Quiz: depresjon

Lenkesamling

• Depresjon, en oversikt
• Depresjon, symptomer og tegn
• Hjerteinfarkt, symptomer
• Depresjon, diagnostikk
• Depresjon, behandling
• Depresjon hos eldre
• Bipolare lidelser

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

• En sorgreaksjon
• Senket stemningsleie, interesse- og gledesløshet og energitap
• En livslang nedstemthet
• En nedstemthet som skydes en overstimulering av enkelte hjerneområder

Depresjon er blant de hyppigste kontaktårsakene for besøk ved allmennlegekontoret. Det er viktig å poengtere at depresjon er et begrep som benyttes blant folk flest i en for omfattende betydning. Har man en god grunn til å være trist, er man ikke nødvendigvis deprimert. Naturlige sorgreaksjoner og depresjon er ikke det samme. Hos noen varer sorgreaksjonen unormalt lenge, eller er unormalt sterk. I slike tilfeller kan sorg-episoden ha ledet til en depresjon. En rekke sosiale hendelser kan utløse en depresjon, f.eks. tap av nære personer, ulykker og eksistensielle kriser. Det virker som depresjoner er nært knyttet til nivået av serotonin og funksjonen til serotoninreseptoren 5-HT_1A i hjernen, og medikamentell behandling ved depresjon har nettopp dette som angrepspunkt.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Søvnproblemer og redusert apetitt
• Konsentrasjons og hukommelsesproblemer
• Redusert evne til å føle
• Lavt energinivå, vansker med å komme i gang

De fleste vet at deprimerte er nedtrykte og kan være lett irritable, men det er ikke like mange som vet at alle svaralternativene over er forholdsvis vanlige symptomer ved en depresjon. Som om ikke det er nok kan også depresjoner gi kroppslige plager som at kroppen føles utslitt, smerter, nedsatt følelse i huden, plager med fordøyelsen, pusteproblemer eller svimmelhet. Av alle som oppsøker lege for brystsmerter er det en psykologisk forklaring i nesten 10% av tilfellene (OBS - ikke anta at nyoppståtte brystsmerter har en psykologisk forklaring før man har utelukket behovet tilstander som krever umiddelbar behandling - f. eks. et hjerteinfarkt).

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Genetiske markører (dep1 og dep2) sannsynliggjør diagnosen
• Diagnosen krever typiske symptomer og lavt dopaminnivå i blodet
• Blodprøver er nødvendig for å utelukke annen sykdom
• Blodprøver er sjelden nødvendig i forbindelse med depresjon

Det finnes ingen prøver som kan avsløre en depresjon, men det finnes en rekke sykdommer som kan gi mange av de samme symptomene som en depresjon. Derfor er det noen ganger viktig å ta blodprøver, også når man mistenker en depresjon. Lavt stoffskifte er en sykdom som kan forveksles med en depresjon, men blodprøver vil effektivt skille disse to tilstandene. Når det gjelder bipolar lidelse - at man veksler mellom perioder med depresjon og perioder med sykelig oppstemthet - har arvelige faktorer en stor betydning. Det jobbes med å kartlegge hvilke gener som ligger til grunn, og det er ikke umulig at det kommer blodprøver som i betydelig grad kan gjøre depresjoner lettere å diagnostisere i nær fremtid.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• APGAR
• CAGE
• MADRS
• NORRISK

Ingen blodprøver kan brukes til å påvise en depresjon, men man bør ta blodprøver om det mistenkes en depresjon for å utelukke tilstander som kan gi de samme symptomene. For å kunne bli mer presis i diagnostiseringen og behandlingen av depresjoner er det utviklet ulike spørreskjema hvor svarene fra pasienten kan støtte opp om diagnosen og angi grad av depresjon. Om du kan svare ja på de følgende to spørsmålene er det grunn til å mistenke en depresjon. Spørsmålene er: (1) Har du de siste ukene følt deg nedfor og at alt er håpløst, og (2) Har du de siste ukene følt at du ikke interesserer deg for det du gjør? For en mer presis diagnose, og for å bedre kunne angi graden av depresjonen, er det særlig skjemaet MADRS (Montgomery Aasberg Depression Rating Scale) som benyttes.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Medikamenter som korrigerer den kjemiske ubalansen i hjernen
• Kosttilskudd og bl.a. johannesurt
• Samtaleterapi
• Fysisk trening og lysbehandling

