Quiz: Dvergbendelorm

LENKESAMLING

• European Centre for Disease Prevention and Control
• Dvergbendelorm
• Mattilsynet: hund på reise

7 sp

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Virus
• Bakterier
• En larve
• En flue

Ekinokokkose er en infeksjon forårsaket av larvestadiet av dvergbendelorm (sp. Echinococcus). Det er svært sjeldent at denne infeksjonen rammer mennesker, men det kan skje. Den voksne dvergbendelormen lever som regel i tarmsystemet til rovdyr, dette gjør rovdyret til larvens hovedvert. Hund eller rev er vanlige hovedverter. Rovdyret merker lite til ekinokokken, og blir ikke syk. Hos mennesket (eller vanligere - en drøvtygger eller smågnager) kan larven trenge gjennom tarmen og fører til blæredannelse i indre organer. Selv om larven kan slå seg ned i hvilket som helst organ, er det nesten alltid leveren den rammer. Larven ønsker seg egentlig ikke et menneske som vert, hvorfor kan du lese om i neste spørsmål.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Menneskelever smaker dårlig
• Den fryser av menneskets kroppstemperatur
• Sjansen for at mennesket blir spist er liten
• Det er slitsomt å kjempe mot menneskets immunsystem

Den voksne larven bor i tarmen til et rovdyr, der biter den seg fast og legger egg. I motsetning til larven vil eggene følge tarmstrømmen ut. Det er disse eggene man må passe seg for. Bær eller gress kan være tilgriset av avføring med ekinokokkegg. Et dyr som får eggene i seg vil bli larvens mellomvert, og eggene vil klekke i tarmen. Et menneske på bær- eller sopptur risikerer å bli mellomvert. Den nyklekkede larven vil spise seg gjennom tarmveggen, for så å følge blodstrømmen til leveren (evt. andre organ). Når larven har slått seg til ro, innkapsler den seg og blir først kjønnsmoden når den igjen befinner seg i tarmsystemet til et rovdyr. Det skjer først når et rovdyr spiser mellomverten. Det er svært liten risiko for at et menneske skal bli spist av et rovdyr, og larver som havner i en menneskekropp vil ikke kunne fullføre sin livssyklus. En sørgelig situasjon for både menneske og larve...

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Hundens- og revens dvergbendelmark
• Echinococcus granulosus og Echinococcus multilocularis
• Cystisk- eller alveolær ekinokokkose
• Kjært barn har mange navn - alle alternativene over er riktig

Ekinokokkus granulosus kalles også cystisk ekinokokkose eller hundens bendelmark. Dette er den minst alvorlige av de to variantene som rammer mennesket. Frem til 1950-tallet var infeksjonen forholdsvis vanlig i nordlige deler av Norge. Grunnen til dette var at hunder og rein fullførte livssyklusen til bendelmarken. Reinen beitet på områder hvor hunden gjorde fra seg, og hunden ble servert slakteavfall fra rein som mat. Siste gang denne larven ble påvist hos rein i Norge var i 1990. Får et menneske smitten i seg blir de som regel ikke syke, men det forekommer at mennesker utvikler symptomer og f.eks. leversvikt. Det tar som regel lang tid før man blir oppmerksom på smitten, og i enkelte tilfeller har det gått 50 år mellom smitte og sykdom. Hundens dvergbendelmark produserer som regel en enslig blære, og menneskekroppens immunsystem vil som regel kapsle denne inn slik at larven også mister muligheten til å gjøre skade.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Parasitten er aldri påvist i Norge
• Parasitten er aldri påvist i Sverige
• Parasitten er aldri påvist på fastlandet i Norge
• Parasitten er aldri påvist på fastlandet i Sverige

