Quiz: Sol og solskader

LENKESAMLING

• Vitamin D-mangel
• Solstråler og solkrem
• Medikamentelle utslett
• Solforbrenning og soleksem
• Type 1-diabetes
• Hjertesvikt
• Psoriasis
• Lavt stoffskifte
• Porfyri
• Solstikk

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du finne utdypende informasjon vedrørende spørsmålet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Ja, dess mer sol, jo bedre
• Ja, så lenge du unngår å bli solbrent
• Så lenge du unngår solarium
• Nei, høy solfaktor og tildekking er påkrevd

D-vitaminet og dets effekter har lenge vært undervurdert. Nå viser stadig flere studier at D-vitamin kan ha en forebyggende effekt på en rekke sykdommer, bl. a. beinskjørhet, kreft, hjerte-/karsykdom - ja, nok D-vitamin synes å få oss til å leve lengre. Den gunstige virkningen skyldes sannsynligvis at D-vitaminet er med på å bremse celledeling. Kreft kjennetegnes ved at cellene deler seg hele tiden, slik at svulsten vokser. En anbefaler nå større doser D-vitamin enn tidligere. Skal vi dekke dette gjennom mat, kan det bety 50-100 gram tran om dagen. Sol er vår viktigste D-vitaminkilde, og istedenfor å spise eller drikke store mengder tran hver dag, kan du sole deg i ettermiddagssol 20-40 minutter, to ganger i uken. En artikkel i Tidsskrift for den Norske Legeforening oppsummerte det slik: "Selv om flere av de 250 årlige dødsfallene av hudkreft i Norge skyldes overdreven soling, bør vi antagelig, i lys av alle positive virkninger av ultrafiolett stråling, revurdere vår restriktive holdning til sol og solariebruk".

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Ved sterk sol bør man unngå den når den står på det høyeste
• Man bør ikke sole seg med sminke på
• UVA-solarium gir et godt grunnlag som beskytter mot forbrenning
• Det er særlig viktig at barn beskyttes mot solforbrenning

Soler du deg for kraftig og uten beskyttelse risikerer du brannskader med blemmer, feberfrysninger og temperaturstigning. På lang sikt kan overdreven soling gi deg grove rynker, rød og flasset hud, skjemmende pigmentflekker og hudkreft. Sollys inneholder stråling av typen UVA og UVB. Det er først og fremst UVB som gir solforbrenning. UVB fører også til en gradvis fortykkelse av huden som beskytter mot forbrenning. En del solarier gir bare UVA-stråling og brunfarge uten fortykkelse av huden. Brunfarge oppnådd i UVA-solarier gir derfor dårlig beskyttelse mot solstråling. Den beste måten å redusere UVB-bestrålingen på er ved å unngå å oppholde seg i sola i timene før og etter det tidspunktet sola står høyest, klokka 13 ved sommertid. Du bør ikke sole deg med sminke, dette kan føre til uheldige reaksjoner i huden. Parfyme kan gi rød, irritert hud og varige pigmentflekker. Det er spesielt viktig å beskytte barn og ungdom, risikoen for hudkreft øker for hver gang du blir solbrent, men denne risikoen øker mest om man blir solbrent tidlig i livet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Midler mot lavt stoffskifte
• Antibiotika
• Vanndrivende midler
• Midler mot diabetes type II

Inntak av enkelte legemidler kan medføre uønskede hudreaksjoner hvis du utsetter deg for sterk sol. Disse bivirkningene betegnes som fotosensibilisering, det vil si at legemidlet gjør huden din ekstra følsom for sollys. Selv om det er mange legemidler som kan være fotosensibiliserende, er det til vanlig et begrenset antall legemidler som kan volde problemer. Det dreier seg i første rekke om en del antibiotika (tetasyklin, doksysyklin, ciprofloksacin, ofloksacin, sulfametoksazol), midler mot diabetes (glibenklamid, glipizid), et allergimiddel (prometazin), vanndrivende midler (tiazider, furosemid), et antidepressivum (doksepin), og noen betennelsesdempende midler (ketoprofen (også når påført som gel) naproksen, piroksikam). Apotek eller lege vil kunne fortelle deg om du trenger å bekymre deg for dine medisiner, om du skulle bli i tvil.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Et eksem som særlig rammer ører og nese
• Utslett på grunn av kombinasjon sol/visse legemidler
• Kløende, røde prikker/blemmer på huden etter soling
• Eksem som særlig rammer der hud ligger tett mot hud

