Hopp til innhold
NHI.no
  • Quiz
  • Utfordringer i livets første fase - quiz
Annonse
Quiz

Quiz: Utfordringer i livets første fase

Fødselen er en traumatisk opplevelse vi alle har vært gjennom. Det er uenighet om hvor dype spor denne hendelsen setter, men det er uansett en gevinst i å gjøre traumet minst mulig. Her kommer noen utfordringer vi kan møte i første fase i livet.

Nyfødt.jpg
[imported]

Tor André Johannessen, lege

Sist oppdatert:

1. sep. 2016

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

LENKESAMLING

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du finne utdypende informasjon vedrørende spørsmålet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

  • Ca. 5
  • Ca. 50
  • Ca. 500
  • Ca. 5000

Føllings sykdom (PKU) er en medfødt tilstand som skyldes en genfeil. Genfeilen forårsaker en enzymsvikt i leveren. Det aktuelle enzymet har som oppgave å fjerne aminosyren fenylalanin fra blodbanen, men når enzymet ikke gjør jobben vil det etterhvert føre til skadelige opphopninger av aminosyren i kroppen. I mors mage filtrerer hun ut overskuddet av fenylalanin, og opphopningen starter derfor først når barnet blir født. Dersom tiltak settes i gang før 6 ukers alder kan man unngå avleiringer. Ubehandlet gir Føllings sydkom avleiringer i hjernen (og andre steder), og forårsaker bl.a. mental retardasjon. I Norge fødes det 4-5 barn med Føllings sykdom hvert år, men alle nyfødte kontrolleres med en blodprøve som vil avsløre denne og mange andre sykdommer. Får barnet påvist tilstanden tidlig, og blir gitt riktig behandling (fenylalanin-redusert kost) vil barnet kunne utvikle seg normalt.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

  • Misfarging av fostervannet
  • Nedbrytning av røde blodceller
  • Umodne nyrer
  • Skader i et fargepigment i huden (melanin)

Gulsott hos nyfødte gir gulfarging av hud og hviten på øynene (sklera). Dette skyldes økte mengder av fargestoffet bilirubin i blodet. Den økte bilirubinmengden er som regel en følge av at det nyfødte barnet har svært høy blodprosent (mange røde blodceller). Disse blodcellene har kortere levetid enn de barnet prodserer etter fødselen. Når de brytes ned blir det frigitt et "avfallsprodukt" - fargestoffet bilirubin. Gulsott opptrer vanligvis 2-4 dager etter fødselen, og forsvinner i løpet av de neste 1-2 ukene. Normal gulsott trenger ikke behandling, men unntaksvis kan konsentrasjonen av bilirubin i blodet bli så høy at barnet kan utvikle hjerneskade om det ikke får behandling. Som regel er lysbehandling tilstrekkelig (bildet), en skånsom behandling med få bivirkninger. Av og til kan det være andre årsakter til gulsott blant babyer, men lysbehandlingen er den samme.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

  • 2 uker etter fødselen
  • 6 uker etter fødselen
  • 12 uker etter fødselen
  • Gråten eskalerer som regel fram til 10-12 års alderen

Spedbarnskolikk kjennetegnes av periodevis skriking hos et ellers friskt barn med normal vektøkning. Skrikingen kan vare opptil flere timer hver dag flere dager i uken, og i flere uker. Diagnosen stilles vanligvis bare hos barn som er mindre enn 3 måneder gamle ("3-måneders kolikk"). Tilstanden starter 2-4 uker etter fødselen, og symptomene når ofte en topp 6 uker etter fødselen. Kolikken kommer som regel om kvelden. Kolikkbarn skriker 2-7 timer om dagen, mens andre barn vanligvis skriker ca. 2 timer per dag. Utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping og forstyrret søvn er vanlig ved spedbarnskolikk. I lenken over kan du lese noen råd mot plagene.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

  • Manglende rutiner
  • Forstyrret nattesøvn
  • Flaskeernæring
  • For lite tran

Flaskeernærte spedbarn lider oftere av forstoppelse fordi morsmelkerstatningen kan være vanskeligere for barnet å fordøye. Et spedbarn som bare får morsmelkerstatning, har vanligvis færre tarmtømninger enn et brysternært barn. Avføringen deres blir tykkere og har en annen, mer grønnaktig farge. Det er også vanlig at spedbarn får litt treg mage i den perioden man innfører annen mat, slik som grøt eller velling.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

  • Etter ca. 2-4 månder
  • Etter ca. 6-12 månder
  • Etter ca. 2-4 år
  • Etter ca. 4-6 år

Et hemangiom er en type fødselsmerke som oppstår fra blodåreceller. Ofte har hemangiomet utseende av et jordbær. Hemangiom starter som en liten forandring i hudoverflaten. Deretter vokser det raskt det første halve leveåret, noen ganger frem mot 1-årsalderen. Den raske veksten kan virke foruroligende og skremmende, men et hemangiom er ingen kreftsykdom. Ved ½ til 1 årsalderen stanser vanligvis veksten, og hemangiomet går inn i en hvilefase. Noen ganger varer hvilefasen bare noen måneder, andre ganger i flere år. Omkring 1-årsalderen starter vanligvis tilbakedannelsen av hemangiomet, og det vil til slutt forsvinne. Det tar som regel fra 2 til 10 år før hemangiomet er borte.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

  • RS-virus
  • Affektkramper
  • Kikhoste
  • Epilepsi

Affektkramper er en godartet, tilbakevendende tilstand hvor sinne eller smerter fører til skriking som ender med at barnet slutter å puste og blir "borte" noen sekunder. Affektkramper er en av de hyppigste ikke-epileptiske anfallsformer i tidlig barnealder. Anfallene kan oppleves som skremmende og en belastning for foreldre, det er nærliggende å tro at barnet er dødt eller døende. Affektkramper forekommer hos 3-4% av alle småbarn. Anfallene debuterer hyppigst i 6-18-måneders alder og alltid før 2-årsalderen. Slike anfall sees oftest i 1-2 årsalderen, og forsvinner nesten alltid av seg selv før skolealderen. Det er ingen kjønnsforskjell.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

  • Nesten ingen (ca. 0,1 %)
  • Under 1 %
  • I overkant av 2 %
  • Fortsatt mer enn 3 %

Retinerte testikler betegner en tilstand hvor testiklene (steinene i pungen) ikke har kommet ned i pungen. Testiklene dannes i fosterlivet like under fosterets nyrer. Tilsvarende dannes jentenes eggstokker på samme sted. Under fosterlivet vandrer testiklene fra magen og ned i pungen. Denne "vandringen" blir ikke fullført hos alle, slik at en eller begge testiklene ikke når frem til pungen. Hos disse guttebarna befinner testikkelen(e) seg et sted på "veien" fra magen til pungen. Vanligvis er det foreldrene eller legen / helsesøster som oppdager manglende testikler på den ene eller begge sider av pungen. Hos 3-4% av de nyfødte kan man ikke kjenne testiklene i pungen, men hos 3 av 4 av disse vil dette rette seg selv i løpet av første leveår. Om testiklene ikke er nede ved 6 måneders alder, bør gutten henvises til oppfølging og evt. kirurgi.

Annonse

Ta flere quizer