Quiz: Hvorfor slutte å røyke?

LENKESAMLING

• Slutta.no
• Frisklivssentralen
• Røyk, snus og kreft
• WHO: Tobacco

Slutt!

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Ca. 2 minutter etter røyken stumpes
• Ca. 20 minutter etter røyken stumpes
• Ca. 2 timer etter røyken stumpes
• Ca. 1 dager etter røyken stumpes

Røyking skader kroppen. Både umiddelbart, men særlig på lang sikt. Derfor er det heller aldri for sent å slutte å røyke. Umiddelbare effekter av røyken omfatter stigning i puls og blodtrykk, noe som først og fremst skyldes at nikotin får blodårene til å trekke seg sammen. Dette gir nedsatt blodsirkulasjon, den effekten er kanskje lettest å merke på hender og føtter - de blir kalde og bleke. Denne effekten er borte etter ca. 20 minutter. Etter ett døgn uten røyk klarer blodet å transportere oksygen og karbondioksyd som før igjen, men fram til da er risikoen for hjerteinfarkt økt.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• 1 år
• 5 år
• 10 år
• 20 år

Det fremste trusselen mot helsen ved røyking er lungekreft. Få får denne svært alvorlige kreftformen uten å ha røykt. Dersom man har røykt regelmessig, tar det 10 år å redusere risikoen for lungekreft til det halve, og effekten vil så bare fortsette å avta. Etter 15 år med røykeslutt vil risikoen for lungekreft være nesten like liten som for en som aldri har røykt. Røyking påvirker også de fleste andre kreftformer negativt. En stor, europeisk studie anslår at årlig kunne over 4000 krefttilfeller i Norge vært unngått uten tobakk.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• 600 mennesker
• 6000 mennesker
• 60 000 mennesker
• 600 000 mennesker

Hvert eneste drag med røyk skader kroppen, men voksne som ønsker å røyke, kan ikke nektes å gjøre det. Det de ikke bør få lov til, er å skade andre. Får man en lusing, er det mange som vil knytte nevene og gå til motangrep. Passiv røyking er også en slags lusing, men å gå til direkte motangrep mot røykeren er ikke sosialt akseptert. Verdens helseorganisasjon angir at mer enn 1 av 100 som dør som følge av røyking, dør som følge av passiv røyking. I Norge snakker vi da om flere hundre mennesker hvert år. Ungdom som er utsatt for passiv røyking, er også 2,5 ganger så utsatt for selv å begynne og røyke. Tross røykelov og reduksjoner i antallet som røyker, er det fortsatt anslagsvis 100 000 barn under 14 år som utsettes for passiv røyking daglig her i Norge. Et røykfritt miljø er den eneste måten man kan beskytte seg mot helseskadene passiv røyking kan påføre oss.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Hiv/aids
• Tuberkulose
• Malaria
• Tobakk

Tobakken står for flere dødsfall enn alle de andre alternativene - aids, tuberkulose og malaria - til sammen. Risikoen hos røykere er økt 10-20 ganger for å utvikle lungekreft eller for å dø av KOLS. Risikoen for angina og hjerteinfarkt er mer en doblet, det samme gjelder f.eks. kreft i munnhule, svelg, spiserør, bryst, bukspyttkjertel, nyre, blære, prostata og livmorhals. Tobakken mer enn dobler risikoen for hjerneslag, magesår (som tilheles dårligere enn hos ikke-røykere) bruddskader (særlig i hofte, håndledd og ryggrad), grå stær, og beinskjørhet. Det er en global økning i tobakksbruk. Det er særlig i middelklasse- og fattige land at vi ser denne økningen. Fortsetter trenden slik den er nå, vil tobakken ta mer enn en milliard liv i løpet av det 20. århundre.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Ja
• Nei

I en studie opplyste én av fem at de røykte for å takle stress bedre. Forskerne fulgte nesten 500 røykere som har fått hjelp til å slutte i regi av National Health Service i England. De målte angstnivået til deltagerne før og etter at de forsøkte å slutte, og fant en ”betydelig” reduksjon i angstnivået blant de 68 deltagerne som hadde sluttet å røyke etter fem måneder. Og effekten var størst blant deltagerne som rapporterte at de slet med angstlidelser og mye dårlig humør. Det virker med andre ord som om røyking forårsaker stress, og er et svært dårlig valg om man ønsker å lindre dette.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Heroin
• Kokain
• Røyking
• Avhengigheten av disse tre substansene er ganske lik

Det er på ingen måte lett å slutte å røyke. Røyken skaper en avhengighet lik den vi ser ved stoffer som heroin og kokain. Skal man klare å slutte å røyke, er det viktig å tenke ut tiltak for å forebygge tilbakefall. Risikosituasjoner der sjansen for tilbakefall er særlig stor, bør unngås om det er mulig. Abstinenssymptomer som irritabilitet, tretthet, konsentrasjonsvansker og røykesug er vanlig når man prøver å slutte. Du bør også forsøke å utvikle sunne, tilfredsstillende vaner du kan ty til når røykesuget melder seg. Vær klar over at du kan komme til å gå opp i vekt: Fire av fem får vektøkning. De fleste går opp 2-3 kg.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Elektroniske sigaretter er ufarlige
• 2-5 år
• 10-15 år
• Over 20 år

Elektroniske sigaretter bruker batteri til å varme opp nikotinampuller. Når brukeren tar et trekk av sigaretten, aktiverer batteriet en glødelampe som gjør at vanndamp med nikotin kan pustes inn, og en tåkeliknende sky pustes ut. E-sigaretter finnes med varierende innhold av nikotin (noen også uten nikotin) og med ulik smak. Væsken består blant annet av smakssatt propylenglykol, glyserin og nikotin. Langtidseffekten av elektroniske sigaretter kan vi først uttale oss om når det er gått 10-15 år. Elektroniske sigaretter er et klart tryggere alternativ enn tobakk, og de kan brukes til å bedre utsiktene til de som ikke klarer slutte med røyking. Samtidig appellerer produktet også til de som ikke røyker, og særlig til barn og unge. Nikotin gir i seg selv en avhengighet, og vi risikerer at e-sigaretten ikke bare blir brukt til avvenning og som erstatning for tobakk. Den kan skape en helt ny generasjon med nikontinavhengige.

Ta flere quizer