Quiz: Antibiotika

LenkesAmling

• Antibiotikabehandling
• Penicillin
• Influensa
• Brennkopper
• Klamydia
• Tuberkulose

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du finne svaret på spørsmålet. Du finner svar på de fleste spørsmålene i denne quizen i våre dokument om antibiotika og antibiotikaresistens.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Ikke liv
• Mot liv
• Mot sykdom
• Ikke sykdom

Antibiotika består egentlig av to greske ord. Anti, som betyr mot, og biotika, som betyr livsform/levende organisme. I praksis er det et legemiddel som dreper særlig bakterier (antibiotika er også en riktig betegnelse på legemidler som virker mot sopp eller parasitter). Antibiotika har ingen effekt på virus, men virus regnes uansett ikke som en livsform.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Bakterier med normale egenskaper
• Den blomsterlignende utbredelsen av bakterievekst
• Bakterier som lever i fredelig sameksistens med kroppen
• Bakterier som forårsaker vekst av bestemte alger

På og i kroppen vår finnes en stor mengde bakterier. Vi har bakterier på huden og i slimhinner, og de finnes i stort antall i tarmen. Bare i munnhulen alene finnes det mer enn hundre forskjellige bakterietyper. Disse bakteriene virker i et samspill med kroppen vår, og har en viktig funksjon ved å produsere og vedlikeholde mange av de stoffene som er nødvendige for at vi skal fungere normalt. Disse bakteriene, som lever i gjensidig balanse med kroppen, kalles normalfloraen. Selv bakterier som vi normalt finner på kroppen, kan forårsake sykdom dersom disse bakteriene kommer over i områder hvor de ikke skal være. Eksempler på dette er om tarmbakterier kommer over i urinen (gir blærekatarr), eller bakterier fra huden som kommer over i blodbanen - noe som kan forårsake en alvorlig tilstand som vi kaller blodforgiftning.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Ernst Chain
• Howard Florey
• Alexander Fleming
• Alle tre alternativene over

Penicillin er den mest brukte varianten av antibiotika. Penicillin-navnet stammer egentlig fra en type sopp. Man så at denne soppen hadde en motstandskraft mot bakterier. Historien forteller at en vekstskål for bakterier ble glemt åpen, og det kom muggsopp på den. Bakteriene døde rundt denne muggsoppen. Dette førte til at man ble oppmerksom på at soppen produserte et stoff (penicillin) som hindret bakterievekst. Siden den gang har penicillinet blitt brukt som et legemiddel. Infeksjoner som før penicillinets tid var alvorlige og ofte dødelige, lar seg nå som regel behandle. Det er særlig skotten Alexander Fleming som forbindes med oppdagelsen av penicillin, men både Ernst Chain og Howard Florey deltok i prosessen. For dette delte de Nobelprisen i medisin i 1945.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Tuberkulose
• Klamydia
• Influensa
• Brennkopper

Tuberkulose er blant de sykdommer som før hadde svært dystre framtidsutsikter. Antibiotikabehandling har endret dette, og i dag er det en sykdom som i de aller fleste tilfeller kan behandles - riktignok med bruk av flere typer antibiotika samtidig. Klamydia behandles også med antibiotika. Brennkopper behandles normalt ikke med antibiotika, særlig forholdsvis små sår fra infeksjonen behandles best med grundig hygiene og stell av sårene. Desverre er det ikke alltid nok, og da kan antibiotika være til stor hjelp. I de neste spørsmålene skal vi se litt på hvorfor vi likevel ikke bør ty til antibiotika ved alle bakterieinfeksjoner.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• At bakterie-stammer utvikler toleranse for enkelte antibiotika
• At mennesker utvikler egenskaper som gjør at de mister behandlingseffekten av antibiotika
• At sykdom forårsakes av nye typer bakteriefamilier
• Infeksjonssykdommer som ikke er forårsaket av bakterier

Antibiotikum kan drepe, eventuelt svekke bakterier så mye at kroppen selv klarer å kvitte seg med bakteriene. Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten. Antibiotika-resistens er altså en egenskap hos bakterien og ikke hos pasienten.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Under 30 minutter
• Ca. 6 timer
• 1 døgn
• 8 dager

Bakterier er veldig tilpasningsdyktige. Darwin beskrev dette fenomenet allerede i 1859. Egenskaper som er nyttig for overlevelse belønnes, mangel på slike egenskaper gjør at arter dør ut. Dette gjelder også for bakterier. De bakteriene som tåler antibiotika best, overlever og formerer seg. For mennesker går denne evolusjonen sakte, en generasjon tar i dag over 20 år. De raskeste bakteriene bruker 20-30 minutter på å skape en ny generasjon. Det vil si at de gjennomgår ca 20 000 generasjoner på ett år (400.000 generasjoner på 20 år), og eventuelle resistensegenskaper blir overført til avkommet. MRSA (Meticillinresistente gule stafylokokker) er eksempel på en bakteriestamme som har utviklet motstandskraft (resistens) mot antibiotika.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Stole på at nye behandlingsmåter blir tilgjengelig i fremtiden
• Bruke antibiotika så ofte som mulig
• Utrydde de sykdomsfremmende bakteriene
• Unngå unødvendig antibiotika-bruk

Resistensutvikling er en økende trussel, men det er samtidig noe vi kan bremse. Begrenser vi bruken av antibiotika til de situasjonene hvor vi virkelig trenger det, blir det vanskeligere for bakteriene å utvikle motstandskraft. Det er vanskelig for den enkelte å vite om man virkelig har nytte av antibiotika, derfor er det som regel en vurdering som overlates til leger - i alle fall her i Norge. I andre land, f.eks. Spania og USA, er resistens blant bakterier et langt større problem. Den viktigste forklaringen er en mye mer ukritisk bruk av antibiotika. En vurdering som krever legekompetanse, er å velge riktig type antibiotikum. Også det er viktig for å unngå resistens. Et annet tiltak er å begrense bruken av antibiotika ved infeksjoner som blir bra av seg selv.

Ta flere quizer!