Quiz: Psykiatrisk sykdom

LENKESAMLING

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

• En vrangforestilling
• Opplevelse av å være Jesus
• Oppfattelse av sanseinntrykk som ikke er der
• En forgiftning

Alle alternativene over kan forbindes med hallusinasjoner. Forgiftninger kan gi hallusinasjoner. Hallusinasjoner er vrangforestillinger i ordets forstand, men i psykiatrien defineres vangforestillinger som fastlåste og urimelige oppfatninger uten samtidige sanseinntrykk. Opplevelser av å være andre er ofte forbundet med at man hallusinerer. Definisjonen på en hallusinasjon er "sanseopplevelser som oppstår uten at det foreligger en ytre påvirkning av sanseorganet. F.eks. at du hører eller ser ting som ikke eksisterer eller er virkelige. Også friske kan oppleve kortvarige hallusinasjoner, det typiske er ved uttalt trøtthet eller i overgangen mellom våken og søvn. Det er først når man ikke klarer å skille mellom hva som er virkelig, og hva som er hallusinasjoner - og lar seg påvirke av hallusinasjonene - at det er et problem.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Tvangshandlinger
• Kontakttap med virkeligheten
• Alvorlige angstanfall
• En transelignende tilstand

Psykoser er en tilstand hvor man mister kontakt med virkeligheten. Pasienten kan ha sansebedrag og vrangforestillinger. En vrangforestilling er en uriktig eller urimelig forestilling basert på slutninger som ikke har rot i virkeligheten. Et sansebedrag er oppfattelse av syn, hørsel, lukt eller smak uten at det finnes noen kilde til slike stimuli i omverdenen. Pasienten er gjerne forvirret, urolig, og har merkbare forandringer i sin atferd. Tilstanden oppstår ofte i situasjoner knyttet til rus, og klinger av i løpet av kortere eller lengre tid. Noen pasienter får flere episoder med psykose, mens andre kun har en slik episode. I enkelte tilfeller utgjør en akutt psykose starten på en annen psykiatrisk lidelse, og pasienten får da en annen diagnose så snart sykdomsbildet er tilstrekkelig kartlagt.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• All hjerte-/karsykdom
• All kreft
• Gikt
• Psykiske lidelser

Psykiske lidelser, og særlig schizofreni, koster samfunnet mest. Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som preges av psykotiske symptomer, sosial tilbaketrekning og svekket sosial fungering. Tilstanden rammer en av 100-200, og er forbundet med stor menneskelig smerte - for pasientene, deres familier og samfunnet for øvrig. Kostnadene med lidelsen er store, det finnes ingen annen enkeltlidelse med sammenliknbare kostnader. Dette har sammenheng med at lidelsen debuterer tidlig, og at mange får et behov for livslang støtte fra helsevesen og behov for hjelp til livsopphold, bolig og sysselsetting. Ordet schizofreni betyr opprinnelig et sinn som er gått i oppløsning, eller har «sprukket», likt en vase som faller i gulvet. En pasient med schizofreni har som regel grunnleggende og karakteristiske endringer av tenkning og oppfattelse av omverdenen. Hyppige symptomer er vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, hallusinasjoner, språklige forstyrrelser, forstyrrelser i jeg-funksjon - listen bare fortsetter.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• De tror de kan synge
• De er voldelige
• Episoder uten kroppslige bevegelser
• Angst og tungsinn

Pasienter med en kataton type av schizofreni er karakterisert ved endret aktivitet. De kan stå helt urørlige i mange timer, og er umulig å få kontakt med. De kan også utvise en hyperaktivitet og uro som kan drive dem til en kritisk utmattelse om de ikke får hjelp. I den aktive perioden kan de for eksempel begynne å gjenta alt du sier eller gjør. Samtidig viser personen motstand mot alle instruksjoner (negativisme), eventuelt gjør han det motsatte av hva personen instrueres om. Atferden er tilsynelatende endeløs. Kataton atferd kan også ses ved andre psykiatriske tilstander som depresjon, bipolare lidelser, rusmisbruk og overdoser.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Personer som ofte forstyrrer andre
• Personer som utviser andre personlighetstrekk enn sine egne
• Personer med alvorlig forstyrrelse av personlighet og atferdsmønster
• Personer med urimelig tro på egne ferdigheter

