Behandling av atopisk eksem, barneeksem

Lokale kortikosteroider

Det viktigste legemidlet i behandling av atopisk eksem er kortisonpreparater (kortikosteroider). Se pasientinformasjonen om Kortisonbehandling av atopisk eksem. Dette er en gruppe stoffer som har betennelsesdempende virkning, og middelet finnes i mange ulike varianter og styrkegrader. Ved atopisk eksem gis kortikosteroider vanligvis i form av salve eller krem. Ved svært tørr hud er salve som regel bedre enn krem.

Hvilken type kortikosteroid du skal bruke, avhenger blant annet av hvor gammel du er og hvor på kroppen utslettet sitter. I ansiktet, spesielt hos barn, brukes i første rekke de mildeste kortikosteroidene (gruppe I midler, f.eks Hydrokortison^® eller Mildison^®). Ellers på kroppen brukes ofte middels sterke medisiner (gruppe 2 midler, f.eks Apolar^®, Locoid^®) eller litt sterkere medisiner (gruppe 3 midler, Betnovat^®, Ibaril^®, Synalar^®, Metosyn^®, Elocom^®, Elocon^®, Ovixan^®, Flutivate^®). Det er viktig å få rask kontroll over eksemet, derfor er det nødvendig å bruke forholdsvis sterk behandling i starten. Ved at eksemet dempes raskt, minskes sjansen for at eksemet kommer tilbake, og det totale forbruket av kortison blir lavere.

Start med én påsmøring om dagen, øk til to eller tre påsmøringer ved utilfredsstillende effekt. Behandlingstiden er vanligvis en til to uker, deretter har tradisjonen vært å trappe ned med et svakere preparat i to til tre uker. Et nytt behandlingsprinsipp som gir vel så gode resultater, innebærer å forsette å bruke det sterke preparatet, men å øke intervallene mellom påføring av kremen eller salven. Medisinen skal smøres på en til to ganger daglig inntil eksemet har vært helt borte ca én uke, deretter trapper du ned med lengre intervaller mellom påsmørningene (for eksempel to til tre påsmørninger i uken) i tre til seks uker (eventuelt med å bruke et svakere preparat slik man tidligere fikk anbefalt). Hos enkelte, spesielt barn med store plager, er det aktuelt med lengre behandlingstid med hydrokortison som påsmøres to ganger per uke på de samme eksemområdene i flere måneder.

Ved å bruke fuktighetskremer sammen med lokale kortikosteroider bedres effekten.

Kortikosteroider finnes også i kombinasjon med antibiotiske midler. Disse medisinene brukes dersom eksemet er betent (infisert). Les mer om kortisonbehandling av atopisk eksem.

Antihistaminer

I perioder med plagsom kløe kan kløestillende midler kalt antihistaminer forsøkes. Disse virker delvis direkte mot kløen, og delvis ved at du blir litt søvnig. De er derfor i første rekke aktuelle mot nattlig kløe.

Immunmodulerende lokalbehandling

Dette er et forholdsvis nytt behandlingstilbud som har kommet de senere år, og som omfatter medisinene Protopic^® og Elidel^®. Dette er preparater som synes å ha mindre skadelig effekt på huden, men de er ikke nødvendigvis mer effektive enn steroidbehandling. Preparatene kan benyttes hos barn eldre enn to år og voksne, i ulike doseringer.

Hos voksne (over 16 år) påføres Protopic^® 0,1 prosent to ganger daglig inntil eksemet er leget. Hos barn over to år benyttes en 0,03 prosent salve av Protopic to ganger daglig i inntil tre uker, etter denne tid reduseres påsmøringen til én gang daglig inntil eksemet er leget.

Elidel^® krem én prosent påføres to ganger daglig inntil eksemet er leget. Om preparatet har effekt og eksemet blusser opp igjen, startes samme behandling på nytt ved første tegn til oppbluss. Dersom medisinen ikke har hatt effekt i løpet av seks uker, velges annen terapi.

Biologiske medisiner

Dette er såkalte monoklonale antistoff som gis som ukentlige injeksjoner i underhuden (subkutant). Brukt hos voksne og ungdom fra 12 år med moderat til alvorlig atopisk eksem, har midlene vist gode resultater i flere studier og minsker eller fjerner kløen hos de fleste. To medikamenter finnes på markedet per oktober 2020: dupilumab og omalizumab. Det er kostbare medikamenter, men de er godkjente av det norske beslutningsforum for bruk når det ikke er oppnådd tilfredsstillende effekt med annen behandling, eller det foreligger intoleranse for annen behandling som gis som tabletter.

Kaliumpermanganat

Kaliumpermanganat er et stoff som kan tilsettes badevannet for å oppnå en desinfiserende effekt ved betent, væskende eksem. Se pasientinformasjon: Kaliumpermanganat-bad. Kaliumpermanganatløsning (tre prosent) blandes i lunkent vann til fargen blir som tynn rød saft. Dette tilsvarer cirka 1-1,5 ml pr liter vann, eller to til tre desiliter til et badekar.

Dersom det er behov for å få en sterkere antibakteriell effekt, kan du øke mengden kaliumpermanganat i vannet to til tre ganger, slik at blandingen blir dyp burgunderfarget (som rødvin). Det må da tilsettes vel tre milliliter per liter vann og en liter kaliumpermanganatløsning (tre prosent) til et badekar på 300 liter.

