Quiz

Quiz: Prevensjon

Valg av riktig prevensjonsmiddel er ikke lett, og personlige preferanser og behov er avgjørende. For unge kvinner er ofte p-pillen (eller tilsvarende) et naturlig valg, mens for de som har født barn, er f.eks spiral et bedre alternativ.

[imported]

Tor André Johannessen, lege

Sist oppdatert:

29. juni 2018

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

LENKESAMLING

Annonse

Her er 9 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

Kondom

Kondom er det eneste alternativet om man skal beskytte seg mot smitte, og bør derfor alltid benyttes av alle som har samleie med personer hvor muligheten for smitte er til stede. Kondom er en såkalt barrieremetode. Pessar er barrieremetode for kvinner. Pessaret plasseres som et skjold foran livmorhalsen og skal hindre sædceller i å komme inn i livmorhulen. Det må settes inn før samleie og ligge inne noen timer etter samleie. Pessaret er litt omstendelig i bruk. Både ved kondom eller pessarbruk øker sæddrepende krem sikkerheten. Det er viktig å være klar over at sæddrepende krem alene er utilstrekkelig prevensjon.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

Nytteeffekten av prevensjonsmetoden i forhold til kostnaden
Et mål på hvor effektiv prevensjonsmetoden er
Hvor godt likt/mye brukt prevensjonsmetoden er
Hyppigheten av komplikasjoner knyttet til prevensjonsmetoden

Når p-pillen først dukket opp på 60-tallet, ga det kvinnen mye større frihet. Nå finnes det en rekke ulike prevensjonsmidler kvinnen kan benytte for å unngå å bli gravid. De ulike prevensjonsmidlene har litt forskjellige egenskaper. For å kunne sammenligne ulike prevensjonsmetoder har man utviklet begrepet "pearl index" (PI). Dette er et mål på hvor effektiv en prevensjonsmetode er. PI viser antall graviditeter for 100 kvinner som har brukt prevensjonsmetoden i ett år. Jo lavere PI, desto mer effektiv og sikker er prevensjonsmetoden. Også brukersvikt (feil bruk av prevensjonsmiddel, det at man har glemt å ta en pille, at man har kastet opp etter pille o.l.) inngår i pearl index.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

Forverring av migrene
Vektøkning
Øker risikoen for blodpropp
Øker risikoen for brystkreft

Vektøkning er ikke dokumentert som bivirkning for noen av p-pillene på markedet. Brystkreft-risikoen er svært liten hos unge kvinner. P-piller gir en svak økning i risikoen for brystkreft, men siden risikoen i utgangspunktet er meget lav, så anses ikke denne økningen å ha noen praktisk betydning. Risikoen for brystkreft øker med alderen, og risikoøkningen hos en kvinne som har passert 35 år, vil være klart høyere. Derfor er p-piller først og fremst egnet som prevensjon til unge kvinner. P-pillene inneholder hormonene østrogen og gestagen/progesteron. Disse hormonene forekommer normalt i kvinnens kropp, og er avgjørende for eggløsning og svangerskap. Velkjente problemer knyttet til p-pillen er redusert sexlyst og humørsvingninger. Særlig de første månedene etter oppstart opplever enkelte hodepine, men hodepinen forsvinner hos de aller fleste. Faren for blodpropp øker ved p-pille bruk. P-piller skal derfor ikke gis til kvinner som har hatt blodpropp i legger eller lunger, og de skal heller ikke brukes ved mistanke om arvelig anlegg for blodpropp, til røykere eller de som har passert 35 år. Vanlige p-piller anbefales ikke under amming (østrogenet kan redusere melkemengden). Det forskes på p-piller for menn, men slike er ennå ikke tilgjengelig.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

P-plaster
P-sprøyte
P- ring
P-plass
P-piller

Samleie på parkeringsplassen beskytter ikke mot graviditet. Alle de andre alternativene virker gjennom å endre hormonnivået hos kvinnen. P-ring og p-plaster har egentlig samme sammensetning som p-piller. De er gode alternativ for kvinner som tåler p-piller, men som ønsker friheten ved å ikke ta den hver dag. P-ringen brukes i 3 uker og er like enkel å plassere som en tampong. P-plasteret må erstattes hver uke. Hver 4. uke er behandlingsfri dersom du benytter plaster, ring eller piller. Pillene må tas hver dag.
P-sprøyten inneholder hormoner tilsvarende minipiller. Sprøyten øker derfor ikke risikoen for blodpropp, og den har en varighet på 3 måneder. P-sprøyter har flere ulemper; det ene er at effekten ikke kan fjernes, noe annet er at det tar lang tid fra man slutter med sprøyter (inntil ett år) til kroppen normaliseres og man kan få barn. P-sprøyter er heller ikke anbefalt som et førstevalg til ungdom på grunn av mulig uheldig påvirkning på knokler/bein.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

