Quiz: Brystkreft

LENKESAMLING

Ta flere quizer

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du finne svaret på spørsmålet. Du finner svar på de fleste spørsmålene i denne quizen i våre dokumenter som omhandler brystkreft.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Lungekreft
• Livmorhalskreft
• Brystkreft
• Tykktarmskreft

Brystkreft er den klart vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. Det oppdages ca. 2800 nye tilfeller av brystkreft hvert år. Ser vi på befolkningen under ett blir brystkreft skjøvet ned på andre plass - prostatakreft er vanligere. Lungekreft kommer på tredjeplass når det gjelder antall syke, men det er denne kreftformen som krever flest liv. I 2010 døde 674 kvinner som følge av brystkreft, mens 925 kvinner døde av lungekreft. Dødeligheten av brystkreft har vært jevnt fallende over lang tid, sannsynligvis mest på grunn av stadig bedre behandlingsformer.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Arv
• For mye østrogen
• Amming
• Vi vet ikke sikkert

Arv kan spille en rolle (det skal vi komme tilbake til), men i ca. 90% av tilfellene av brystkreft vet vi ikke sikkert hva det er som forårsaker sykdommen. Østrogen synes å øke risikoen for brystkreft noe. Både p-pille bruk og overvekt er svake risikofaktorer for å utvikle brystkreft. Tidlig menstruasjonsstart og sen overgangsalder øker risikoen, mens amming reduserer risikoen noe. Det er med andre ord mange forhold som til en viss grad påvirker risikoen, men ingen av disse faktorene er direkte årsak til sykdommmen. Dette betyr igjen at det ikke er mulig for den enkelte kvinne å forebygge sykdommen. I og med brystkreft er noe man ikke kan sikre seg mot, prøver vi å holde øynene åpne for diagnosen slik at den kan behandles tidlig. Ved tidlig behandling er det gode utsikter. I Norge finnes i dag mer enn 21 000 kvinner som fikk brystkreft for mer enn 5 år siden. Ved utgangen av 2010 var det totale antall kvinner i live med brystkreftdiagnose over 37 000.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Minst 2 av fars søsken/foreldre fikk brystkreft før de ble 50
• Minst 2 av egne førstegradsslektninger fikk brystkreft før de ble 50
• Kombinasjonen tidlig brystkreft samt eggstokkreft i slekten
• Flere tilfeller av brystkreft i én linje i slekten
• Alle alternativene over tilsier at man bør få utredning.

Arv kan være en viktig faktor ved brystkreft. Dersom du kan svare ja på ett (eller flere) av alternativene over anbefales du utredning av arv i henhold til brystkreft. Dersom en førstegradsslektning av deg - som regel mor, søster eller datter - har fått brystkreft, øker dette risikoen 3-4 ganger for at også du skal rammes. Om din førstegradsslektning var ung da hun ble syk, gir det høyere risiko enn om hun hadde passert 50. Unge som rammes av brystkreft har som regel en en arvelig (genetisk) variant som kalles BRCA1. Dersom dine nære slektninger har denne varianten, kan det øke sjansen for at også du bærer på dette genet. BRCA2 er en snillere utgave av feilen i arvematerialet, den gir som regel brystkreft i høyere alder enn det man ser ved BRCA1.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Mer behandling av tilstander som aldri ville utviklet seg til kreft
• Økonomiske kostnader
• Belastningen på helsevesenet
• Summen av alternativene over

Den klart største ulempen med å undersøke også yngre aldersgrupper rutinemessig, er at man da vil fange opp mange som egentlig ikke trenger behandling. Ved mammografi kan man oppdage små forandringer som identifiseres som kreft, men som er uskyldige. Finner man noe mistenkelig tør man ikke overse det. Resultatet vil med andre ord bli at mange får unødvendig behandling som kan være både skadelig og belastende, og undersøkelsen fører til så mange ulemper at det ikke veier opp for de få brystkrefttilfellene som blir oppdaget tidligere. Det er noe annet med kvinner der vi vet at risikoen er høyere enn normalt, som ved BRCA1. I slike tilfeller er regelmessig kontroll nødvendig fra ung voksen alder.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Bytte ut de uheldige genene
• De følges med hyppigere og nøyere kontroller
• De startes på brystkreft-forebyggende behandling
• De må fjerne bryst og livmor før de fyller 35 år

Våre gener kan ikke byttes ut, de må vi leve med. Det vi kan gjøre er å være mer på vakt overfor sykdommen, slik at eventuell sykdom fanges opp på et tidlig tidspunkt. Gentesting vil for noen føre til at de får beskjed om at de ikke har økt risiko for brystkreft. De som får påvist BRCA1 vil ikke bare få en tettere oppfølging av sykehuset, men kjennskapet til denne genfeilen kan også føre til at andre slektninger blir klar over at de trenger tettere oppfølging. Ved BRCA1 genfeilen er risiko for brystkreft så høy at mange velger å fjerne brystkjertlene før sykdom oppstår.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Kvinnen oppdager selv en kul i eget bryst
• Kroppslige ubehag fører til legekontakt og påvisning av kul i brystet
• Lege oppdager kul i en kvinnes bryst ved rutineundersøkelse
• Mammografi/screening

Utgangspunktet ved påvisning av brystkreft er som regel at pasienten har merket en kul i brystet. Omlag 9 av 10 kuler som oppdages i bryst er godarta, og i en del situasjoner kan legen bare ved å kjenne på brystene fastslå at det dreier seg om en godartet kul. Dersom kulen er hard, knudrete, uøm, og eventuelt sitter fast i omkringliggende vev, styrkes mistanken om brystkreft. I slike tilfeller er det vanlig å gjøre mammografi og deretter få tatt prøve av kulen. Mammografi er en spesiell røntgenundersøkelse som gir svært detaljerte bilder av brystene og som kan bidra til å fastslå om en kul er godartet eller ondartet. Mammografi kan også avsløre kreftsvulster som er for små til å føles med fingrene.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

• Hormonbehandling
• Cellegift
• Kirurgisk fjerning
• Stråling

Målet med behandlingen er å helbrede kreftsykdommen. Kirurgisk fjerning av svulsten er hovedbehandlingen. Det er også aktuelt å supplere med hormonbehandling, cellegift eller strålebehandling. Mange faktorer avgjør hvilken behandling som anbefales for den enkelte pasient. Momenter som det legges vekt på er svulsttype, hormonømfintlighet av svulsten, svulstens størrelse, eventuelle tegn til spredning og kvinnens alder. Behandlingsresultatene har blitt betydelig bedre de senere årene. Ca. 86% av alle som får brystkreft er fortsatt i live 5 år etter at diagnosen blir stilt, og de fleste vil ikke dø som følge av sykdommen.