Et menneskes personlighet omfatter stabile mønstre av oppfatning, tenkning og atferd som kjennetegner det enkelte menneske. Vår personlighet er oppbygd av en rekke personlighetstrekk, som i større eller mindre grad kommer frem i samhandling med andre mennesker. Hvis det personlige mønster av oppfatninger, tenkning og atferd avviker betydelig fra gjennomsnittet i en kultur kan det dreie seg om en personlighetsforstyrrelse. Slike mønstre er oftest stabile, og vil komme til uttrykk innenfor flere områder av psykisk og sosial fungering. Personlighetsforstyrrelser er ofte, men ikke alltid, ledsaget av varierende grader av subjektivt ubehag og svekket sosial fungering. For eksempel Anders Behring Breivik antas å ha en dyssosial personlighetsforstyrrelse - en tilstand som kjennetegnes av en mangel på samvittighet. De opptrer sosialt ansvarsløse og normløse, utnyttende, impulsive, hensynsløse. Personer med denne forstyrrelsen viser ofte kriminell atferd. De oppfatter sine ofre som svake og som fortjener å bli lurt. De lyver ofte og de stjeler. I mange tilfeller er de skjødesløse med penger, og de gjør ting uten å tenke over konsekvensene.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Sinne, angstsfase, erkjennelse og depresjonsfase
• Sjokk-, reaksjons-, reparasjons- og nyorienteringsfase
• Depresjon, avmakt, sinne og reaksjonsfase
• Sjokk, vantro, fortvilelse og hjelpesløshet

En sorgreaksjon er en psykisk reaksjon hvor et menneske kan føle både tristhet, oppgitthet, redsel og sinne. Sorg er oftest nært knyttet til tapsopplevelse. Dette kan for eksempel være tap av ektefelle, venner eller arbeid, men det kan også være tap av egen helse, slik som ved alvorlig sykdom, eller tap av personlig trygghet, som etter å ha vært utsatt for voldshandlinger og overgrep. Omfanget av en sorgreaksjon vil variere, og vil være avhengig av størrelse og alvorlighetsgrad av den utløsende årsak, samt av våre personlige egenskaper. I en normal sorgreaksjon gjennomgår de fleste følgende faser - sjokkfase, reaksjonsfase, reparasjonsfase og nyorienteringsfase, som regel i denne rekkefølgen. Hvor lang tid den enkelte blir i hver av disse fasene vil variere fra person til person. Hva som er en normal sorgreaksjon er individuelt, og er også sosialt betinget, og varierer mellom ulike kulturer.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Mindre enn 1%
• Ca 2%
• 3-5%
• 5-10%

Depresjon er en tilstand som er karakterisert ved redusert stemningsleie, nedsatt lyst og interesse og økt trettbarhet. Det er en sykelig tilstand som ikke grunner i latskap, personlig svakhet eller mangel på evne til å ta seg sammen. En sorgreaksjon kommer som resultat av noe trist, som regel er dette også tilfellet ved en depresjon. En depresjon følger ikke det naturlige forløpet i en sorgreaksjon og varer lenger. Andelen voksne som på et gitt tidspunkt har depresjon, anslås til 3-5% i flere befolkningsundersøkelser. Prognosen for den enkelte depressive episoden er vanligvis god, dog får over halvparten nye depresjonsperioder seinere i livet. Jo alvorligere depresjoner, jo dårligere prognose. Ved riktig diagnose og behandling opplever 60-80% av deprimerte en markert symptomlindring etter 6 ukers behandling.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Fødselsdepresjon
• Endetarmsproblematikk
• Kronisk utmattelsessykdom
• Angstproblematikk

Fødselsdepresjon (postpartum depresjon) er den vanligste komplikasjonen etter en fødsel. Tilstanden kan spenne fra mindre plager til alvorlig depresjon, og den må være tilstede det meste av dagen omtrent hver dag i to uker eller mer for å oppfylle kravene til diagnosen fødselsdepresjon. Tilstanden må skilles fra den vanlige nedstemthet som mange nybakte mødre opplever forbigående de første dagene etter fødselen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

• Blodtrykket synker
• Lavt blodsukker
• Krampe i hjertemuskelen
• Overaktivitet i nervesystemet

Man tror at panikkanfall oppstår når hjernen feiltolker ufarlige signaler fra kroppen. Dette er en respons som bringer kroppen i en tilstand av økt beredskap ("fight or flight"). Signalstoffene adrenalin og noradrenalin er de viktigste stoffene i denne sammenhengen. Det oppstår en "alarmreaksjon" i kroppen og man mister kontrollen. Dersom disse signalene hadde oppstått i en virkelig alarmsituasjon - for eksempel i møtet med en bjørn - ville vi oppfattet signalene som normale og ønsket dem velkommen. Når disse signalene oppstår uten at vi klarer å sette dem i sammenheng med noen utvendige omstendigheter, utløser det frykt og uro. Vi sitter kun igjen med en følelse av at noe fryktelig er i ferd med å skje.

Ta flere quizer