Planter i folkemedisinen - quiz

LENKESAMLING

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

• Legemiddelverket
• Mattilsynet
• Helsetilsynet
• De som produserer, importerer og selger kosttilskudd

I dag styres våre liv i stor grad av markedskrefter og profitt, og disse kreftene virker også inn på legemiddelindustrien og helsekost/naturmedisiner. Dette er jo noe vi forventer av (legemiddel-)industrien, men det er kanskje lettere å glemme når det gjelder alternativ- og naturmedisin. Bare her i lille Norge omsettes det årlig kosttilskudd og alternativ behandling for flere milliarder. Legemidler må gjennom strenge tester for å påvise effekt, og at de er trygge å bruke. Kosttilskudd er næringsmidler og ikke medisin. Mattilsynet forhåndsgodkjenner ingen produkter, og det er de som produserer, importerer og selger kosttilskudd som har ansvaret for at produktene er trygge ved den anbefalte doseringen, og at de ikke inneholder helsefarlige stoffer.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Kasus-kontrollstudie
• Randomiserte, kontrollerte studier
• Tverrsnittsstudier
• Kohortstudier

God forskning er avhengig av en rekke faktorer. Forventninger har mye å si for resultatet, og det gjelder ikke bare forventningen til den som behandles. Behandlerens forventning kan også "smitte" over på forskningspersonen. Den mest anerkjente forskningsmetoden (randomiserte, kontrollerte forsøk) sørger derfor for at verken behandler eller pasient vet hvilken behandling de utsettes for. Et annet viktig forskningsprinsipp er at forskningspersonene er tilfeldig inndelt (randomiserte) til ekte behandling eller narrebehandling. Størrelsen på forskningmaterialet virker også inn. Undersøkes 1000 personer er sjansen liten for at resultatet er påvirket av tilfeldigheter, omfatter studien 50 personer er sjansen for tilfeldigheter betydelig større. Legemiddelindustrien må dokumentere en effekt av behandlingen de tilbyr, og gjennomfører derfor ofte store og påkostede studier for å fremme sitt legemiddel. Å finne noen som er villig til å betale for studier som vurderer effekten av naturmidler og kosttilskudd, er vanskeligere.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Publiseringsbias
• Kulturell bias
• Kognitiv bias
• Frafallsbias

Forventninger eller ønsker kan påvirke resultatet av forskning, også om man ser bort fra regelrett forskningsjuks. Resultatene av en studie krever ofte en viss form for tolkning. Fordi man helst ser det man ser etter, er det lettere å tolke et resultat i den retningen man forventer å se en effekt. Dette omtales gjerne som persepsjonell bias. Blant alternativene over er det publiseringsbias som virker sterkest inn. Dette kan ramme både legemiddelindustrien og de som forsker på naturmedisin. De fleste studier ender med konklusjonen "ingen påvist effekt". Dette resultatet er kjedelig og gir liten interesse. "Ikke påvist effekt"-studiene blir derfor sjeldnere publisert i et tidskrift. Om man søker på dette temaet vil man derfor kun finne studien som påviser en viss effekt, til tross for at det kanskje er gjort en rekke studier som konkluderte med "ingen påvist effekt"

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Kreft
• Hjertesykdom
• Migrene
• Forkjølelse

Mange kosttilskudd og plantebaserte remedier har en svak effekt. De som tjener på disse midlene vil ikke nødvendigvis være veldig interessert i å etterprøve effekten, de risikerer jo å komme dårligere ut etter forskningen. Gode studier koster penger, og det er vanskelig å finne noen som er villig til å finansiere utprøving av naturlegemidler. Når det gjelder legepestrot (butterbur) virker det som om planten har en viss forebyggende effekt mot migreneanfall. En annen studie antyder en effekt på allergisk nesetetthet. Slike lovende antydninger er ofte det som skal til for at store, grundige og påkostede studier skal finne sted. Legepestrot inneholder en giftig komponent som må fjernes om denne planten skal brukes i behandling. Mange medisiner blir til på denne måten, effektive virkestoffer beholdes og skadelige komponener fjernes - når dette er gjort fremstår gjerne behandlingen mer som et legemiddel enn et naturpreparat.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• 70-tallet
• 80-tallet
• 90-tallet
• Etter år 2000

Allerede på slutten av 70-tallet ble "vitamin B17" avslørt som et bevisst forsøk på bedrag. Detter er ikke et vitamin, det har ingen gunstige effekter, og i tillegg er det et livsfarlig stoff (det gir forgiftning med cyanid/blåsyre). I dag er det ulovlig å omsette både i Europa og Amerika som følge av den store risikoen for skade og død. Dessverre er det fortsatt bedragere der ute som kun er opptatt av egen profitt. I september 2014 gikk det nasjonale senteret for alternativmedisin (NCCAM) i USA ut og advarte mot alternativmedisinere som hevder å ha en kur mot ebola. Selv preparater helt uten effekt kan gi en falsk trygghet, og dermed forverre situasjonen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Produkter som lover kraftig og øyeblikkelig virkning

