E-sigaretter – hjelp til røykeslutt eller starten på et nytt problem?

«Alle» i vår del av verden vet nå hvor skadelig tobakksrøyk er for kroppen. Hver sigarett kutter livet i gjennomsnitt med 11 minutter¹. Det er den viktigste årsaken til lungekreft, og øker sjansen for mange andre former for kreft. Risikoen for hjerteinfarkt dobles om du røyker, røyking gir dårlig sår-tilheling, beinskjørhet med mer. I tillegg kommer stigmatiserende faktorer som at røyking er et anerkjent dumt valg, vond lukt, innvirkning på hud og fysisk form – også der er listen lang.

Nikotinholdige elektroniske sigaretter er forbudt å selge i Norge, men de er lovlige å benytte. Lovendringer er på gang, og etter planen vil e-sigaretter med nikotin bli lovlige å selge også her fra 2019². E-sigaretter uten nikotin kan selges med 18-årsgrense, men kan ikke markedsføres.³ E-sigaretten er sannsynligvis mindre skadelig enn tradisjonelle sigaretter, men den er ikke et ufarlig alternativ.

Ingen anbefales å bruke nikotin. Det er ekstra viktig at de med alvorlig hjerte- og karsykdom, samt gravide og ammende, unngår bruk av nikotinholdige produkter.³

Tiltak mot røyking

Det er beregnet at rundt 50 prosent av alle dagligrøykere vil dø av tobakksrelatert sykdom. Vi må akseptere at voksne som kjenner farene ved røyking er villige til å ta denne risikoen. Passiv røyking (at man ikke røyker selv) dreper omtrent 600 000 på verdensbasis hvert år⁴. Tiltak for å redusere røyking er ikke bare for å redde røykerene fra seg selv, det er også et viktig for å beskytte de som ikke røyker.

Blant tiltakene som er gjort for å begrense bruken av røyk finner vi informasjonskampanjer, reklameforbud, høye avgifter, og ikke minst røykeloven som forbyr røyking på offentlige steder. Slike tiltak har ført til et formidabelt fall i andelen av befolkningen som røyker. I 2017 var andelen røykere i Norge på 11 prosent, i 2007 var andelen 22 prosent⁵. Antallet røykere på verdensbasis fortsetter å stige. Stigningen skyldes befolkningsveksten, ikke økning i den prosentvise andelen røykere.

Leger er en viktig kilde til livsstilsråd, og bare det at de nevner røykeslutt under en konsultasjon kan få flere til å slutte⁶.

E-sigaretter

Den kinesiske farmasøyten Hon Lik patenterte den første nikotinbaserte e-sigaretten i 2003, og var ment  å være et ledd i kampen mot tobakksrøyk⁷. E-sigaretten (electronic nicotine delivery systems - ENDS) antas å være mindre skadelig enn tradisjonell røyking av tobakk.

Elektroniske sigaretter bruker batteri til å varme opp nikotinampuller. Ampullen inneholder væske ("e-juice") av varierende volum og nikotin-innhold (noen er også uten nikotin). Når brukeren tar et trekk av sigaretten, aktiverer batteriet en glødelampe som gjør at damp med nikotin kan pustes inn, og en tåkeliknende sky pustes ut. Væsken består blant annet av smakssatt propylenglykol, glyserin og nikotin.

Propylenglykol er samme væske som benyttes i tåkemaskiner på teater og i filmproduksjon. "Tåkeskyen" som pustes ut er unødvendig for å levere nikotin, men det er dette som gir følelsen av å røyke ekte sigaretter. Man kan til og med blåse røykringer.

Det nye lovverket som er ventet å være på plass i 2019 gjelder e-sigaretter med nikotin, og disse vil da bli overvåket av Statens legemiddelverk som røykeavvenningsprodukt. Tilfeller der e-sigarettene ikke inneholder nikotin eller har medisinske påstander knyttet til seg vil ikke bli regulert, og unngår de strenge kravene som stilles av legemiddelverket til at de skal være trygge å bruke. Det er opp til de som markedfører produktene å tilse at disse produktene er trygge å bruke.

E-sigaretten går også under engelske navn som som “hookah pens”, “e-hookahs” or “vape pipes”. I en studie blant elever i videregående skoler i USA opplyste en av fem e-sigarettbrukere at de også brukte e-sigaretten til inhalasjon av cannabisprodukter.

Gevinsten knyttet til e-sigaretter

E-sigaretter inneholder en brøkdel av antallet kreftfremkallende stoffer (karsinogener) vi finner i tobakk, og er mindre skadelige sammenlignet med vanlige sigaretter. De påfører også miljøet rundt en langt mindre påkjenning. De lukter ikke, og sjenerer for øvrig i liten grad - og har trolig en helsegevinst også i forhold til passiv røyking. Om røykere som forsøker å slutte, men som ikke lykkes med dette, går over til elektroniske sigaretter gir dette en helsefordel - både for den enkelte og for miljøet rundt han/henne. Helserisikoen knyttet til e-sigaretter anslås å være omtrent 5 % av det den tradisjonelle sigaretten står for. E-sigaretter er nå, i alle fall i England, den mest populære metoden for røykeslutt. 

