Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

samtale

Organdonasjon kan redde flere liv

NHI.no

Behovet for flere donorer er stort, men mange pårørende synes det er et vanskelig valg å ta på vegne av avdøde. For det er de pårørende som blir spurt, om de kjenner til avdødes holdninger til organdonasjon. Derfor er det viktig å diskutere organdonasjon med dine nærmeste. Du kan også skaffe deg et donorkort. Enten ved å ta kontakt med Stiftelsen Organdonasjon, eller du kan finne dem på apotek, bibliotek og legekontor.

Kun de som dør av hodeskader på grunn av ulykker, blodpropp, eller hjerneblødning, er aktuelle donorer. I tillegg må dødsfallet inntreffe på et av landets 26 donorsykehus. 20 prosent av dem som sier ja til å donere organer, frafaller av medisinske årsaker.

I Norge blir organer aldri fjernet og donert uten at pårørende først har gitt sitt samtykke.

For at organer skal kunne hentes ut og brukes av en annen, må kroppen til avdøde holdes kunstig i live ved hjelp av en pustemaskin (respirator). Noen pårørende blir derfor usikre på om avdøde virkelig er død. De fleste blir beroliget når de får forklart hvordan man med sikkerhet kan fastslå at pasienten er død, og at vi i Norge har verdens strengeste dødskrav.

Når legene sier at pasienten er død, er vedkommende hjernedød. Dette betyr at hjernen ikke lenger får tilført blod. Uten blod blir hjernen ødelagt i løpet av svært kort tid, 4-5 minutter. For å få bekreftet dette, tar de røntgenbilder av hjernen, såkalt angiografi. Det er kun respiratoren som sørger for at pasienten "puster". Slår du av respiratoren, slutter pasienten å puste.

Blir holdt kunstig i live

Dersom pårørende kjenner til avdødes holdninger til donasjon, er det mye lettere for dem å velge. De som sier nei, sier ofte dette fordi de ikke vet hva avdøde ville ønsket. De har aldri diskutert organdonasjon med avdøde, og sier derfor nei for å være på den sikre siden.

Dersom de sier ja, tar legene kontakt med Rikshospitalets team av spesialister. Dette er de eneste i landet som tar seg av organtransplantasjoner, og de er tilgjengelige døgnet rundt. Når en transplantasjonskoordinator får melding om en mulig donor, samler koordinatoren først inn medisinske opplysninger om donoren. Disse opplysningene er avgjørende for at transplantasjonskirurgene skal bestemme om avdøde er egnet som donor.

Deretter reiser teamet til donorsykehuset og opererer ut organene som skal doneres. Etterpå blir organene fraktet til Rikshospitalet, hvor alle transplantasjoner foregår.

Sier nei for sikkerhets skyld

Pårørende får alltid anledning til å ha en avskjedsstund med avdøde før organene fjernes. Etter inngrepet blir operasjonssåret sydd pent sammen. Organdonasjon er anonymt, men de pårørende kan få vite hvilke organer som er brukt, og om transplantasjonen var vellykket.

I Norge stod det per 31.12.2018 totalt 460 personer på venteliste for organtransplantasjon. Andre tall fra 2018:

100 gjennomførte donasjoner fra avdød giver

79 prosent positive svar til donasjon (avdøde selv, eller familien på vegne av avdøde)

334 organtransplantasjoner fra avdød giver

72 organtransplantasjoner fra levende giver (en nyre)

12411 transplantasjoner i Norge siden oppstart i 1969

I land som Østerrike og Belgia har myndighetene innført et nei-register, hvor de som ønsker det, kan registrere seg dersom de ikke ønsker å donere bort organer etter sin død.

460 personer på venteliste

Det er syv organer som kan doneres borte. Det er hjertet, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. Dersom du ønsker å donere bort organer etter din død, kan du også bestemme hvilke du vil donere. En nyre kan doneres av levende givere, dersom de tilhører samme blodgruppe og har vevsforlikelighet med mottaker. Omtrent 40 prosent av alle nyretransplantasjoner utføres med nyrer fra levende givere.

I Norge har vi et høyt antall donasjoner i forhold til folketall. Likevel er det ikke nok. Ifølge Stiftelsen Organdonasjon er behovet mye større enn tilgangen. Vi trenger i hvert fall dobbelt så mange organ. I tillegg vokser behovet. Langt flere får i dag diabetes og vil ha behov for nye nyrer, og flere alvorlig hjertesyke barn overlever takket være hjerteoperasjoner. Mange av disse vil etter hvert få behov for nye hjerter.

Behovet øker

 mener også at dersom behovet for organer blir dekt gjennom donasjon, vil man hindre illegal menneskehandel.

- Hvis alle nasjoner hadde nok donorer, ville ikke menneskehandel vært nødvendig. Vi kjenner ikke til noen tilfeller av menneskehandel i Norge, men det er noe vi redde for. Vi ser utviklingen i andre land, og det er skremmende.

Vil hindre menneskehandel

Alle kan si ja til å bli organdonor. Det er kun personer som dør av en hode- eller nakkeskade (ulykke, blodpropp eller blødning), og som blir behandlet i respirator på et av landets 26 donorsykehus, som kan bli donor. Men alle kan si ja til å bli donor, det bestemmer du selv. Du må skriftlig eller muntlig ha gitt ditt samtykke. Det holder at du har sagt ifra til dine pårørende.

Organdonasjon kan redde flere liv: 460 personer på venteliste