Denne varianten kalles også alveolær ekinokokkose eller Echinococcus multilocularis. Larven er litt mindre enn hundens dvergbendelmark, men risikoen knyttet til den er mye større. Også ved revens dvergbendelmark er det sjeldent at smitte fører til sykdom, men blir man først syk er det alltid alvorlig. Sykdom som følge av revens dvergbendelmark fører som regel til død om man ikke får behandling. Heldigvis er behandlingen (og overlevelsen) i dag mye bedre enn den var for kun noen tiår siden. Får man behandling overlever ca 90%. Også her tar det lang tid, minst ett år, før sykdommen gir seg til kjenne. Denne varianten kan spre seg til ulike deler av kroppen, slik en kreftsvulst gjør det. Parasitten har en ukjønnet formering i mellomverten. Her er det vanligvis små pattedyr, og særlig smågnagere, som er mellomvert. Som navnet antyder er rev den vanligste hovedverten. Revens dvergbendelmark er aldri påvist på fastlandet i Norge, men er å finne på Svalbard. Det har også vært gjort sporadiske funn av parasitten i Sverige.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• 0°C
• -10°C
• -20°C
• -80°C

Selv om det er kaldt på Svalbard klarer parasitten seg fint der. Frysebokstemperatur er ikke noe problem for eggene til denne parasitten. Klarer man å få temperaturen ned til -80°C vil eggene dø i løpet av ca. en uke. Eggene kan med andre ord klare seg lenge ute i naturen, og de er smittefarlige i lang tid. Derimot vil de ikke overleve koking. Risikoen for smitte med dvergbendelmark ansees som liten, selv i de områdene hvor smittefaren er størst. Følgende tiltak reduserer risikoen ytterligere: Kok vann fra bekker og innsjøer, sopp plukket i problemområder bør forvelles. Benytt hansker ved kontakt med rev. Håndvask etter kontakt med rev, hund (og hundeutstyr) eller katt. Håndvask før alle måltider.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• 37
• Ca. 500
• Ca. 5000
• Ca. 25 000

Dvergbendelmark finnes over hele verden, men er vanligere i enkelte områder. Et eksempel er rundt Alpene i Europa eller rundt Svartehavet. Selv i de land der smitten er størst, oppstår sykdommen sjelden. I Europa i perioden 1981-2000 ble det diagnostisert ca. 550 tilfeller av revens dvergbendelmark hos mennesker. Det er mye som tyder på at sykdommen er i fremmarsj, men det er ingen umiddelbar fare for at den skal bli en folkesykdom. Smitteveiene er lite kjente, lang avstand mellom smitte og sykdom er den viktigste årsaken til det. Økningen i antall tilfeller skyldes blant annet et stadig økende antall mennesker med redusert immunsystem (vi blir stadig eldre, og flere overlever alvorlig sykdom) og at ville dyr tvinges stadig nærmere større bebyggelser.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Kok vann, evt. bring med flaskevann på tur
• De som benytter naturen hyppig bør vaksineres
• Unngå å ferdes i områder med mye rev
• Ingen, myndighetene har iverksatt de tiltak som ansees som nødvendig i dag (2013)

Som tidligere nevnt er det ikke alltid det er nødvendig med behandling av infeksjon med hundens dvergbendelmark, men blir man syk med revens dvergbendelmark er behandling alltid nødvendig. Skal man bli frisk er kirurgi nødvendig, men behandling med medisiner kan bremse utviklingen av sykdommen. I et folkehelseperspektiv er den den viktigste behandlingen det myndighetene står for - de forsøker å hindre parasitten i å slå rot i fastlands-Norge gjennom tiltak, f.eks. må hund og katt som skal inn til Norge gjennom en ormekur både før og etter de fraktes over grensen. Det pågår også en overvåkning av norsk natur slik at vi kan iverksette tiltak og endre råd om det skulle bli nødvendig. I dag er det ikke behov for å ta særlige hensyn med tanke på denne tilstanden om man ferdes i naturen, verken i Sverige eller i fastlandsdelen av Norge .

Ta flere quizer