Quiz: Syk av vann

LENKESAMLING

7 sp m

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Ca. 400 millioner
• Nesten 1 milliard
• I overkant av 2 milliarder

FN har beregnet at om lag 880 millioner mennesker mangler tilgang på trygt drikkevann, og at 2,7 milliarder mennesker ikke har tilfredsstillende sanitære forhold. WHO anslår at ett av tre sykdomstilfeller i verden skyldes dårlige miljøforhold, spesielt forurenset vann. Vårt daglige væsketap må erstattes med tilførsel av ny væske, og fra et helsemessig synspunkt er det ønskelig at det meste erstattes med rent drikkevann og ikke av andre mer usunne drikkevarer. Vannet bidrar til å holde våre slimhinner fuktige og vår hud smidig og sunn. Vannet bidrar til å løse viktige næringsmidler slik at vi kan nytte oss av dem, og vann er nødvendig som transportmedium både inne i kroppen og når vi trenger å skille slaggstoff ut av kroppen. Tilstrekkelig væske er også nødvendig for god temperaturregulering av kroppen, smøring av ledd og for å unngå forstoppelse. Vi taper minimum 2-2,5 liter væske hvert døgn, mye forsvinner bl.a. ut med pusten. Dette tapet må vi erstatte, og det gjør vi først og fremst gjennom drikke.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Malaria
• Musesyke
• Harepest
• Giardiasis

Harepest, også kalt tularemi, gir vanligvis et forholdsvis mildt sykdomsbilde hos mennesker. Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet. Den europeiske varianten av tularemi er ikke regnet å være dødelig, i motsetning til den amerikanske hvor dødeligheten ubehandlet kan være opp til 20 %. Å drikke vann direkte fra naturen er noe mange nordmenn tar for gitt, men utenfor våre landegrenser er risikoen for å bli syk så mye større at man bør unngå det. Harepest er en sykdom som kan smitte via drikkevann. Særlig i områder med mye lemen er smittefaren stor, men også hare og bever kan spre smitten. Smågnagerene dør ikke nødvendigvis av tularemi, men kan leve lenge som smittebærere. Derimot er harepest 100% dødelig for harer etter kun 2-5 dagers sykdom. Harer som går tregt i los, eller som blir fanget av hund, bør man holde seg langt unna. Skjer det er sjansen stor for at haren var syk, og utgjør en stor smittefare for jegeren og jegerens familie. Det er viktig å sjekke for døde dyr eller rester av kadavre i brønn eller andre urensede vannkilder. Finner man slike rester må disse fjernes og brønnen desinfiseres. Vann er trygt å drikke om man koker det i fem minutter.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• At dyr o.l. ikke har funnet veien ned i vannet
• At det ikke er tilsig av overflatevann ned i brønnen
• Endringer i smak eller andre kvaliteter til brønnvannet
• Alle alternativene over tilsier koking av vannet inntil du får analysert det

Det er som regel uproblematisk å drikke brønnvann i Norge om du tar de rette forhåndsreglene. Du bør være oppmerksom på endringer i vannkvalitet, smak eller lukt. Sørg for god drenering rundt brønnen og før jevnlig tilsyn med den. Sjekk at brønntopper og lokk er hele og tette, at det ikke ligger noe nede i brønnen. Kontroller at det ikke har skjedd noe i nærheten som kan forurense vannet.Godt brønnvann er filtrert gjennom flere meter med jord og stein. Særlig om våren kan det være et problem at overflatevann (smeltevann) finner veien inn i brønnen ovenfra, uten å bli filtrert. Er du usikker på kvaliteten på brønnvann bør du få dette kontrollert, i mellomtiden bør du koke vannet. Koking i 5 minutter vil ødelegge alt av mikroorganismer som kan gjøre deg syk. Så lenge kokt vann ikke er i kontakt med nye forurensningskilder er det rent, og kan godt stå noen dager. Med mindre vann er tappet under særlig sanitære forhold (som hos flaskevannleverandører o.l.) bør vann oppfattes som ferskvare. Selv flaskevann som har stått lenge etter åpning bør man være litt skeptisk til.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• At det er kommet urin i drikkevannet
• At vannet inneholder smittestoffer fra mennesker/dyrs tarmkanal
• At det er kommet fekotius i vannet
• At det er oppblomstring av alger i vannet

