Quiz: Pest og svartedauden

LENKESAMLING

• Pest

Ta flere quizer

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• En svært dødelig infeksjonssykdom
• En svært smittsom infeksjonssykdom
• En infeksjon som rammer store deler av verden
• En farsott som følger Sult etter svikt i Markens grøde

Knut Hamsun har spredd sine verker over det meste av verden, men han er ikke skyld i noen pandemi. En epidemi kalles pandemi når en smittsom sykdom rammer svært mange mennesker, og hvor smitten brer seg ut over et stort område - gjerne flere verdensdeler. Svært smittsomme sykdommer er de som lettest forårsaker pandemier, men at sykdommen smitter lett er ikke nok. Hvordan sykdom smitter er også viktig. Tropiske sykdommer rammer i liten grad i nord, dette kan være fordi sykdommen er avhengig av spesifikke vektorer (smittespredende vesen). Disse finnes ikke nødvendigvis i alle deler av verden. Typiske vektorer er gnagere, midd eller insekter. Malaria spres f.eks. av mygg som ikke overlever i et norsk klima. Når det gjelder svartedauen var det rotter som spredde sykdommen, men det var lopper som overførte smitten fra rotter til mennesker. Pest er en ganske unik sykdom ved at den kan smitte til mennesker, og mellom mennesker, på en rekke ulike måter.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• På 900-tallet
• På 1100-tallet
• På 1300-tallet
• På 1600 tallet

Skal tro om Svartedauen er en rød tråd i Knut Hamsuns mest kjente verk? I alle fall tror man at pestepidemien som ble til Svartedauen kom som følge av en rekke naturkatastrofer og sykdomsutbrudd, dette gav svikt i avlinger ("Markens grøde") og førte til til hungersnød ("Sult") i Yuan-dynastiets Kina i 1331. Snart etter kunne man antagelig tale om dødbringende pest som herjet området. Pestens herjinger i Kina og Sentralasia på 1300-tallet kan ha kostet rundt 25 millioner mennesker livet allerede før Svartedauden gjorde sin debut i Konstantinopel i 1347 (en PANdemi). Til Norge kom pesten trolig i 1348/1349 (det er sannsynlig at pesten kom inn til Norge via flere ulike veier).

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Septisk pest
• Sublingual pest
• Pneumonisk pest
• Bubonisk pest

Pest kan nok også ramme under tungen, men sublingual pest hører ikke hjemme i den vanlige inndelingen av pest. Bubonisk pest er det som også kalles byllepest. Pneumonisk pest er lungepest - det innebærer at bakterien som forårsaker pest ("Yersinia pestis") forårsaker lungebetennelse. Septisk pest er når bakterien har funnet veien inn i blodbanen. Får sykdommen gå sin gang er pest en svært dødelig sykdom i alle sine varianter, men ved rask og riktig behandling overlever 19 av 20. De som overlever vil i ettertid være immun mot sykdommen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Septisk pest
• Pneumonisk pest
• Sublingual pest
• Bubonisk pest

Om du først svarte sublingual pest på dette spørsmålet må du sitte igjen, ut på gangen med deg! Bubonisk pest eller byllepest er den vanligste varianten av sykdommen. Allerede én dag etter smitte kan pest gi sykdom (som regel tar det noen dager). Den typiske utviklingen av byllepest er hurtig innsettende høy feber, mental forvirring, utilpasshet, hurtig hjerterytme, intens hodepine og kraftige muskelsmerter. Det kan også oppstå uttalt utmattelse, svakhet, magesmerter og/eller diaré. Smertefulle, hovne lymfeknuter ("buboes") oppstår, vanligvis i lysken, under armene og på halsen. Disse byllene kan sprekke og tømme seg. Det er ikke uvanlig at sykdommen utvikler seg over i de andre variantene, og gir lungebetennelse eller blodforgiftning.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• 783
• 30.128
• 255.274
• Nesten to millioner

