Placebo-effekten

LENKESAMLING

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• "Små detaljer, store virkninger"
• "Jo større, jo bedre"
• "Jeg vil behage"
• "Raskere frisk"

Placebo betyr egentlig "jeg vil behage". Placeboeffekten er den gunstige effekten av forventningen til behandlingen. En hyppig brukt definisjon av begrepet er at dersom du tror en behandling vil virke på en bestemt måte, kan det få en slik effekt. Gjennom tidene har mye forskning på behandling vist lovende resultater, men når behandlingen virkelig blir satt under lupen viser det seg at det ofte er troen på behandlingen som gir positive resultater, ikke behandlingen i seg selv. Forvirrende? Les videre så skal vi belyse fenomenet ved hjelp av eksempler, og se litt nærmere på mulige årsaks-sammenhenger.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Piller tilsatt ekstra sukker
• Piller med utseende som drops
• Narremedisin
• Piller tilsatt kunstig søtstoff

Narremedisin blir ofte omtalt som en sukkerpille. Dette er piller uten noen medisinsk effekt. Dersom en pasient blir bedre av disse pillene, tilskrives bedringen placeboeffekten - at vi tror vi skal bli bedre av pillen. Typiske eksempler på placeboeffekten er at store piller kan ha en bedre effekt enn små, piller i spennende innpakning har en bedre effekt enn de som ligger i en kjedelig eske. Placeboeffekten synes å være størst ved nye, helst kostbare, behandlingsprinsipp med en forståelig forklaring. Det er først når man sammenligner behandling uten at verken behandler eller pasient vet om det er "ekte behandling" som gis, at man kan påvise den reelle effekten av den "ekte behandlingen".

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Den enkelte pasient gis medisin og narremedisin om hverandre
• At forventet resultat holdes skjult for pasienten
• At forventet resultat holdes skjult for behandleren
• At verken pasient eller behandler vet om han/hun mottar "ekte" behandling

Dobbelt-blind metode innebærer at verken pasienten eller behandleren vet om det er medisin eller narremedisin som gis (behandlerens forventning til behandlingen kan "smitte" over på pasienten). På denne måten sikrer man at placeboeffekten blir lik i begge grupper. Det er først når man sammenligner behandling hvor verken behandler eller pasient vet om det er "ekte behandling" som gis, at den reelle effekten av behandlingen kommer til uttrykk. Ikke alle studier lar seg blinde. Et eksempel på det kan være en sammenligning av fysisk trening med ikke-fysisk trening.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• At de sykeste får en bedre tilpasset behandling
• At forsøksgruppen inndeles etter evner og behov
• At forsøksgruppen deles etter helt tilfeldige prinsipper
• At den delen av forsøksgruppen som oppnår best effekt, skilles ut

En viktig forutsetningene for god forskning er at gruppene som sammenlignes er like før behandlingen starter. Se for deg en situasjon hvor de som ønsker det får "ny" behandling. Samtidig kan de som ønsker "tradisjonell" behandling få fortsette med den. Om den ene gruppen utviser en bedre effekt, trenger ikke det skyldes behandlingen - det kan skyldes egenskaper i gruppen. La oss si at de som velger ny behandling er mer opptatt av helse, og derfor lever de et sunnere liv - bedre kosthold og mer mosjon. Da kan det være kostholdet og mosjonen som er skyld i forskjellen mellom de to gruppene, og ikke behandlingen. En randomisert studie innebærer at alle som inkluderes i studien havner i en stor gruppe, og at gruppen deles etter helt tilfeldige prinsipper. Skal forskningen bli god må også gruppene være så store at de tar høyde for tilfeldigheter, og til det kreves et høyt antall forsøkspersoner

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Randomiserte, kontrollerte studier
• Åpne studier
• Observasjonsstudier
• Oppfølgingsstudier

Det er mange forutsetninger som må være fyllt for at forskning skal kunne anses som god. Ingen forskning kan være god dersom det ikke er tilstrekkelig antall pasienter i forskningsgruppen. Er antall pasienter for lite, vil tilfeldigheter (f.eks. annen, ukjent sykdom hos f.eks. én pasient) kunne påvirke forskningsresultatet. For å luke ut disse tilfeldighetene må derfor forskningsgrunnlaget være tilstrekkelig stort. I dag regnes såkalte RCT - randomiserte, kontrollerte studier (engelsk: randomized controlled trial) som det ypperste innen forskning, og kalles gjerne kvalitetsstudier. I slike studier inndeles pasientene helt tilfeldig, og verken behandler eller pasient vet hvilken behandling de ulike gruppene får. Behandlingsstudier som ikke oppfyller RCT-kravene er mindre troverdige. Dessverre er det ikke all behandling som lar seg skjule. For eksempel er det vanskelig å holde skjult for en forsøksperson om han/hun går på tur i marka eller sitter stille foran en tv, og behovet for de andre studiemodellene er fortsatt der.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Alternativ behandling
• Medisinsk behandling
• Kirurgisk behandling
• Alle alternativene over

Placeboeffekten gir en tilleggseffekt til all behandling så lenge man tror på behandlingen. Til syvende og sist er det viktigere at man faktisk blir bedre, enn hvorfor man blir bedre. Kroppen klarer i mange tilfeller å rydde opp i sykdom selv, og da gjør placeboeffekten sykdommen lettere å beseire. Dessverre er det også en rekke tilstander hvor placeboeffektens bidrag ikke er tilstrekkelig. I slike tilfeller kan placeboeffekten være litt bedragersk. Den lurer oss til å tro at behandlingen virker, mens vi egentlig blir dårligere. Derfor er det viktig i forskningen å kunne skille mellom placeboeffekten og behanding som har virkning ut over placeboeffekten.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Anti-pla effekten
• Invers placebo-effekt
• Nocebo-effekten
• Negbo-effekten

Nocebo er latin og betyr "jeg vil skade". Nå er man klar over at negative forventninger til behandling, faktisk forringer behandlingen. Nocebo-effekten fører til flere bivirkninger eller dårligere resultat av behandligen. Et eksempel på dette er om man deler en gruppe i to, og begge gruppene blir gitt samme medisin. Den ene gruppen får beskjed om hvilke bivirkninger medisinen forventes å gi, den andre får ingen slik informasjon. Om begge gruppene skal angi bivirkninger i etterkant, vil - som følge av noceboeffekten - gruppen som ble opplyst om potensielle bivirkninger angi flere og større bivirkninger enn den andre gruppen. Noceboeffekten hører blant de få eksemplene hvor uvitenhet kan være et gode. Placebo øker effekten av behandling, mens nocebo reduserer effekten.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

• Insulin
• Glukose
• Endorfiner
• Tricykliner

Studier viser at empati og positive forventninger hos den som gir behandling, påvirker resultatet hos pasienten. Samspillet mellom behandler og pasient er med andre ord viktig for at behandlingen skal ha en best mulig virkning. Studier viser også at behandlerens ord, holdning og atferd er avgjørende for hvor vellykket og effektiv behandlingen blir. Det kommer stadig ny vitenskapelig dokumentasjon som viser at forventninger til behandlingen stimulerer frigjøring av kroppens egne smertedempende nevropeptider; endorfinene. Ut fra dette kan det vel synes som om placeboeffekten er et eksempel på samspill mellom biologiske og psykologiske faktorer. Placeboeffekten gir en liten, men reell effekt. Dette sier litt om hvor viktig troen på at man skal bli frisk er, uavhengig av hvilken behandling man mottar.

Ta flere quizer