Quiz: Pust og luftveier

LENKESAMLING

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

• Luftrøret (trachea)
• Bronkiene
• Lungehinnen
• Luftblærene (alveolene)

Når vi puster inn, trekker muskler i brystveggen og mellomgulvet seg sammen på en slik måte at brysthulen utvides. Luft som inneholder oksygen suges inn i luftveiene via munnen og nesen og passerer gjennom luftrøret. Luftrøret deler seg i to mindre rør (hovedbronkier) som går til hver av de to lungene. I lungene deler bronkiene seg til mindre rør (bronkioler) som ender i mikroskopisk små luftblærer (alveoler). Oksygen fra luften vi puster inn, passerer gjennom veggene i alveolene og inn i små blodkar (kapillærer), hvor det plukkes opp av de røde blodcellene i blodet. Det oksygenrike blodet føres så til hjertet hvor det pumpes videre ut i hele kroppen. Bildet over viser alveoler, hvor oksygenutvekslingen mellom blod og luft finner sted.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Svovelholdige gasser
• Karbondioksid
• Overskuddsvæske
• Virus og bakterier

Er du syk, kan både virus og bakterier slå følge med utåndingsluften, og det er naturlig å puste ut omtrent en halv liter vann i døgnet. Det viktigste som kroppen skiller ut når vi puster, er likevel karbondioksid (CO²). Luftveiene og lungene tilfører kroppen oksygen og fjerner karbondioksyd, et avfallsprodukt fra kroppens energiomsetning. Dersom det finnes for mye karbondioksid i blodet, blir blodet surt, noe som hindrer kroppens naturlige funksjoner. Blir blodet for surt, kan det rett og slett stanse vårt automatiske åndedrett. Det er særlig ved KOLS og andre alvorlige lungelidelser at dette kan skje.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Nesen
• Tunge eller mandler
• Stemmebåndsområdet
• Mellomgulvet

Heshet er vanlig, men det er ingen hyppig årsak til legekontakt. De fleste har opplevd heshet i forbindelse med øvre luftveisinfeksjoner som forkjølelser eller halsbetennelser. Årsakene til heshet er forandringer på stemmebåndene eller området like rundt stemmebåndene, eller skade på nerver eller nervebaner som er nødvendige for normal funksjon av stemmebåndene. Dette området av strupen kalles også larynks eller strupehodet. Strupehodet og stemmebåndene har en viktig funksjon for normal tale.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Gravide kvinner over 30 år
• Dårlig trente mennesker
• Unge, slanke og høye menn
• Kvinner etter overgangsalderen

Spontan pneumothorax er et plutselig sammenfall av en lunge. Det som skjer er at det kommer luft utenfor lungene, men innenfor brystveggen. Luften som ligger utenpå lungen, presser mot lungen slik at den delvis faller sammen, eller i verste fall klapper helt sammen. Dette forårsaker symptomer som plutselige brystsmerter på den affiserte siden og tungpust. Tilstanden forekommer hyppigst hos unge og høye, slanke menn. Omtrent 10 av 100.000 innbyggere blir rammet av denne tilstanden hvert år. Milde tilfeller trenger ikke behandling, men undersøkelser på sykehus er som regel nødvendig. Alvorlige tilfeller må legges inn på sykehus for observasjon, evt. behandling.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Kranpneumotoraks
• Ventilpneumotoraks
• Kilepneumotoraks
• Akslingspneumotoraks

Våre to lunger ligger beskyttet av hver sin lungepose, utenfor den har vi brystveggen og ribbena. Vi kaller denne posen pleurahulen. En skade kan få luft til å strømme inn i denne posen. Hullet inn i pleurahulen kan fungere som en enveisventil, og bare slippe luft inn - ikke ut. Luften som kommer inn i pleuraposen kan vi ikke nyttegjøre oss.