I 2013 ble det rapportert om 783 tilfeller på verdensbasis, av disse døde 126. Sporadiske tilfeller av sykdommen kan forekomme nesten hvor som helst på kloden. Sjansen er i dag størst for å støte på sykdommen på Madagaskar, Den demokratiske republikken Kongo eller i Peru. Pest-bakterien er hardfør og har evnen til å tilpasse seg en rekke forhold, sykdomsbildet varierer og pest er en sjelden sykdom i dag. Slike forhold gjør at diagnosen pest kan være vanskelig å stille. Et eksempel på dette er en liten pest-epidemi som pågikk i staten New-Mexico i USA på 1960-tallet. Det var sju pasienter som ble behandlet for pest i sykehus i denne forbindelse, men det var bare én av disse som fikk diagnosen ved innleggelse. Blindtarmsbetennelse, hjernehinnebetennelse og streptokokkinfeksjon er blant diagnosene disse pasientene først fikk. Det er derfor ikke urimelig å tro at pest er mer utbredt enn først antatt.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• God idé!
• Det blir for dyrt
• Vaksinen er ikke god nok
• Det lar seg ikke gjøre

Denne sykdommen kan vi bare holde i sjakk, vi klarer ikke utrydde den. En forutsetning for å kunne utrydde sykdom er at den bare rammer mennesker. En rekke dyr kan bære på pest, og ikke alle dyr rammes like hardt av sykdommen som oss mennesker. Siden de ikke nødvendigvis dør av sykdommen kan de spre smitte over lang tid. Vi kan ikke heller ikke behandle alle dyr med pest, så smitten vil alltid være der. Vaksinen mot pest er heller ikke veldig god, og det er bare gjennom en effektiv vaksine at vi har vært i stand til å utrydde sykdom. Heldigvis har vi medisiner som vil kurere sykdommen om de blir gitt i tide. Derfor må pestsykdommen gjennomgå omfattende endringer om den igjen skal kunne ramme vår del av verden hardt, og det er ingen ting som tyder på at dette er i ferd med å skje.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Pestsyke sjømenn
• Korsfarere
• En pestsyk mongolsk hær
• Afrikanske stammekrigere

Pestutbruddet vi nå kjenner som svartedauen startet i Asia, og fulgte nok kamelkaravaner til Europa. Her ble pest først registrert i handelshavnen Kaffa på Krim i 1347. Der skal visstnok en beleirende mongolsk hær ha vært herjet av pesten, men de brukte den også som våpen. De skal ha katapultert smittede lik over bymurene for å spre smitten til innbyggerne. Derifra spredde smitten seg raskt innad i Europa. Italia ble rammet kort tid etter dette, og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa, det nordlige Afrika og Midtøsten i løpet av 1348. En utbredt oppfatning er at epidemien kom med et handelsskip fra England til Bergen i 1349, men det er mye som tyder på at det var små utbrudd på østlandet allerede før den tid. Polen og Island ble stort sett spart fra pesten. Polen stengte grensene sine, Island ble delvis spart da mannskap med smitte stort sett døde før de kom fram. Vi har hatt mindre epidemier med pest her i landet også etter Svartedauen. Den siste større pestepidemien i Norge var i 1654.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

• Paracet og rikelig med drikke
• Antiviral behandling ("Relenza" eller "Tamiflu)
• Penicillin (antibiotika)
• Tetracyclin eller kinoloner (antibiotika)

Bakterien Yersinia Pestis kan bekjempes ved hjelp av antibiotika. Det er flere typer antibiotika som er effektive mot pest, og det vanlige er at man gjennom prøver finner fram til den typen antibiotika som virker best. Kinoloner og tetracyclin er antibiotikavarianter som dreper bakterien, men vanlig penicillin vil ikke klare oppgaven. Mistenker man pest er det viktig at behandlingen starter så raskt som mulig, helst mindre enn 15 timer etter at symptomene har meldt seg.

WARNING: No parser found for HTML node /div[10]/h3[1]/caption[1]

• Influensa
• Ebola
• Dengue-feber
• Aids

Ebola virus er et enkel-trådet RNA-virus, og tilhører gruppen filovirus. Dette er en annen kandidat som er foreslått som årsak til Svartedauen. Den klart mest utbredte teorien er at det var pest som forårsaket Svartedauen. Yersinia pestis hardføre egenskaper og evne til å gi mange ulike sykdomsbilder gir god støtte til denne teorien.