Kjøp av kosttilskudd over internett og import fra utlandet blir stadig mer vanlig. Du bør være særlig skeptisk til produkter som lover kraftig og øyeblikkelig virkning. Kosttilskudd skal virke sakte, og med mye mindre effekt enn legemidler. Det finnes mange eksempler på kosttilskudd som har vært tilsatt legemidler uten at det er deklarert. Slankemidler og potensmidler er kanskje de mest utsatte gruppene. Mattilsynet og Legemiddelverket advarer mot kjøp av kosttilskudd over internett . Det er et uoversiktlig marked med mange ulike aktører - vær derfor kritisk til produktene du anskaffer på denne måten.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Betydelig redusert effekt av behandlingen
• Påvist effekt, men den er mindre effektivt
• Like god effekt av behandlingen, men færre bivirkninger
• Behandlingen blir enda mer effektiv

Når det gjelder de vanligste depresjonene (milde til moderate) har støtte og gode samtaler en større virkning enn medikamentell behandling. Medikamentell behandling øker sjansen for effekt av samtale-terapi, men medikamentell behandling alene er nærmest uten effekt. Prikkperikum, også kalt johannesurt, har like god effekt som den mest anerkjente medikamentelle behandlingen (med legemiddelgruppen SSRI). Fordelen med johannesurt er at den er bedre tolerert enn standard medisinsk behandling - pasientene opplever færre bivirkninger. Dessverre har medaljen en bakside. Johannesurt interagerer med svært mange andre medisiner og naturpreparat, og kan påvirke resultatene av en rekke medisinske tester og blodprøver. Dersom du bruker andre medisiner er det nok lurt å unngå johannesurt.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Forkjølelse/influensa
• Urinveisinfeksjon
• Allergi
• Søvnproblemer

Tranebær har lenge vært antatt å ha en liten forebyggende effekt mot urinveisinfeksjoner, men kan ikke brukes til behandling av en allerede oppstått infeksjon. De gunstige forskningsresultater har ført til større og bedre studier av denne effekten. De største og mest anerkjente studiene klarer ikke å dokumentere noen forebyggende effekt av tranebær mot urinveisinfeksjon, i alle fall ikke når det gjelder bruk i form av juice/drikke. Det er mulig at den manglende effekten skyldes at mange ikke liker smaken av tranebærjuice, og ikke opprettholder inntaket som er nødvendig om man skal beskytte seg mot urinveisinfeksjon. Tranebær-ekstrakt i annen form er ikke tilstrekkelig vurdert.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

• øker effekten av smertestillende
• bedrer pusten til astmatikere
• reduserer sjansen for pustestans hos fortidligfødte barn
• ikke øker, og kanskje reduserer risikoen for atrieflimmer (rytmeforstyrrelse i hjertet)
• beskytter mot basalcellekarsinom (en type hudkreft)
• beskytter mot leverkreft og annen leversykdom
• forebygger utvikling av Parkinsons sykdom
• reduserer risikoen for selvmord
• øker årvåkenheten, i tillegg til alle alternativene over

Røyking er den livsstilsfaktoren som har dårligst effekt på helsen, og det viser seg at de som røker drikker mer kaffe enn de som ikke røyker. Når man så på hvor lenge storforbrukere av kaffe levde i forhold til de som drakk lite kaffe, kom de som drakk mest kaffe dårligst ut. Det man hadde glemt å gjøre, var å se hvor stor andel av storforbrukerene av kaffe som også røyket. Nå som dette er tatt høyde for, viser det seg at kaffedrikkere lever lengre enn de som ikke gjør det. De fleste har vel et inntrykk av at kaffe/koffein øker årvåkenheten, og øker aktivitetsnivået. Denne økte aktiviteten bidrar nok til mange av de gunstige effektene listet som alternativ, men det virker ikke som det er den hele forklaringen. Effektene av kaffe er positive, men små. Så små at man ikke går ut og anbefaler noen endringer i kaffeinntaket.

WARNING: No parser found for HTML node /div[10]/h3[1]/caption[1]

• Insulin
• Glukose
• Endorfiner
• Tricykliner

Studier viser at empati og positive forventninger hos den som gir behandling påvirker effekten på pasienten. Samspillet mellom behandler og pasient er med andre ord viktig for at behandlingen skal ha en best mulig virkning. Studier viser også at behandlerens ord, holdning og atferd er avgjørende for hvor vellykket og effektiv behandlingen blir. Det kommer stadig ny vitenskapelig dokumentasjon som viser at forventninger til behandlingen stimulerer frigjøring av kroppens egne smertedempende nevropeptider; endorfinene. Ut fra dette kan det vel synes som om placeboeffekten er et eksempel på samspill mellom biologiske og psykologiske faktorer. Placeboeffekten er med andre ord reell, og vil bidra enten du benytter skolemedisin eller naturmidler. Bare ikke gå i fella og tro at naturmedisin er ufarlig medisin - for også der finnes skjær i sjøen!

Ta flere quizer