Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Nyhetsbrev (test)

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

konsultasjon

- Menn får bedre behandling enn kvinner

NHI.no

--&gt; https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2015/apr/30/fda-clinical-trials-gender-gap-epa-nih-institute-of-medicine-cardiovascular-disease

The Guardian: The medical research gender gap: how excluding women from clinical trials is hurting our health , 2015. Forf: Westervelt A. 

--&gt; http://digitalcommons.law.umaryland.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1144&amp;context=fac_pubs

Hoffmann DE, Tarzian AJ. The Girl Who Cried Pain: A Bias Against Women in the Treatment of Pain. Journal of Law, Medicine & Ethics, 2001; 29: 13-27. 

--&gt; http://nationalpainreport.com/women-in-pain-report-significant-gender-bias-8824696.html

National pain report, Women in Pain Report Significant Gender Bias, 2014. Forf: Anson P 

--&gt; http://nationalpainreport.com/women-in-pain-survey-results-8824686.html

National pain report:Women in Pain Survey Results 

Internasjonale studier viser at hjerte- og karsykdom rammer menn og kvinner ulikt, men bare en tredjedel av deltagerne i kliniske studier om hjerte- og karsykdom er kvinner, og bare 31 prosent av kliniske studier om hjerte- og karsykdom som inkluderer kvinner, rapporterer kjønnsspesifikke resultater, skrev the Guardian i 2015

I 2001 ble artikkelen "The girl who cried pain: A bias against women in the treatment of pain" publisert i Jounal of Law, Medicine & Ethics

. I sammendraget til artikkelen skriver forfatterne blant annet at kvinner oppgir sterkere smerter enn menn, hyppigere smerteforekomst, og smerte som varer lenger enn menn, men likevel blir kvinners smerte behandlet mindre aggressivt enn menns smerte. Videre skriver de at selv om kvinner oftere oppgir at de har smerter til helsetjenesten, får de oftere enn menn avvist dette med at smerten er knyttet til følelser, at den er psykogen og derfor "ikke virkelig." Kvinner er sosialisert til å bruke tid på å se bra ut og har større sannsynlighet for å oppleve at helsetjenesten ikke tar dem på alvor hvis de ser mer fysisk attraktive ut.

Ifølge en undersøkelse gjort av amerikanske National Pain Report i 2014 opplever mer enn 90 prosent av kvinner med kroniske smerter at helsetjenesten diskriminerer kvinnelige pasienter

- Fibromyalgi blir ofte stemoderlig behandlet

Grete Herlofson.jpg

 er kvinnehelse en av organisasjonens prioriterte saker. I et debattinnlegg som ble publisert i Dagsavisen i januar 2017, skriver Grete Herlofson, som er generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, blant annet at menn "systematisk får bedre behandling enn kvinner innenfor noen viktige sykdomskategorier".

- Visse sykdommer som rammer kvinner mer enn menn, har lavere status i det medisinske miljøet. Det forskes mindre på disse sykdommene, og det jobbes generelt mindre med disse sykdommene. Innenfor sykdomskategorier som rammer både kvinner og menn, er det også forskjeller. I dag får fortsatt flere menn enn kvinner hjerteinfarkt, men det er en høyere andel kvinner som dør av det. Hjertekarsykdom er nå den sykdommen som tar flest kvinneliv i Norge, mens statistikken viser at færre menn dør av hjertesykdom nå enn før. Det er mange forskjeller på hjertesykdom hos kvinner og menn. Forskning foregår oftest på menn, men kvinner og menn har ulike symptomer. Menn får gjerne symptomer som de fleste er oppmerksomme på betydningen av, mens hjerteinfarkt hos kvinner kan starte med kaldsvette, uvelhet, kvalme og svimmelhet - diffuse symptomer som mange kvinner opplever. En kvinne kan komme til fastlegen med slike symptomer og få beskjed om at hun bør dra hjem og hvile seg. Et typisk hjerteinfarkt hos kvinner kan være at kvinnen våkner om natten fordi hun føler seg uvel, at hun gjerne går på do og drikker litt vann. Så lurer hun gjerne på om hun skal vekke partneren, men kommer frem til at hun ikke vil forstyrre, partneren sover jo så godt. Kvinner er for lite flinke til å si ifra, og de blir møtt annerledes enn menn, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sier Herlofson til NHI.no.

Lavere status

Forskjellsbehandlingen er noe som er synlig ved mange ulike sykdommer, ikke bare hjerte- og karsykdom.

- I 2016 ble det gjort beregninger som så på hvor store summer som ble brukt i gjennomsnitt ved kreftbehandling. Resultatene viste at det ble brukt 6000 kroner mer på behandling av kreft hos menn, enn hos kvinner. Noen bruker alder som et argument, og sier at det er fordi kvinner gjerne får kreft i høyere alder og at dette ikke blir likt prioritert, eller at menn kommer senere til behandling. Etter å ha korrigert for slike forskjeller, ble det fortsatt brukt 3000 kroner mer i gjennomsnitt på kreftbehandling hos menn, enn på kreftbehandling hos kvinner. Da bør det stilles spørsmål ved hvor likeverdig behandlingen i helsetjenesten er, sier Herlofson.

Norske Kvinners Sanitetsforening gir hvert år 10-15 millioner kroner til forskning på kvinnehelse. I tillegg søker de midler fra Extrastiftelsen, slik at de totalt bidrar til at det brukes 20-25 millioner kroner i året på dette feltet.

