Quiz: Polio
Takket være vaksinering er polio et gufs fra fortiden, men risikoen for smitte er ikke helt forsvunnet. I 2014 var det kun i Afghanistan, Nigeria og Pakistan at smitten sirkulerte. Nå har polio dukket opp i flere land i Midt-Østen og Afrika.

Tor André Johannessen, lege
Sist oppdatert:
12. juli 2017
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
LENKESAMLING
WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]
- Pareseplagen
- Haltepinken
- Barneslag
- Barnelammelse
Sykdommen poliomyelitt har vært kjent i flere tusen år, men det var først på 1900-tallet at paralytisk polio begynte å forekomme i form av epidemier med et sykdomsbilde preget av lammelser og muskelsvinn. Første større epidemi var i 1907. Sykdommen ble opprinnelig kalt barnelammelse, men den kan ramme alle aldersgrupper. Det er likevel de under 5 år som er mest utsatt. Fram til vaksine ble innført ble også større barn og ungdom i stadig større grad rammet. Siste tilfelle av innenlands smitte i Norge med vilt poliovirus var i 1969.
WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]
- Ingen symptomer
- Forbigående feber, lett hodepine, oppkast, diaré, forstoppelse og sår hals
- Kraftig hodepine, kvalme, oppkast, redusert bevissthet og evt. kramper
- Lammelser og muskelsvakhet, skjelvinger, svelgvansker og pustebesvær
De fleste som blir smittet med polioviruset blir aldri syke, og kan på den måten intetanende spre smitten. Ca 5-10% får imidlertid sykdom av ulik alvorlighetsgrad. Ved det mildeste forløpet er det forbigående feber, lett hodepine, oppkast, diaré, forstoppelse og sår hals. Hos enkelte opptrer dessuten tegn på hjernehinnebetennelse i form av kraftig hodepine, kvalme, oppkast, redusert bevissthet og eventuelt kramper. Noen få (ca. 1 av 200) utvikler den mest alvorlige formen, paralytisk poliomyelitt. Dette innebærer muskelsvakhet, skjelvinger, svelgvansker og pustebesvær. Sjansen for å dø er 5-10% om man utvikler paralytisk poliomyelitt, noe som skyldes at musklene som er nødvendig for pusting slutter å fungere.
WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]
- Omtrent 50 000
- Omtrent 100 000
- Omtrent 200 000
- Omtrent 300 000
I Norge har man siden 1980 vaksinert alle spedbarn ved 3, 5 og 12 måneders alder. Barna vaksineres også ved skolestart og på ungdomsskolen. Menn vaksineres i militæret. Vaksinen er ufarlig, og den omfattende vaksineringen er hovedårsaken til at sykdommen nå er utryddet i store deler av den vestlige verden.
WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]
- Kamerun og Syria
- Etiopia og Somalia
- Irak, Israel, Guinea og Ekvatorial-Guinea
- Alle landene over
Verdens helseorganisasjon har lenge hatt som mål å utrydde polio gjennom et vaksine-program. I 1988 fantes poliomyelitt i 125 land og rammet 350 000 mennesker. I 2014 sirkulerte smitten kun i tre land (Afganistan, Pakistan og Nigeria), og det ble rapportert 416 tilfeller av sykdommen på verdensbasis. Dessverre har krig og elendighet ført til avtagende vaksinering, og sykdommen har igjen fått anledning til å spre seg. Beregninger viser at sykdommen kan spre seg over hele verden i løpet av 10 år, og ramme 200 000 årlig, om man ikke klarer å stanse sykdommen nå. Et ledd i forsøket på å begrense sykdommen er nye vaksineanbefalinger til de som skal reise til risiko-områder. Vaksine anbefales nå (2015) til alle som ikke har vaksinert seg mot polio siste 12 måneder (inntil nylig anbefalte man bare ny vaksine om det var gått mer enn 10 år siden sist vaksine). Grunnen er at en "fersk" vaksine ikke bare reduserer risikoen for å bli syk, men risikoen for å spre smitten senkes også.
WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]
- Antibiotika
- Lysbehandling
- Cellegift
- Det finnes fortsatt ingen effektiv behandling
Det finnes ingen spesiell behandling av poliomyelitt. Ettersom sykdommen skyldes et virus, hjelper ikke antibiotika, f.eks penicillin. Ved den mest alvorlige formen er det forholdsvis høy dødelighet, og mange må påregne alvorlige ettervirkninger i form av muskellammelser og fysisk funksjonshemning. Mye arbeid er lagt ned i vaksinen, noe som igjen har spart menneskeheten for mye lidelse gjennom å forebygge en tilstand hvor det ikke finnes noen effektiv kur. Den behandlingen man kan gi, dreier seg om opptrening. Intensiv og langvarig fysioterapi rettes mot opptrening av lammede muskler for best mulig å gjenvinne styrke og funksjon, samt å tilpasse egnede støtteskinner (ortoser) for å kompensere for tap av funksjon.
WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]
- Prepoliomyelitt
- Postpoliosyndrom
- Parapoliomyelitt
- Isopoliosyndrom
Symptomene på postpoliosyndrom vil vanligvis opptre først i den svekkede muskulaturen. Et fremtredende symptom er slitenhet og muskelverk. Siden muskelstyrken reduseres, nedsettes også utholdenheten. Slitenheten kan variere. Den opptrer ofte tidlig på ettermiddagen og blir bedre etter noe hvile. Den kan føre til økt søvnighet, konsentrasjonsvansker og redusert hukommelse. Anslagsvis 10 000 mennesker lever i Norge i dag med funksjonstap forårsaket av paralytisk polio. Postpoliosyndrom er karakterisert av ny muskelsvakhet, smerte, tretthet og praktisk funksjonstap som utvikler seg minimum 15 år etter akutt poliomyelitt. Også de som har vært tilsynelatende frisk etter sykdommen kan rammes. I USA har forskere registrert at 22-68% av pasienter med tidligere akutt polio, får postpoliosyndrom. Tilstanden dukker vanligvis opp ca. 30 år etter den akutte poliosykdommen.
WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]
- 1925-29
- 1941-44
- 1950-54
- 1963-67
Poliomyelitt var en sykdom som ble stadig mer utbredt. Den verste polio-epidemien var i perioden mellom 1950-54. I 1951 ble det meldt om 1563 tilfeller med lammelser, og vi vet at av de som ble smittet så var det ca. 1 av 100 til 1 av 1000 som fikk lammelser. Dette innebærer at minst 150 000 ble smittet av sykdommen dette året, og at det hovedsakelig var barn som ble smittet. Heldigvis ble det utviklet en vaksine i 1956, og dette førte til at sykdommen ble utryddet i industrialiserte land. Et vaksine-initiativ hadde neste utryddet sykdommen, men særlig urolighetene i Midtøsten har gjort siste rest av planen vanskelig å gjennomføre. Smitten fra poliomyelitt vil ennå true i mange år, og det er usikkert når det eventuelt vil være trygt å avslutte vaksinering - også her i Norge.
WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]
- 2015
- 2018
- 2023
- 2030
Polio er utryddet i det meste av verden, men er vanskelig å bli helt kvitt. Frykt og misforståelser knyttet til vaksinen hemmer utbredelsen, først og fremst i de delene av verden hvor tilgangen på god informasjon er dårlig. Krigsherrer og terrorister har også forbydd vaksiner i områder hvor de befinner seg. Dette kan nok i en viss grad være en konsekvens av at USA brukte et fiktivt hepatitt-B vaksinasjonsprogram for å lokalisere Osama Bin Laden. Særlig i Afganistan, Pakistan og Nigeria blir vaksinepersonell mistenkt for å være spioner, noe som selvfølgelig vanskeliggjør vaksineringen. Mye tyder på at verden (inkludert USA) har lært at medisinske og humanitære skalkeskjul ikke bør benyttes tross gode og viktige intensjoner. "The Global Polio Eradication Initiative (GPEI) " har estimert at de trenger omtrent 5,5 milliarder amerikanske dollar for å utslette sykdommen innen 2018. WHO, UNICEF, store og små private og offentlige givere står sammen, og målet om å utrydde denne sykdommen i løpet av de neste årene står fortsatt.