Hopp til innhold
NHI.no
  • Quiz
  • Stamceller - quiz
Annonse
Quiz

Quiz: Stamceller

Det pågår svært mye forskning på stamceller, med god grunn. Dette er kanskje det mest fasinerende og løfterike området innenfor medisinen i dag, men forskningen genererer fortsatt vel så mange nye spørsmål som svar.

forskning
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tor André Johannessen, lege

Sist oppdatert:

8. apr. 2014

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

LENKESAMLING

Her er 8 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

  • En blodcelle med svært vidtfavnede egenskaper
  • Opphavet til bladcellene
  • En umoden celle som kan utvikles til ulike spesialiserte celler
  • Celler som kan reparere skadede celler

Det som skiller stamceller fra andre celler i kroppen er at de har et potensial til å utføre ulike funksjoner. De har evnen til å lage mange ulike typer celler og vev som finnes i kroppen. Tenk deg at du skal foreta reparasjoner i hjemmet ditt, og du har et stoff som du kan forvandle til de ulike materialer du trenger - fra tepper til maling til takplater. Stamceller kan på samme måte være verdifulle når det gjelder reparasjoner av ulike deler av kroppen din. Denne enestående egenskapen betyr at disse cellene, dersom man har kontroll over dem, i fremtiden kan brukes til å behandle en lang rekke tilstander - fra skallethet til ryggmargsskader - ved å erstatte skadete eller syke celler.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

  • At alle stamceller er helt lik
  • At stamcellene ikke har utviklet en bestemt funksjon
  • At stamcellene kan utvikle seg i ulikt tempo
  • At stamceller mangler differens-organellen

Differensieringen av stamceller sier noe om hvor spesialisert cellen er. Som udifferensierte celler har ikke stamceller noen bestemt funksjon - i motsetning til de cellene hos et ferdig utviklet individ. I stedet er stamceller å betrakte som nøytrale observatører som venter på å bli aktivisert. Selv om de er udifferensierte, kan de gi opphav til celler med spesialiserte funksjoner. Eksempler på dette er muskelceller eller blodceller med sine spesielle oppgaver. Det finnes stamceller med ulike differensieringsgrader, jo mer differensiert de er, jo færre celletyper kan de utvikles til.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

  • Multipotente
  • Oligopotente
  • Pluripotente
  • Totipotente

Alle begrepene over kan brukes om stamceller, og jo lengre ned du kommer i alternativene, jo videre er potensialet for disse cellene. Stamceller som kan bli til hva som helst (minst differensiert) kalles totipotente stamceller, de stamcellene som kun kan bli til en bestemt cellerekke (mest spesialiserte) kalles "multipotente". Differensieringsgraden sier altså noe om hvilke bruksområder stamcellen kan ha, jo mindre diferensiert den er, jo større er bruksområdet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

  • Pluripotente stamceller finnes bare hos gutte-anlegg
  • Pluripotente stamceller finnes bare hos jente-anlegg
  • Pluripotente stamceller kan ikke brukes til å skape nytt liv
  • Pluripotente stamceller kan brukes til å skape nytt liv

I de tidlige stadiene etter befruktningen, like etter at sædcellen og egget smelter sammen og begynner å dele seg, er stamcellene totipotente. Det betyr at disse cellene kan danne enhver type celle, inklusive dem som er nødvendige for at embryo skal utvikle seg til et menneske. Noen dager etter befruktningen blir de totipotente stamcellene til pluripotente stamceller. Slike celler kan danne en hvilken som helst celle som finnes hos voksne, noe som gjør dem meget anvendelige. Til forskjell fra totipotente stamceller kan de ikke bli til celler som er nødvendige for at et embryo skal kunne utvikle seg til et menneske. Forvirrende mange ulike ord blir brukt for å skille mellom differensieringsgradene til stamceller (omni-, toti-, pluri-, oligo- multi-potent osv.)