1 år
2 år
5 år
10 år

P-stav er en prevensjonsmetode som innebærer at en eller to tynne (fyrstikkstore) plaststaver føres/opereres inn under huden på innsiden av den ene overarmen. Plaststaven(e) inneholder et gestagen, ikke østrogen. P-staver øker derfor ikke risikoen for blodpropp. Gestagenet virker ved å hemme eggløsning og ved å gjøre slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Det er et meget sikkert prevensjonsmiddel. Daglig utskiller plaststaven en tilstrekkelig mengde hormon til å gi sikker prevensjon. Dosen som utskilles er høyest i starten og avtar så over tid. Det finnes flere varianter av dette prevensjonsmiddelet på markedet, ett med virketid på 3 år, ett annet med virketid på 5 år. Ulemper med p-stav er at det krever time hos lege både for innsetting og fjerning. Mange av brukerne plages også med uregelmessige blødninger.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

De gir sparsomme menstruasjonsblødninger
Det er en utrygg prevensjonsmetode
Dette er prevensjonsmetoden med lengst varighet
Denne typen spiral anbefales til kvinner som ikke har født barn

Spiraler gir god beskyttelse i lang tid. Man anbefaler spiral som prevensjonsmetode først og fremst til kvinner som allerede har født barn. Det finnes to typer spiraler; kopperspiral og hormonspiral. Kopperspiralen gir sikker prevensjon over lengst tid av alle prevensjonsmetoder. Den kan ligge urørt i 5-7 år, sannsynligvis opptil 10 år, uten å tape sikkerhet. Ulempen med kopperspiralen er at den ofte gir større menstruasjonsblødninger, og i noen tilfeller økte smerter. Ved bruk av hormonspiral vil blødningen i de fleste tilfeller bli mindre enn vanlig, blødningen kan også utebli i lange perioder. Hormonspiral er sannsynligvis det sikreste tilgjengelige prevensjonsmidlet. Verken kopper- eller hormonspiralen gir økt risiko for blodpropp.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

Minipiller kan kombineres med amming
Minipiller gir litt større risiko for graviditet
Minipiller kan gi et mer uforutsigbart blødningsmønster
Minipillene er mindre enn p-piller
Minipiller gir ikke økt risiko for blodpropp

Størrelsen skiller ikke p-piller fra minipiller. Det viktigste argumentet for å velge minipiller er at man ønsker å unngå det østrogenet som p-pillene inneholder. Østrogen hemmer morsmelk-produksjonen, så dette er spesielt viktig for de som ammer. Østrogen er også skyld i den økte risikoen for blodpropp, og minipiller er et bedre alternativ for de som er i risiko for blodproppsykdom. Uønskede graviditeter er litt vanligere med minipiller (p-piller har en PI på under 1, minipiller har en PI på under 4 - jmf. sp. 2). Dette skyldes i hovedsak at minipiller stiller strengere krav til punktlighet for inntak enn p-piller. Mens en p-pille kan tåle at man glemmer den i inntil 36 timer, er det samme tidsrommet for minipillen kun 3 timer. Piller som omtales som "østrogenfrie p-piller", er egentlig minipiller som ikke er fullt så strenge på regelmessigheten, men som også har en litt høyere pris. Fordi slike piller har et videre tidsvindu der de kan tas, er sjansen mindre for forglemmelser (den har samme PI som p-piller). En ulempe med den "østrogenfrie p-pillen" og andre minipiller er at enkelte utvikler et uforutsigbart blødningsmønster.

WARNING: No parser found for HTML node /div[10]/h3[1]/caption[1]

Kun kvinner
Kun menn
Kun de som har passert 25 år
Kun de som allerede har produsert barn

Lov om sterilisering gir personer over 25 år adgang til å søke om sterilisering. Dette gjøres ved at man fremmer såkalt "begjæring om sterilisering" overfor sin lege. Legen plikter å gi informasjon om inngrepet, hva det innebærer og medisinske konsekvenser inngrepet kan gi. Selve inngrepet foregår som regel på sykehus eller privat helseklinikk. Sterilisering av kvinner foregår ved at egglederne kuttes, mens hos menn kuttes sædlederne ("røret" som frakter sædceller fra testiklene til urinrøret). Sterilisering regnes som helt sikker prevensjon, selv om det finnes enkelte tilfeller hvor det har blitt dannet en ny kanal, eller hvor kirurgen har gjort ufullstendig arbeid. Et viktig moment er at sterilisering i utgangspunktet ikke kan gjøres om.

WARNING: No parser found for HTML node /div[11]/h3[1]/caption[1]

500
5000
15 000
50 000

På verdensbasis utføres det ca. 50 millioner svangerskapsavbrudd årlig, hvorav 15.000 finner sted i Norge. Dette sier også noe om behovet for et prevensjonsmiddel som kan brukes etter samleie. Som nødprevensjon eller angrepille finnes det i Norge to alternativer som begge er effektive. Behandlingen består av 1 hormontablett. Tabletten skal tas så raskt som mulig etter ubeskyttet samleie, helst innen 12 timer, og senest innen 72 timer (3 døgn) for levonorgestrel (Norlevo^®/Postinor^®) eller innen 120 timer (5 døgn) for ulipristal (Ellaone^®). Man antar at virkningen skyldes at eggløsningen hemmes eller utsettes og at befruktning derved unngås. Dersom det først har skjedd en befruktning, kan man ikke forvente effekt. Angrepillen er altså ikke en abortpille, og skader heller ikke et befruktet egg. Kvalme og brekninger er den vanligste ulempen ved bruk av angrepillen.
Vær oppmerksom på at nødprevensjon hos kvinner som veier 75 kg eller mer, har liten eller ingen effekt.

Annonse

Ta flere quizer