Kaliumpermanganat kan også brukes som omslagsbehandling i den samme konsentrasjonen som anbefales til bad. Man fukter da et stykke tøy i den fortynnede løsningen, legger dette over eksemet, og dekker til for å unngå søl.

Kaliumpermanganat er ikke giftig, men det virker sterkt uttørrende på huden. Det er derfor viktig at du smører deg godt med fuktighetskrem etter badet.

Hud, negler, kar og baljer blir misfarget etter behandlingen. Man kan til en viss grad forhindre at neglene tar til seg farge ved å dekke dem med neglelakk eller et tykt vaselinlag. Badekar kan rengjøres med moderne rengjøringsmiddel for kjøkken og bad.

Tekstiler og klær kan bli varig misfarget, så du bør ikke bruke klær du er redd for like etter kaliumpermanganat-bad.

Antibiotika

Ved betent eksem kan det være nødvendig å bruke antibiotika. Ofte er det tilstrekkelig å gi antibiotika som krem, gjerne i kombinasjon med kortikosteroider. Av og til må antibiotika gis som tabletter.

Tjærebehandling

Ved hissig eksem kan enkelte pasienter ha nytte av å bruke medisiner laget av steinkulltjære. Disse finnes som krem for å smøre på huden, eller som sjampo dersom man har eksem i hodebunnen.

Sol

Sol har gunstig effekt hos personer med atopisk eksem. Sollyset lindrer kløen og demper utslettet. Solferier har god effekt hos mange.

De mest plagede trenger lysbehandling hos hudlege. Denne behandlingen gis med spesiallagede solarier, som hovedsakelig avgir såkalt UVB-lys. Denne virker sannsynligvis mer effektivt enn UVA-lys, og klart bedre enn vanlig synlig lys. Noen få er så plaget at de må innlegges i hudavdeling ved sykehus for behandling.

Kosthold

Det kan være viktig å være oppmerksom på kostholdet. Enkelte matvarer kan gi forverring av atopisk eksem hos barn, men mange barn kan spise hva som helst uten at eksemet påvirkes. Matvarer som det er vanlig å reagere på, er egg, kumelk (og produkter som inneholder melkeprotein), fisk og skalldyr, svinekjøtt, nøtter, sitrusfrukter og syrlige frukter (spesielt umodent eple og kiwi), pærer, plommer, fersken og jordbær. Av grønnsaker reagerer flere på tomater, paprika, gulrøtter, selleri, bønner og soyaprodukter. Hvete og bygg kan av og til forverre eksemet. Sennep, ketchup, pepper, karri og eddikholdig pickles og dressing. Godterier, leskedrikker, kakao og sjokolade kan også påvirke eksemet.

Ettersom barn er spesielt avhengige av et variert, sunt og sammensatt kosthold, er det viktig at man ikke kutter ut matvarer fra kostholdet uten at det er vist ved allergitester at barnet reagerer på nettopp disse. Foreldrene skal aldri foreta vesentlige endringer av barnets kosthold uten først å ha rådført seg med lege.

Unngå kloring og kløing

Mange personer med atopisk eksem er plaget av intens kløe, og det kan være fristende og bruke negler eller skarpe gjenstander til å klø seg. Dette vil imidlertid skrape opp og skade huden. Resultatet kan bli små sår og betennelser i huden, noe som forverrer eksemplagene ytterligere. Det er derfor viktig å forsøke å komme ut av denne vonde sirkelen. Viktigst er det at du selv er bevisst på å unngå å klø og skrape deg. Det kan også være lurt å klippe neglene korte og file dem slik at de ikke blir skarpe. Nøkler og andre skarpe gjenstander bør legges unna, slik at du ikke faller for fristelsen til å klø med dem.

Innemiljø

I hjem der noen har atopisk eksem, er det spesielt viktig at ingen røyker, og at det ikke er pelskledde kjæledyr. Inneluften bør ikke være for tørr, særlig om vinteren. Soverommet bør holdes kjølig, og tepper og annet innbo som samler støv, bør unngås.

Påkledning

Svette kan utløse irritasjon og kløe, og man bør derfor unngå unødvendig varm påkledning. Bruk bomullsklær i stedet for ull innerst mot kroppen. Rester av vaskemidler og spesielt tøymykningsmidler kan forverre atopisk eksem. Bruk derfor vaskemidler som er tilpasset allergikere. Tøyet bør skylles godt etter vask, og tøymykner bør ikke brukes i det hele tatt.

Unngå langvarig dusjing

Langvarig dusjing eller lange bad som tørker ut huden din. Uttørkingen skjer raskere dess varmere vannet er, så du bør bruke lunkent vann. Når du bader, bør du forsøke å bruke olje så ofte som mulig, og smør deg alltid godt inn med fuktighetskremer etter bad og dusj. Såper, særlig dersom de har pH over 5,5, tørker også ut huden.

Unngå ting som forverrer eksemet!

Mange personer med atopiske eksem oppdager at tilstanden forverres når de kommer i kontakt med bestemte ting. Se pasientinformasjon: Årsaker til og symptomer ved atopisk eksem. Det kan for eksempel være husstøvmidd, dyrehår, parfymer, svetting, lav luftfuktighet eller enkelte matvarer. Mange forverres dersom de utsettes for mye stress eller psykiske påkjenninger.

Animasjoner