Noen mennesker får soleksem under soling. Dette menes å være en allergisk reaksjon, men det er uvisst hva som utløser denne effekten. Soleksem ses oftere hos kvinner enn hos menn. Eksemet dukker opp etter det første møtet med solen om våren eller om sommeren, og ses kun på den delen av huden som er blitt utsatt for solstråler. Eksemet kan se ut på mange forskjellige måter hos ulike personer, men oftest får man røde prikker og små blemmer samtidig som det klør kraftig.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Diabetes
• Psoriasis
• Lavt stoffskifte
• Kronisk utmattelsessyndrom

De fleste vet å nyte sol og sjø, og et varmt og deilig opphold ved sjøen gjør nok de fleste godt. Naturlig sol og saltvanns-/sjøbad har en særlig gunstig effekt for de fleste med hudsykdommen psoriasis. Kaldt, tørt vær virker negativt på tilstanden. Det er derfor fornuftig å velge solrike feriemål for pasienter med psoriasis, gjerne også vinterstid. Det er imidlertid viktig å unngå forbrenning, da dette kan gi forverring av plagene (Köbnerfenomenet). Noen få med psoriasis (ca 5%) får økte plager ved soling.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Akutt intermitterende porfyri
• Porfyria variegata
• Hereditær koproporfyri
• Porfyria cutanea tarda

Porfyrin er et kjemisk stoff som bl.a. trengs for å danne det oksygenbærende proteinet i de røde blodcellene våre (hemoglobin). Den vanligste formen for porfyri kalles porfyria cutanea tarda. Ved denne sykdommen lagres mye av overskuddet av porfyrinene i huden. Porfyrinene virker irriterende på huden og det medfører at det danner seg blemmer i huden. I tillegg kan porfyrinene lagre strålingsenergi (f.eks. sollys), og dette gjør irritasjonen i huden enda verre. Porfyri er en sjelden tilstand. Vi vet ikke akkurat hvor mange som har porfyri i Norge, men i andre land får ca. 1 av 200 000 innbyggere denne lidelsen. Her i Norge er det en opphopning av sykdommen blant mennesker fra Aust-Agder og i Junkerdalen i Salten.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Heteslag på grunn av solbestråling
• Små punktformede solutslett
• Ildflue-bitt
• En form for solforbrenning

Heteslag og solstikk er benevnelser som brukes om hverandre. Det er en tilstand med sterk økning av kroppstemperatur (kroppstemperatur over 40 grader). Stråling og fordampning er kroppens to viktigste mekanismer for å unngå overoppheting, men varme omgivelser og høy luftfuktighet kan sette kroppens temperaturregulering ut av spill (Blir utvendig temperatur høyere enn kroppstemperaturen mister man reguleringen gjennom stråling, og når luftfuktigheten er høy mister man reguleringen gjennom svette og fordampning. Kombinasjonen av sterk varme og utmattende fysisk aktivitet er særlig farlig, hvert år dør unge atleter som følge av dette. Det er ikke uvanlig at besvimelse er det første tegnet på et heteslag, og uten riktig og rask behandling er sjansen for død stor. I de varmere delene av verden er heteslag et velkjent fenomen, mens i Norge er sjansen for å rammes svært liten. Akklimatisering til nye temperaturforhold tar vanligvis fra noen få til 14 dager. Nordmenn som reiser til varmere strøk, og ikke er kjent med faren, er derfor ekstra utsatt. Du kan selv ta en rekke forhåndsregler for å unngå heteslag, disse kan du lese om her.

Ta flere quizer