Bruker mer penger på kreftbehandling hos menn

- Kvinners helse er ikke kun bikinihelse, altså sykdom som er knyttet til bryst og underliv. Kvinners helse er like kompleks og mangfoldig som menns helse, sier Herlofson.

Revmatiske sykdommer er blant sykdommene Herlofson trekker frem som sykdomskategorier som blir viet mindre oppmerksomhet enn andre sykdomskategorier.

- 70 prosent av de som rammes av revmatisk sykdom, er kvinner. Dette er sykdommer som gjerne oppstår plutselig, uten at man vet hvorfor. Endemetriose og adenomyose er sykdommer som kan gi sterke menstruasjonssmerter, og som kan gjøre det vanskelig å få barn. Dette rammer mange, men det er lite kunnskap om sykdommene, og om hvordan kvinner som har disse sykdommene, blir møtt av helsetjenesten. Sanitetskvinnene mener at det er for lite politisk oppmerksomhet på disse forskjellene, og for lite kjønnsspesifikk forskning. Vi vet for eksempel at kvinnehjertet er mindre enn mannshjertet, men vi opplever at den kunnskapen ikke blir brukt nok. For at en likeverdig helsetjeneste skal bli en realitet, må det lages både en handlingsplan og en strategiplan, sier Herlofson.

-Kvinners helse er ikke kun bikinihelse

Hvorfor blir ikke kvinners helse og behov prioritert?

- Å forske på sykdommer med diffuse symptomer har ikke hatt høy status. Slike symptomer kan være så mangt. Mange kvinnesykdommer havner i kategorien psykosomatisk. Et eksempel på en slik sykdom er ME. Hva kommer det av? Hvordan kan det behandles? Det er utrolig viktig at vi har organisasjoner som pasientforeninger og Sanitetskvinnene som kan holde fanen om en likeverdig helsetjeneste høyt. Nå som stadig flere kvinner studerer medisin og blir leger, tror vi at dette kan endre seg med tiden. Men da må vi sørge for at disse kvinnene fortsetter å utdanne seg og forske for å bidra til mer kunnskap om kvinnehelse. Vårt håp er at flere kvinner inn i tunge medisinske fagmiljø vil gi et mer likeverdig tilbud, sier Herlofson.

Tror kvinnelige leger kan gi mer likeverd

Herlofson opplever at de får mange tilbakemeldinger fra kvinner som har fått typiske kvinnesykdommer, som går ut på at det er vanskelig å bli sett og hørt med slik sykdom.

- Mange kvinner opplever at det er krevende. At de må ta seg sammen, og at de må opptre på en bestemt måte for å få legens oppmerksomhet. Det er mange kvinner med smerter og plager som får beskjed om at de bare må hvile seg litt, og som ikke når frem i helsetjenesten. I og med at kvinner oftere rammes av diffuse sykdommer, tenker vi at det er mer krevende for kvinner med slike sykdommer å møte helsetjenesten, sier Herlofson.

Krevende å få en "kvinnesykdom"

Statistikk om sykefravær mener hun også er lite nyansert.

- Når vi ser på sykefraværsstatistikken, ser vi at det i gjennomsnitt er høyere sykefravær hos kvinner. Da sier man gjerne at man vil ha sykefraværet hos kvinner ned til samme nivå som sykefraværet hos menn er i dag. Vår opplevelse er at det ikke tas hensyn til at kvinner lever et annet liv enn menn. Kvinner har et livsløp med menstruasjon hver måned fra hun er 14 år til hun kommer i overgangsalderen. Kvinner føder barn og ammer. Dette er biologiske forskjeller som det bør tas hensyn til. Kvinner rammes også langt oftere av vold i nære relasjoner, noe som vi vet medfører betydelig sykefravær. Debatten er lite nyansert med tanke på hvem som får definisjonsmakten på hva som er riktig nivå av sykefravær, sier Herlofson.

- Kvinner lever et annet liv enn menn

Ifølge en spørreundersøkelse publisert av National pain report i 2014

 har en betydelig andel av kvinner som får behandling for kroniske smerter, fått høre følgende:

Smerter er bare noe du innbiller deg (44,8 prosent)

Du ser bra ut, så du føler deg nok bedre (51,4 prosent)

Du må lære deg å leve med smertene (75,1 prosent)

- Det underbygger litt av deg jeg sa, at kvinner opplever at de må ta seg sammen før de går til fastlegen. De opplever at sykdommen blir bagatellisert og blir forklart med at det er psykosomatisk. Jeg tenker også at kunnskap om smerte knyttet til kjønn er for lav. Det er et paradoks at kvinner lever lengre enn menn, men at de også har mer sykefravær og bruker primærhelsetjenesten mer, sier Herlofson.

Opplever at sykdommen blir bagatellisert

Enkelte typer psykisk sykdom rammer også flere kvinner.

- Angst og depresjon rammer oftere kvinner enn menn. Minoritetskvinner har sine spesifikke helseutfordringer. Ungdom svarer selv at de er mindre kriminelle enn før, mer sammen med familien sin, de bruker mindre rus, og de er flinkere på skolen, men den psykiske helsen deres er dårligere enn før. Dette er en folkehelseutfordring som burde blitt viet mye mer oppmerksomhet. Er lite oppmerksomhet knyttet til dette fordi det rammer jenter oftere enn gutter? Vold i nære relasjoner og voldtekt rammer også i hovedsak kvinner. Likevel er det ingen innsats for å bekjempe vold i nære relasjoner og voldtekt, som samsvarer med tapene det gir i samfunnet. Da må man spørre om dette ville vært annerledes, dersom slik vold i hovedsak rammet menn, og ikke kvinner, sier Herlofson.