ved toksisk kontakteksem, men siden det kan være vanskelig å skille de to formene for kontakteksem, er det likevel vanlig å bruke steroid også her. Hvor potent steroid som skal brukes, avhenger av alvorlighetsgrad og lokalisasjon. 

Ved akutt eksem som er rødt og hovent, med væskefylte blærer og sårdannelse, behandles vanligvis med en middels sterk kortisonsalve (gruppe II-III kortison). Salven smøres på i tynt lag en til to ganger daglig, og behandlingstiden er oftest en til to uker. Deretter nedtrappes gjerne med en svakere kortisonsalve over en til tre uker.

Ved vedvarende plager vil det være behov for vedlikeholdsbehandling med kortisonkremer. De er vanligvis svært effektive, men ved bruk over lang tid, vil huden kunne bli tynnere. Det er likevel viktig med lang vedlikeholdsbehandling med sterktvirkende kortison to ganger per uke i fire til seks uker. Dess lengre huden holdes eksemfri, dess større er sjansen for å bygge opp en god hudbarriere.

En alternativ behandling til kortison er såkalte kalsineurinhemmere, pimecrolimus eller takrolimus. Dette er dyrere medisiner som kan være aktuelle når andre midler svikter. En annen fordel er at disse midlene kan anvendes på områder med tynn hud hvor bruk av et tilsvarende sterktvirkende kortikosteroid kan føre til hudskader.

I noen tilfeller kan det være et alternativ med behandling i spesialbygde solarier, som avgir såkalt UVA eller UVB-lys. I særlig uttalte tilfeller kan behandling med kortison tabletter eller sterkere midler som retinoider, være aktuelt. Dette er behandling som vanligvis styres av en hudlege.

Av og til oppstår det betennelser med bakterier i eksemet (infisert eksem), og det vil da være behov for bakteriedrepende midler (antibiotika). Ofte gir man da en kombinasjonskrem av steroider og antibiotika.

Når det gjelder forebyggende behandling, er bruk av hansker eller annet beskyttelsesutstyr ved arbeid med kjente irriterende/eksemfremkallende stoffer viktig. Man bør også unngå nikkelholdige metaller i knapper og smykker som ligger direkte mot huden, og unngå at smykker som brukes i gjennomhullet hud (ørepynt, piercing) er laget av metaller med kjente allergene egenskaper.

Behandling av kontakteksem

I tillegg til behandlingen med kortisonkremer og -salver er det svært viktig å holde huden fuktig og å forhindre uttørking. Fuktighetskrem bør alltid være tilgjengelig og brukes regelmessig.

Du bør alltid ha husholdningshansker for hånden. Disse skal være allergitestede plasthansker som ikke må være så trange at huden svetter. Det er en fordel å bruke bomullshansker under, og du kan smøre deg inn med fuktighetskrem før du tar dem på. Både bomullshansker og plasthansker må rengjøres ofte.

Du bør unngå unødig opphold av hendene i vann. Ved håndvask bør du unngå å bruke såpe, eventuelt kan du anvende hudvennlig og uparfymert såpe. Hendene klappes tørre.

Ved husrengjøring er det viktig at vaskevannet ikke er for varmt, og huden skal ikke komme i direkte berøring med vaskemidler. Bruk husholdningshansker. Hansker bør også brukes ved hagearbeid og plantestell, ved stell av barn og ved bleieskift.

Før tørt og støvete arbeid bør du smøre hendene inn med fuktighetskrem, og du bør i tillegg bruke bomullshansker under arbeidet.

Hårsjampo skal være hudvennlig, og det er en fordel å bruke hansker ved påføringen.

La andre utføre skopuss, metallpuss, polering, boning og så videre. Skal du gjøre det selv, må du bruke hansker. Huden skal heller ikke komme i kontakt med oljeprodukter, løsemidler, lut eller sterke såpemidler.

