Quiz: Harepest

LENKESAMLING

• Harepest
• Halsbetennelse
• Stivkrampe
• Tuberkulose
• Ökning av harpest i mellersta och norra Sverige Nyheter och press Nyhetsarkiv ExpanderaÖkning av harpest i mellersta och norra Sverige

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• At det er en tilstand som ikke kan behandles
• At det er en tilstand som smitter mellom dyr og mennesker
• At smitte med tilstanden gir sykdom hos mennesker, men ikke hos dyr
• At det er en infeksjon som rammer hørselen

Zoonoser er smittsomme sykdommer som enten smitter fra dyr til mennesker eller fra mennesker til dyr. Dyr kan tåle smitte som gir mennesker alvorlig sykdom. Det samme gjelder også andre veien. Mennesker kan smitte dyr/fugler med sykdommer som er bagateller for oss, men livstruende for dem. Alle harer som rammes av harepest dør, mens mennesker får influensalignende symptomer. Harepest smitter normalt ikke mellom mennesker, vi får som regel smitten fra dyr (eventuelt via insekt eller flått).

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Francisella tularensis
• Gruppe A betahemolytiske streptokokker (GAS)
• Clostridium tetani
• Mycobacterium tuberculosis

GAS-bakterier er en vanlig årsak til halsbetennelser som behandles med antibiotika. Clostridium tetani er viktig å beskytte seg mot om man roter mye rundt i gammelt skrap. Får man et sår infisert med møkk er det nemlig en sjanse for å utvikle stivkrampe - sykdommen denne bakterien forårsaker. Stivkrampe kan du beskytte deg mot med vaksine. M. tuberculosis forårsaker tuberkulose. Francisella tularensis forårsaker harepest (tularemi på fagspråket).

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Vann infisert av døde gnagere (f.eks. brønn)
• Dråpesmitte (f.eks. hosting) fra en person med harepest
• Støv fra gnagerlort
• Hund/katt som nylig har hatt kontakt med smittekilder som f.eks. lemen

For å unngå smitte med harepest er det viktig å utvise forsiktighet ved kontakt med aktuelle selvdøde eller syke dyr. Harepest kan smitte gjennom luften fra slike smittekilder. Jegere er spesielt utsatt og bør vurdere bruk av hansker ved håndtering av hare. Brønner bør sikres mot smitte. Syke smågnagere som kommer seg inn i en brønn vil gjøre vannet til en smittekilde dersom de faller ned i det. Derfor er det viktig å tette alle eventuelle åpninger hvor smådyr kan trenge inn i brønnen. Dersom det er en risiko for at vannet innholder smitte av harepest kan vannet gis et oppkok før det drikkes, koking uskadeliggjør bakterien. Ved håndtering av muselort på hytter o.l. bør man ikke feie opp lorten, men heller vaske med en fuktet klut for å unngå støv. Man bør også unngå hudkontakt, for eksempel ved å beskytte hendene med hansker. I utsatte områder bør man forsøke å unngå flåttbitt og insektstikk med bekledning, myggspray, inspeksjon av hud for å fjerne flått etc.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• År hvor stammen av harepest-bakterier er særlig agressiv
• År med ekstra mye nedbør
• Lemenår
• Skuddår

Det har ingen praktisk betydning å skille mellom ulike bakteriestammer av harepest-bakterien. Smittekilder for harepest er smågnagere, spesielt lemen, samt hare og bever. Det er større sjanse for å bli smittet med harepest i toppår stor smågnagerbestand, smittefaren er størst høst/vinter. Mattilsynet melder om uvanlig mange tilfeller av harepest (blant dyr) på Østlandet i 2015 . Hvert tredje til fjerde år er det spesielt mye lemen, et såkalt lemenår. Sist lemenår var i 2014. En ting er at bestanden er større i slike år, en annen ting er at ved høy lemen-tetthet endrer disse dyrene atferd og blir mer aggressive. Trolig har dette sammenheng med den økte tettheten, og derav følgende stress. I toppårene blir lemen mer nærgående for mennesker, det finnes til og med historier om lemen som har gått til angrep på forbipasserende mennesker

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Langvarig feber
• Bylldannelse i huden
• Diaré
• Halsbetennelse
• Hovne og smertefulle lymfeknuter

Sykdommen kan forårsake en rekke ulike sykdomsbilder, men de fleste utvikler influensalignende symptomer av varierende grad (feber, kraftløshet og nedsatt matlyst). I Norge er halsbetennelse, byller på huden og forstørrede lymfeknuter andre forholdsvis vanlige presentasjonsformer for tilstanden. Smitteveien er med andre ord en viktig variabel for hvilke symptomer man utviser. Langvarig feber er også vanlig, noen utvikler lungebetennelse. Som ved mange andre sykdommer kan forløpet være alt fra tilnærmet symptomløst til alvorlig sykdom.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Lemenår
• Skuddår
• År med unormalt mye regn
• År med unormalt mye sol

Skuddår har riktignok en dag mer å samle smittetilfeller på, men det er i år med høy smågnagergbestand smittefareen er størst. De siste årene har vi sett en liten stigning av antallet mennesker som er smittet med harepest. For 2010 oppgir Folkehelseinstituttet at det var totalt 21 personer som ble syke. Det høyeste antall smittede som er registrert var i 2011, da ble det meldt 170 tilfeller av harepest hos personer i Norge (dette året var et lemenår). Omtrent halvparten ble smittet i Sør-Trøndelag eller Finnmark i 2011, men smitte forekommer over hele landet vårt. I Sverige og Finland er rapportert om ennå større utbrudd enn her hos oss. Av ukjente årsaker synes smitte gjennom insektstikk – spesielt myggstikk – å spille en større rolle i Sverige enn i Norge.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Med en spesiell variant av antibiotika
• Med penicillin (den vanligste varianten av antibiotika)
• Med et hareavkok (harer har en iboende beskyttelse mot smitten)
• Ingen behandling, sykdommen går vanligvis over av seg selv

Som alltid er det aller beste å slippe behandling. Smitte kan skje gjennom kontaktsmitte fra syke, døde eller smittebærende dyr (via bitt, gjennom inhalasjon av støv infisert med ekskrementer eller urin, evt. via infisert vann). Mygg og flått kan overføre smitte fra dyr til mennesker. Om du befinner deg i et område der harepest forekommer bør du være ekstra forsiktig. Unngå kontakt med dyr som oppfører seg unormalt (den unormale oppførselen kan skyldes sykdom hos dyret) eller døde dyr. Det er alltid fornuftig. Sykdommen kan være vanskelig å oppdage hos dyr, f.eks. byllene som kan ramme mennesker med harepest ser man svært sjeldent hos dyr. Sykdommen behandles med antibiotika. Vanlig penicillin har ikke like god effekt som for eksempel ciprofloxacin, og sistnevnte antibiotika anbefales derfor. Ved riktig behandling er det vanlig å oppleve en bedring i løpet av to dager. Dersom man blir syk med harepest og går ubehandlet vil de fleste fortsatt bli frisk av tilstanden, men i slike tilfeller vil de gjerne ta et par uker å kvitte seg med sykdommen.

Ta flere quizer