Alle alternativene over kan ha en viss virkning, men det er gjennom samtaler at endringer av tankemønster kan skje - og samtaleterapi har en overlegen virkning sammenliknet med alle de andre alternativene. Gir man medikamentell behandling uten samtidig å gi støttende samtaleterapi, har behandlingen lite for seg. Skal samtaleterapien gi god effekt er den avhengig av at de tre følgende faktorene er på plass: (1) Enighet om hvilke mål man arbeider mot (2) Hvilke metoder og teknikker som skal benyttes av terapeut og pasient for å nå målene (3) Emosjonelt bånd som er preget av gjensidig tillit og fortrolighet mellom behandler og pasient. Det kreves strengt tatt ikke fagutdanning for å fylle disse kravene, men de fleste leger og psykologer er fortrolige med denne rollen. Ved dype depresjoner og manglende effekt av tradisjonell behandling er elektrosjokk (ECT) et anerkjent behandlingsalternativ.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Medisin mot akne (kviser)
• Enkelte p-piller
• Enkelte blodtrykksmedisiner
• Insulin

For mye insulin vil føre til et fall i energinivå og gi en umiddelbar slapphet (og i verste fall død), men denne effekten vil nok ingen tro skyldes en depresjon. Medisinen isotretinoin som benyttes ved svært alvorlige kviseplager, er beryktet for å kunne utløse en depresjon. Mindre vanlig er det at en depresjon utløses av p-piller eller blodtrykksenkende medikamenter, men det skjer.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Svimmelhet
• Nedsatt hørsel
• Smerteproblematikk
• Demens

En depresjon kan gjøre mange tilstander verre, også svimmelhet, smerter og hjertekarlidelser, men det er særlig demens som kan bli mye verre av en depresjon. Mennesker med kroniske sykdommer, kognitive forstyrrelser og uførhet blir forståelig nok lettere depressive, og det er blant eldre man finner flest i denne gruppen. Demens og depresjon kan faktisk være så vanskelig å skille at man anbefaler å forsøke å behandle demenssymptomer som en depresjon for å se om den syke blir bedre av sine symptomer. Depresjoner er vanligere jo eldre man blir, og det anslås at omtrent én av tre sykehjemspasienter er deprimerte.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Begge diagnosene omfatter maniske episoder
• De har samme biologi og arvelighet
• De har samme effekt av medikamentell behandling
• Begge tilstandene gir påfallende døgnvariasjoner
• Depresjon

Det er ikke alltid lett å sile ut de depresjonene som skyldes en bipolar lidelse og ikke en depresjon i vanlig forstand. Et annet navn på bipolare lidelser er manisk-depressiv lidelse, fordi denne sykdommen gir en veksling mellom disse to ytterpunktene i stemningsleie. Mani betyr unormal oppstemthet. Den maniske fasen er ofte problematisk fordi den syke gjør lettsindige valg som en normalt ikke ville gjort, men det er viktig å være klar over at den maniske fasen ikke trenger å være utpreget. Andre ting som skiller bipolar lidelse fra depresjon er en større grad av arvelighet og en mer påfallende døgnvariasjon - bipoare er ofte tyngre om morgenen og føler seg bedre på kvelden. Det er viktig å skille disse, fordi medikamentell behandling er av større betydning ved bipolare depresjoner. Vanlige depresjoner kan i større grad behandles gjennom psykoterapi og samtaler.

Mange av oss vil møte en eller flere alvorlige depresjoner i løpet av livet, men de fleste av disse blir betydelig bedre i løpet av 4-6 uker med behandling. En av de største komplikasjonene ved sykdommen er de valg man gjør under depresjonen. Derfor bør du aldri ta viktige avgjørelser med langsiktige konsekvenser (skilsmisse, flytte, osv.) under en depresjon. Alle ønsker å finne en forklaring på hvorfor man blir deprimert, men det er svært vanlig å innse at denne forklaringen ikke holder mål når depresjonen slipper taket.

Ta flere quizer