Ventilpneumothorax er en akutt og livstruende tilstand hvor lufttrykket i pleuraposen kan bli stadig høyere. Blir dette trykket høyt nok, vil det få lunger og blodkar i brysthulen til å falle sammen. Dette er en tilstand som ofte krever umiddelbar medisinsk behandling.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• De er begge forårsaket av bakterien Mycoplasma pneumoniae
• Penicillin er førstevalg ved behandling
• Begge variantene trenger som regel sykehus-behandling
• Røntgenundersøkelse av lungene kan bekrefte diagnosen

Lungebetennelse forårsaket av bakterien Mycoplasma pneumoniae gir litt andre symptomer og trenger en annen behandling enn "vanlig" lungebetennelse. Mykoplasma er en liten bakterie som skiller seg noe fra de vanlige bakteriene ved at den mangler en cellevegg. Den er ikke spesielt farlig, men vanlig penicillin hjelper dårlig mot sykdommen. Penicillin tilhører medikamentgruppen antibiotika. Mykoplasma lungebetennelse krever ofte ingen behandling, eller behandling med andre typer antibiotika. Sykdommen skiller seg også fra vanlig lungebetennelse ved at den utvikler seg langsommere og har et langtrukkent forløp. Blodprøver (antistoffprøver) kan styrke mistanken om diagnosen, men ofte er det langtrukken sykdom (hoste) med manglende effekt av penicillin som vekker mistanken om mykoplasma lungebetennelse. Røntgenundersøkelse av lungene kan bekrefte diagnosen, og kan ofte skille vanlig lungebetennelse fra mykoplasma lungebetennelse.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• I underkant av 2 millioner
• Ca. 20 millioner
• Ca. 200 millioner
• Mer enn 2 milliarder

Tuberkulose er en livstruende infeksjon som først og fremst angriper lungene. Sykdommen er blant de ti største dødsårsakene på verdensbasis - i 2015 tok sykdommen livet av 1,8 millioner mennesker. Samme år ble 10,4 millioner syke av tuberkulose, det er omtrent en person hvert tredje sekund året gjennom. Man antar at 30% av verdens befolkning er smittet med tuberkulose (ca. 2 milliarder, de aller fleste bærer på smitten uten å være syke). Tuberkulose er uvanlig i Norge, men blant innvandrere er forekomsten relativt høy. Det er særlig syke og svekkede som dør av tuberkulose. Friske kan bære og spre infeksjonen i mange år, og kanskje aldri bli syk selv. Det er viktig å behandle også de som er smittet, men ikke syke, nettopp for å hindre den videre spredningen av tuberkulose.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Trenger ikke behandling, tuberkulose går over av seg selv
• En pillekur kurerer tilstanden på en uke
• Langvarig behandling med antibiotika trengs, som regel i 6 måneder
• Sykehusinnleggelse og behandling med medisiner direkte i blodet er nødvendig

Helt opptil midten av 1900-tallet ble tuberkulose rutinemessig behandlet i sanatorier, ofte i årevis. Klar, kald luft, rikelig med mat og mye hvile førte til at mange ble sterkere og sunnere, og dette kan stanse forfallet som er typisk for tuberkulose (tæring er et gammelt navn på sykdommen). Selv om man ble tilsynelatende frisk, var nok smitten fortsatt der. I dag er medikamenter hjørnestenen i tuberkulosebehandlingen, men behandlingen er fortsatt langvarig. Normalt trengs antibiotika i 6 måneder for helt å kunne ødelegge bakteriene. Nøyaktig hvilke medisiner og varighet av behandlingen avhenger av alder, generell helsetilstand, resultatet av resistens-tester og om man har en slumrende tuberkuloseinfeksjon eller aktiv tuberkulose. Resistens er et stadig økende problem i tuberkulosebehandlingen. Det fokuseres i dag mye på å stille diagnosen og behandle før smitten forårsaker sykdom, dette er nok vår beste mulighet til å kontrollere tuberkulose.

Ta flere quizer