Quiz: Hvordan fungerer kroppen?
Denne quizen er mer trivia-orientert enn normalt. Hos oss følger riktignok også litt bakgrunnsinformasjon. Skulle du støte på samme spørsmål i en annen sammenheng er det jo fint å kunne fargelegge svaret litt.

Tor André Johannessen, lege
Sist oppdatert:
13. juli 2018
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
LENKESAMLING
- Skjelettet
- Blodet
- Hjertet
- Graviditetsoraklet
- Hjerte og blodårer
- Muskulatur, ulike typer
- Immunsystemet
- Hva er søvn?
Lykke til!
WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]
- 84
- 125
- 206
- 476
Knokler er det samme som bein. De fleste av oss har 206 bein i kroppen, men det er faktisk mulig å ha både flere eller færre bein i skjelettet. For eksempel kan det som utgjøres av ett bein hos noen, fremstå som en rad med mindre bein hos andre. Beinvevet kan både forvitre og bygge seg sterkere. Ved beinbrudd gror som regel bruddstykkene sammen igjen, men man kan også risikere en såkalt pseudartrose - at bruddstykkene aldri gror sammen, men heller fremstår som to eller flere enheter. Disse forandringene i funksjon og anatomi skyldes at også beinvev er levende vev. Levende vev som krever næring og muligheter for transport av næringsstoffer. Denne oppgaven tar blodet seg av.
WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]
- Røde blodceller
- Hvite blodceller
- Blodplater
- Hemoglobin
Blodet består av tre hovedtyper av celler, hvite blodceller (som egentlig er en gruppe med litt ulike celletyper), røde blodceller som frakter oksygen rundt i kroppen, og blodplater som har som hovedoppgave å tette blødninger. Når oksygen fraktes rundt i kroppen er det festet til hemoglobinet inne i de røde blodcellene. Kroppen må produsere nye røde blodceller hele livet gjennom. Dette er fordi en rød blodcelle har en levetid på ca. 120 dager. Selve produksjonen av de røde blodcellene foregår i beinmargen, der det er såkalte stamceller som tar seg av produksjonen av nye, røde blodceller.
WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]
- 3 uker etter befruktning
- 6 uker etter befruktning
- 9 uker etter befruktning
- 12 uker etter befruktning
Hjertet er en muskel og har som oppgave å transportere blod rundt i kroppen slik at celler og vev kan motta oksygen og næringsstoffer. Denne tilførselen er helt nødvendig for at vi skal kunne overleve. Når et embryo (fosteret heter egentlig embryo til og med 8 svangerskapsuke) er 3 uker gammelt er det blitt så stort at det har behov for et eget system som sørger for at alt vev får tilgang på næring. Denne sirkulasjonene er det hjertet som står for, så allerede fra fosteret er 3 uker gammelt begynner det primitive hjertet å slå.
WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]
- Høyre forkammer
- Høyre hjertekammer
- Venstre forkammer
- Venstre hjertekammer
De fire alternativene over utgjør til sammen hjertet. Hvert kammer har sin spesielle oppgave. Venstre hjertekammer utgjør klart mest av hjertemuskelen. Det er fornuftig, fordi det er også denne delen som må gjøre det største arbeidet av alle hjertekammerene. Dette hjertekammeret har ansvar for å drive blod rundt i kroppens store kretsløp, kretsløpet som forsyner hele kroppen med blod. Det høyre hjertekammer har ansvar for det lille kretsløpet, fra hjertet til lungene. Når blodet er "ladet" med oksygen returnerer det til hjertet. Høyre og venstre forkammer tar i mot blodet fra henholdsvis kropp og lunger. Forkammerene er viktig for at hjertekammerene skal kunne gjøre en effektiv jobb. De virker som mottaksstasjoner og formidler blodet videre til hjertekammerene. Blodet har nå gjennomført en runde gjennom kroppen, og er klar for en ny runde. Det er dette vi kaller blodets sirkulasjonssystem.
WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]
- Tverrstripet skjelettmuskulatur
- Ru muskulatur
- Glatt muskulatur
- Hjertemuskulatur
Så godt som alt av viljestyrte bevegelser er det den tverrstipede skjelettmuskulaturen som står for. Glatt muskulatur og hjertemuskulatur finner du i indre organer i kroppen, de lar seg vanskelig påvirke av viljen. Det finnes ingen muskelgruppe som bærer navnet ru muskulatur.
WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]
- Ved infeksjoner med virus, sopp og bakterier
- Når fremmedlegemer kommer inn i kroppen
- Fremmed blod eller vev, f.eks. transplanterte organer
- Alle alternativene over kan starte en immunreaksjon
Et velfungerende immunsystem reagerer på alt som er fremmed. Dette er grunnen til at de som får transplantert organer fra andre må benytte såkalte immunsupprimerende legemidler resten av livet. Dette er medisiner som demper kroppens immunforsvar. Uten denne dempingen ville immunforsvaret ødelagt det nye, transplanterte, organet i kroppen - det ville blitt oppfattet som fremmed. Bakterier, virus og alt annet som kroppen mener ikke skal være der, får tilsvarende reaksjon fra immunforsvaret. Dersom du smittes med et virus du aldri har hatt kontakt med før, for eksempel svineinfluensa, vil kroppen trenge omtrent en uke på å mobilisere et effektivt forsvar som gjør at du kan kvitte deg med viruset. Har kroppen blitt utsatt for viruset før, er responsen raskere.
WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]
- Rest Easy Mode
- Riddle Eager Moment
- R-bølge Emmisjons Minne
- Rapid Eye Movement
REM står for "Rapid Eye Movement" eller "hurtige øyebevegelser. Dette skyldes at søvnfasen kjennetegnes blant annet ved hurtige bevegelser av øynene bak øyelokkene. REM-søvn gir økning i aktiviteten til kroppsfunksjoner som pust, blodtrykk og puls, men musklene slapper fortsatt av. Det er i denne fasen at vi drømmer. Hjerneaktiviteten er på samme nivå som i våken tilstand, men personer i REM-fase av søvnen er likevel vanskelig å vekke. På grunn av den høye hjerneaktiviteten ved denne formen for søvn er det ikke urimelig å tro at denne søvnfasen benyttes til å bearbeide dagens sansinntrykk.