Ved håndtering av sitrusfrukter, rå løk, rød paprika, spansk pepper, eddik, sur frukt-/grønnsaksaft, skalldyr, rå fisk, rått kjøtt og mel må du bruke hansker.

Ringer på fingrene samler lett mange irriterende stoffer under seg og kan i seg selv virke irriterende på huden. Du bør derfor begrense bruken av ringer, spesielt i perioder med mye eksemplager.

Disse rådene må følges strengt i seks måneder etter at huden er leget for å unngå tilbakefall. For fremtiden er det viktig å beskytte huden mest mulig. Ringer bør rengjøres og skylles, og helst tas av om natten.

Generelle råd ved håndeksem

Ved påvist allergisk kontakteksem må du innstille seg på livslang tendens til utvikling av nye kontaktallergier. Ved kontakteksem som skyldes irritasjon, vil huden langsomt bygge opp sin motstandskraft, men hudbarrieren er først opprettet seks måneder etter at huden ser normal ut. Irritasjonseksem kan for øvrig forebygges ved å unngå kontakt med de irriterende stoffene.

Den viktigste komplikasjon som kan oppstå, er infeksjon i eksemet.

Prognose ved kontakteksem

Usatine RP, Riojas M. Diagnosis and management of contact dermatitis. Am Fam Physician 2010; 82: 249-55. 

--&gt; http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/90/basics/definition.html

Guillet G. Contact dermatitis. BMJ Best Practice, last updated May, 2019. 

Nielsen NH, Linneberg A, Menne T et al. Allergic contact sensitization in an adult Danish population: two cross-sectional surveys eight years apart (the Copenhagen Allergy Study). Acta Derm Venereol 2001; 81: 31-4. 

Dotterud LK, Smith-Sivertsen T. Allergic contact sensitization in the general adult population: a population-based study from Northern Norway. Contact Dermatitis 2007; 56: 10-5. 

American Academy of Allergy, Asthma and Immunology; American College of Allergy, Asthma and Immunology. Contact dermatitis: a practice parameter. Ann Allergy Asthma Immunol 2006; 97(3 suppl 2): S1-S38. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28244094[uid]

Johnston GA, Exton LS, Mohd Mustapa MF et al. British Association of Dermatologists' guidelines for the management of contact dermatitis 2017. Br J Dermatol 2017; 176: 317-29. pmid:28244094 

Hansen S, Kroon S. Epikutantesting og nikkelallergi. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 433-5. 

Johansen JD. Fragrance contact allergy: a clinical review. Am J Clin Dermatol 2003; 4: 789-98. 

Sørensen JA, Clemmensen KK, Nixon RL, et al. (2015), Tobacco smoking and hand eczema – is there an association?. Contact Dermatitis. 2015 Jul 3. doi: 10.1111/cod.12429. 

Saary J, Qureshi R, Palda V, et al. A systematic review of contact dermatitis treatment and prevention. J Am Acad Dermatol 2005; 53: 845-55. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD004055.pub2

Christoffers WA, Coenraads PJ, Svensson Å et al. Interventions for hand eczema. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 4. Art. No.: CD004055. DOI: 10.1002/14651858.CD004055.pub2 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25607554[uid]

Fowler JF, Graff O, Hamedani AG. A phase 3, randomized, double-blind, placebo-controlled study evaluating the efficacy and safety of alitretinoin (BAL4079) in the treatment of severe chronic hand eczema refractory to potent topical corticosteroid therapy. J Drugs Dermatol 2014; 13: 1198-204. pmid:25607554 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26990096[uid]

Mostosi C, Simonart T. Effectiveness of Barrier Creams against Irritant Contact Dermatitis. Dermatology 2016; 232: 353-62. pmid:26990096 

Bourke J, Coulson I, English J; British Association of Dermatologists Therapy Guidelines and Audit Subcommittee. Guidelines for the management of contact dermatitis: an update. Br J Dermatol 2009; 160: 946-54. 