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

  • Levertransplantasjon
  • Beinmargstransplantasjon
  • Ryggmargstransplantasjon
  • Nyre regenerasjon

Også stamceller fra voksne (eller barn) kan brukes i behandling, men disse cellene er multipotente. Dette innebærer at cellene er mer differensiert - de har ikke samme mulighet til å utvikle seg til alle typer celler, men de kan f.eks. utvikle seg til alle former for blodceller. Beinmargstransplantasjoner er et eksempel på dette. Beinmarg inneholder bloddannende stamceller. Disse cellene produserer røde blodceller, hvite blodceller og blodplater. Beinmarg og stamcelletransplantater er nyttige i behandlingen av visse krefttyper, som leukemi og lymfom, og noen ikke-kreft tilstander. Det fine med slike multipotente stamceller er at de vet hvor de hører hjemme. Beinmargstransplantat er en væske, og når denne sprøytes inn i mottakerens blod finner de riktige cellene selv veien til beinmargen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

  • En ubefruktet eggcelle
  • Hjerneanlegget til et foster
  • Et sauefoster
  • Forstadiet til et foster

Et embyo er et fosteranlegg. Et menneske-anlegg i mors mage heter først et foster fra uke 9, før den tid kalles det fremtidige barnet for et embryo. De mest lovende stamcellene tas fra befruktede egg 4-6 dager etter befruktning og kalles embyonale stamceller (de er egentlig hentet fra en såkalt blastocyst - forstadiet til et embryo). Disse er de mest udifferensierte stamcellene, og de har et potensial til å utvikle seg til et menneskebarn i seg selv. Slike stamceller kalles totipotente, og det var slike celler hentet fra sau som gav opphavet til "Dolly", den klonede sauen. Den etiske debatten rundt stamcelleforskning er knyttet til uthentingen av stamceller fra blastocysten. I det øyeblikket stamcellene er hentet ut slukkes det potensialet for liv blastocysten bar på. Samtidig kan stamcellen som er hentet ut være opphav til mange millioner stamceller som kan brukes i forskning eller i behandling.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

  • Stamceller kan erstatte syke celler
  • Stamceller kan brukes til å utvikle nytt vev
  • Stamceller kan bidra til å utvikle nye medisiner
  • Stamceller kan lære oss om kreft og fødselsdefekter

Alle alternativene er korrekte. Dersom vi lærer å styre stamcellene, kan de forhåpentligvis brukes til å behandle hvilken som helst sykdom eller tilstand ved å erstatte de syke cellene. Personer med diabetes type 1 har mistet cellene som produserer hormonet insulin. Kanskje kan stamceller produsere nye, friske, insulinproduserende celler som sprøytes inn i diabetikeren for så å danne nytt, insulinproduserende vev? Vi tror også at stamceller kan brukes til å lage et helt nytt organ. Dette kan således bli et alternativ for de mennesker som venter på organtransplantater, men der tilgangen på slike organer er liten. Stamceller kan også hjelpe oss i utprøvingen av nye medisiner (vi kan prøve ut medisinene på stamceller framfor dyremodeller), og forskning på stamceller kan hjelpe oss å forstå kreft og fødselsdefekter bedre.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

  • Alle celler i kroppen har et potensiale for å bli stamceller
  • Stamceller fra bl.a. planter kan omdannes til menneskeceller
  • Alle organ kan omstille seg til kun å bestå av stamceller
  • Digitalt framstilte stamceller skal kunne skrives ut med 3-D printer

Ny forskning påstår at modne, spesialiserte celler - f.eks. en muskelcelle - kan nullstilles ved å utsettes for en høy grad av stress, og på denne måten få egenskaper som en stamcelle. Dessverre er det mye som tyder på at dette er forskningsjuks . Et av de største ankepunktene ved stamcelleforskning er etikken knyttet til den, særlig i de tilfeller hvor forskningen foregår på stamceller fra embryo. Om vi kunne nullstille våre egne celler, ville det løse mange etiske dilemma. Var dette sant, ville det gitt oss lett tilgang til ubegrensede mengder stamceller - og samtidig fjerne det økonomiske perspektivet (tilgangen til stamceller er kostbar). Forskningen på stamceller fortsetter, og fremtiden og først og fremst fylt med fremskritt - og dessverre ett og annet tilbakeslag.

Stamcelleforskningen er fortsatt på et tidlig stadium. En av forskningens viktigste oppgaver er også å avdekke skadelige effekter av behandling, og det tar som regel lengre tid å avdekke bivirkningene enn virkningene. Vi vet fortsatt alt for lite om de potensielt skadelige effektene av stamcellebehandling.

Annonse

Ta flere quizer