Quiz: Ører og hørsel
Selv barn som blir født uten hørsel kan i dag få hjelp, cochlea-implantat har betydd mye for mange. Her følger noen spørsmål knyttet til ørene og hørsel.

Tor André Johannessen, lege
Sist oppdatert:
4. jan. 2019
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
LENKESAMLING
WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]
- Balanse
- Omforme lydsignal til nerveimpulser
- Fange inn lyden
- Kun kosmetisk, har mistet sin opprinnelige funksjon
Øret er hørselsorganet, men er også viktig med tanke på balansen. Øret består av tre deler - det ytre, midtre og indre øret. Det ytre øret er det vi kan se, pluss øregangen som er ca. 20 mm lang. Hovedoppgaven til den ytre delen av øret er å fange inn og lede lyden fram til trommehinnen. Vi skiller mellom mekaniske hørselstap og nevrogene hørselstap. Mekaniske hørseltap må være lokalisert enten i det ytre øret eller i mellomøret, og hindrer signalet i å nå det indre øret. Det indre øret gjør om vibrasjonene fra lyden til nervesignal. Er feilen lokalisert her (neurogene hørselstap) skyldes hørseltapet enten (1) mangelfull omforming av vibrasjoner fra lyd til nervesignaler, (2) forstyrrelser av signalene nervene sender videre inn i hjernen, eller at (3) hjernen ikke tolker signalene slik den skal.
WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]
- Øremuslingen
- Trommehinnen
- Ambolten
- Sneglehuset
Øregangen tilhører det ytre øret, trommehinnen stenger enden av øregangen og markerer skillet til mellomøret. Mellomøret er området mellom trommehinnen og det indre øret. I mellomøret er det en "bro" som består av kroppens minste ben: hammeren, ambolten og stigbøylen. Det var nok ikke en smed som fant opp disse navnene, bena i mellomøret har fått sine navn fordi de ligner på disse strukturene. Lyden fører til små svingninger i trommehinnen, og lyden formidles videre gjennom ørsmå bevegelser i benkjeden (hammeren, ambolten og stigbøylen) som formidler dette signalet videre inn til det indre øret. Stigbøylen er festet til en struktur kalt det ovale vindu, det er "åpningen" inn til det indre øret.
WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]
- Månen og skilpadda
- Kongla og disken
- Labyrinten og sneglehuset
- Stjerna og pyramiden
Det indre øret består av to deler: buegangene (labyrinten) og sneglehuset (cochlea). Buegangene er tre runde, væskefylte kanaler som står vinkelrett på hverandre i tre ulike plan. Bevegelse av veske inne i disse buegangene sender signaler til koppen om hva som er opp eller ned og hvilken vei vi bøyer oss - dette er viktig for normal balanse. Sneglehuset eller cochlea skiller ulike lydfrekvenser fra hverandre (skiller bass fra diskant). Både balansesignaler og hørselssignaler blir gjort om til nerveimpulser i det indre øret. Straks lyd eller balanseinformasjonen er gjort om til nervesignaler er det mulig for hjernen å tolke disse signalene, og ulike deler av hjernen er satt av nettopp til dette.
WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]
- En del av ørets orkester (sammen med trommehinnen)
- En kanal mellom ørene
- En kanal mellom øret og nesen
- En kanal mellom øret og øyet
Fra mellomøret går det en kanal, øretrompeten, ned til bakre del av nesen. Øretrompeten er viktig for å utligne trykkforskjeller mellom mellomøret og omgivelsene utenfor. Det er derfor man kan utligne trykk i ørene gjennom f.eks. svelging eller ved å holde for nesen, lukke munnen og blåse forsiktig. Særlig når vi er forkjølet vil øretrompeten lett kunne tettes til. Øresting, for eksempel på fly, skyldes at det er forskjell på trykket inne i mellomøret og trykket i omgivelsene. Trykkforskjellene fører til et drag i vevet som kan gi smerter. Om man ikke klarer å utligne trykket uten hjelpemidler, kan litt vanlig nesespray være hjelpen man trenger.
WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]
- Bakterier
- Virus
- Manglende bruk av lue ved kaldt vær
- Væske i mellomøret
En øvre luftveisinfeksjon medfører at slimhinnen i nesen, øretrompeten og mellomøret hovner opp, blir lett betent og øker produksjonen av slimvæske (sekret). Øretrompeten vil tettes igjen, væsken i mellomøret tømmer seg ikke ut og virus og eventuelt bakterier kan forårsake infeksjon. Virus er den vanligste årsaken til mellomørebetennelse, og antibiotika/penicillin har ingen effekt mot virus.
WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]
- En "kvise" i øregangen
- Den vanligste årsaken til mekaniske hørselstap
- Den vanligste årsaken til nevrogene hørselstap
- En ny type høreapparat
Ørevoks (cerumen) eller fremmedlegemer (for eksempel en ert, en perle eller høreapparat uten batteri i øregangen) er vanlige årsaker til mekanisk hørselstap - og tilhører de få funksjonsnedsettelsene som kan kureres raskt og fullstendig. Ørevoks, også kalt cerumen, består av avskallede hudceller fra øregangen og sekret fra øregangskjertlene. Ørevoksen beskytter øregangen og skal være der, og bør få forsvinne av seg selv. Sannsynligvis skyldes mange tilfeller av plager fra ørevoks at man har manipulert i øregangen med Q-tip eller lignende. Dette kan få ørevoksen til å klumpe seg, og da vil den ikke nødvendigvis forsvinne uten litt hjelp. Klumper av ørevoks kan gi plager som nedsatt hørsel, øresus, smerte, svimmelhet eller andre øresymptomer. Problematisk ørevoks kan fjernes med forsiktig skylling, enten hjemme eller hos legen. Det er lettere å få fjernet ørevoks om man har bløtgjort den med litt vanlig matolje i en dag eller to før planlagt fjerning. I dette dokumentet kan du lese mer om ørevoks og fjerning av denne.
WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]
- 6
- 60
- 600
- 1200
Minst 1 av 1000 barn blir født med moderat til alvorlig hørselskade på begge ører, dvs. mer enn 60 barn hvert år. Av de medfødte hørselstapene er 50% arvelig belastet. I tillegg kommer alle de som av ulike grunner utvikler nedsatt hørsel. Vi hører alle dårligere med alderen, men den vanligste grunnen til at unge mennesker utvikler nedsatt hørsel er ørebetennelser. Barn med nedsatt hørsel får ofte et mangelfullt språk (oppfatter ofte nyanser dårlig, og har som regel et lite ordforråd) siden de ikke blir stimulert av lyder slik hørselsfriske blir. Hørselstap kan føre til sosial isolasjon, gi vansker i jobb og fritid og påvirke livskvaliteten. For å unngå dette er det viktig at det høreskadde barnet får hjelp så tidlig som mulig, det anbefales at tiltak iverksettes før det er gått 6 måneder. Selv døvfødte barn kan få hjelp, såkalte cochlea-implantat har de senere årene åpnet for lyd for mange fra denne gruppen. Cochlea-implantat kan få døvfødte barn til å fungere som om de var tunghørte (de kan ikke gi en fullgod hørsel, i alle fall ikke med dagens teknologi) og kan forbedre livskvaliteten betydelig. Mer enn 75% av døve opererte barn går i normalskole med noe støtteundervisning