De hyppigst forekommende sykdommer ved smitte via drikkevann er forskjellige former for mage-tarminfeksjoner. De fleste drikkevannsbårne sykdomstilfellene skyldes norovirus. Utbrudd som skyldes bakterien Campylobacter er også vanlig. I tarmen finnes en rekke ulike bakterier, de er nødvendig om tarmen skal fungere normalt. E. coli er en av de vanligste av bakteriene som er å finne i tykktarmen (når denne bakterien lager sykdom, så er det fordi den har flyttet seg til en del av kroppen hvorden ikke skal være - f.eks. til urinblæren). Laboratorier som analyserer vann vil lete etter nettopp den bakterien. Påvisning av denne bakterien brukes som en indikator på at avføring fra dyr eller mennesker (fekal forurensning) har forurenset drikkevannet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• 50 grader
• 60 grader
• 70 grader
• 80 grader

Legionærsykdom, legionella, er en infeksjonssykdom som smitter ved innånding av fine, svevende vanndråper forurenset med legionella-bakterien. Sykdommen smitter ikke fra menneske til menneske, og faren for å bli smittet med bakterien er liten for de fleste av oss. Det er særlig de med nedsatt immunforsvar som risikerer å bli syk, slik som eldre og røykere. Blir man først syk av legionella-bakterien kan det gi en alvorlig lungebetennelse som krever behandling. En mildere variant av sykdommen kalles pontiac-feber og forårsaker influensalignende symptomer. Smittekilden er som regel innretninger som gjør væske luftbåren. Kjøletårn, gassvaskeanlegg, boblebad eller vindusspylevæske fra bil kan spre smitte, men den vanligste smittekilden er sannsynligvis dusjen hjemme. Bakterien trives best i stillestående eller saktestrømmende vann som er mellom 20 og 50 grader. Med tanke på legionella anbefales det at man holder temperaturen i varmtvannsberederen over 70°C, og minst 60°C på tappepunktet. Man anbefaler også gjennomspyling av dusjen med 70° vann i 5 minutter 4 ganger i året. OBS! Med så varmt vann i kranen vil det være en skoldefare, noen man må være særlig oppmerksom på om man har små barn i huset!

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Giardiasis (Giardia lamblia)
• Amøbiasis (Entamoeba histolytika)
• Schistosomiasis (Schistosoma haematobium)
• Askariasis (Ascaris lumbricoides)

Giardiasis (infeksjon med Giardia lamblia) er de senere år blant de vanligste årsaker til vannbårne utbrudd av diaresykdom i industrialiserte land. Den regnes som den hyppigst forekommende tarmprotozo (en éncellet organisme/parasitt) hos mennesket. På verdensbasis smittes ca. 1/2 million mennesker årlig, mens ca. 200 millioner bærer på smitten - særlig i u-land er det vanlig å bære smitten uten å selv å bli syk. Første dokumenterte vannbårne utbrudd i Norge var i Bergen 2004. Der ble flere tusen personer syke etter at en drikkevannskilde ble forurenset med kloakk. Vanligvis ser vi årlig rundt 300 tilfeller i Norge, de fleste er smittet på ferie i utlandet. Sjansen er størst for smitte i Asia, men smitte forekommer i alle verdensdeler. St. Petersburg er berømt (!) for sin giardiasis forekomst, noe som antas å ha sammenheng med forbindelser mellom vann og kloakkforsyningen etter bombing under krigen. Omkring halvparten blir kvitt infeksjonen uten å vite at den var der. Blir man syk presenterer ofte infeksjonen seg som vanntynn diaré (særlig i starten), magesmerter og luftplager, kvalme, diare og illeluktende avføring.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Omgangssyke
• Samonellainfeksjon
• Kolera
• Yersiniainfeksjon

I Syd-Asia, og særlig i regionen rundt Ganges-deltaet, opptrer kolera regelmessig. Bakterien Vibrio Cholerae forårsaker diaré-sykdommen, og den har desverre en egen evne til å dukke opp under tilstander der store menneskemengder er samlet på små steder, typisk i flyktningeleirer, under kriger og ved natur-/sultkatastrofer.Drikker man vann infisert med kolera-bakterien kan dette,i løpet av noen dager, føre til en voldsom diaré (kan være mer enn 15 liter per døgn!). Om det ikke kompenseres for et slikt væsketap kan man dø i løpet av timer. Det er heldigvis langt fra alle som blir syke om de får smitten i seg. De aller fleste som blir smittet med kolera utvikler ingen eller forholdsvis lett sykdom. Væskebehandling er den viktigste delen av behandlingen, men siden det er viktig å vite hvor mye væske som skal erstattes benyttes "kolerasenger" (hull i midten og bøtte under). Det finnes vaksine mot sykdommen som anbefales om man skal reise til land hvor kolera opptrer regelmessig, men det viktigste er god drikkevannshygiene (koking/kloring av vann), unngå skalldyr eller salater, vask frukt og grønnsaker (som ikke skrelles) med desinfisert vann og bad bare i klorerte bassenger.

Ta flere quizer