Elektroniske sigaretter har blitt svært populære på kort tid, og de kan få tobakksrøykere bort fra tradisjonell sigarettbruk⁸. En stor studie viser derimot at de ikke har noen plass i å avslutte en nikotinavhengighet: studien viste at røykere som ikke brukte e-sigaretter har 28 prosent høyere odds for å fri seg fra nikotinavhengighet enn de som brukte e-sigarett.⁹

Nikotin som giftstoff

E-sigaretten er ikke ufarlig. De fleste inneholder nikotin, en av de sterkeste avhengighetsskapende substansene vi kjenner til. Nikotin er i seg selv et giftstoff, det ble tidligere brukt i insektsmidler. Det gir også økt risiko for hjertesykdom gjennom fysiologiske endringer, blant annet økning i blodtrykk og hjerterytme, og frigir signalstoffer i kroppen og setter i gang kroppens stressrespons¹⁰. Studier tyder også på at nikotin i seg selv påvirker lungevevet gjennom å gi en økning i perifer luftveismotstand og -impedans¹¹.

Nikotin er en potent gift, men voksne utsettes sjelden for dødelige doser. En grunn til dette er at nikotin i høye doser stort sett er tilgjengelig i form av tobakk, og et for stort inntak av tobakk gir sykdomsfølelse og kvalme. Nikotin i e-sigaretten er i utgangspunktet smaksfri (tilsatt smak alarmerer ikke nødvendigvis kroppen i like stor grad), og induserer ikke kroppens naturlige varslingssystemer i like stor grad som tobakk gjør. Ampullene med "e-juice" tilsvarer flere sigaretter, og en ampulle kan lett inneholde mer enn dødelig dose nikotin¹². (Dødlig dose angis til å være 0,5-1 mg/kg, noe som tilsvarer 40-60 mg for en gjennomsnittlig voksen¹³. Mye tyder på at dette anslaget er kunstig lavt - at nikotin ikke er like giftig som først antatt¹⁴).

Doseres nikotinen gjennom e-sigaretten er ikke sjansen for overdosering stor, men om ampullen med virkestoff åpnes er sjansen for overdosering straks mye større. Denne problematikken er særlig aktuell i forhold til barn, og er ikke usannsynlig om e-sigaretten blir å finne i mange hjem. Utåndet nikotin eksponerer de rundt for stoffet, og det kan også legge seg på møbler og liknende for så å bli absorbert av andre, for eksempel spedbarn¹⁵. Skulle et barn få tilgang til e-juicen (nikotin-væsken) er nok faren for en alvorlig akuttforgiftning aller størst. Nikotin kan absorberes gjennom hud, så de trenger ikke en gang svelge væsken - det kan være nok at de søler det på seg. Økningen av nikotinforgiftninger som følge av e-sigaretter har vært eksponensiell de siste årene¹⁶. De mest populære e-sigarettene virker å være de som inneholder mest nikotin.¹⁷

E-sigaretter finnes med ferdigfylte filter. Disse har lite skadepotensiale - de inneholder en bomullsdott med litt nikotin, og er vanskelig å åpne. I forhold til barn og faren for dødelig dose utgjør refillvariantene den største faren. Da brukes gjerne en liten flaske på 10 til 40 ml (ser ut som en øyedråpeflaske) med konsentrert nikotinvæske tilsvarende 50 til 200 sigaretter. I slike tilfeller benyttes e-sigaretter med et brennkammer som fylles med noen milliliter væske. Forgiftningsfaren for barn blir ikke mindre av at e-juice ikke bare finnes i de "tradisjonelle" tobakk-smakene, men også i fristende innpakninger med smak og lukt av blant annet fersken, pære, eple og jordbær. Dersom man ikke er påpasselig med disse flaskene, kan det lett skje ulykker¹⁶.

Andre uheldige effekter av e-sigaretten

En faktor som gjør e-sigaretten lunefull, er at vi ikke vet. Propylenglyol er en viktig bestanddel av "e-juice". Dette stoffet anses som trygt når det brukes i matvarer, medisiner og kosmetikk. Det er ikke like trygt når det trekkes ned på lungene, særlig om det blir kombinert med andre ingredienser. Tobakksspesifikke nitrosaminer, flyktige organiske forbindelser og andre kjemiske forbindelser er funnet i e-væsken. Hvor skadelige disse er tar det tid før vi kan si med sikkerhet (bivirkninger tar det vanligvis mange år før vi ser)¹⁸. Flere av de større studiene som vurderer dette er utført av produsentene selv, eller med økonomisk støtte fra disse.¹⁹Det finnes tusenvis av smakstilsetninger brukt av e-sigaretter, og det er kun få av disse som er testet for om de er trygge å puste inn¹⁸.

Industrien ønsker ikke at e-sigaretter skal bli et middel for røykeslutt, de ønsker at flest mulig skal bli deres kunder. Det oppnår de ikke om e-sigaretten reguleres som et legemiddel. ²⁰ Fri markedsføring av e-sigaretten kan nok lede mange inn i nikotinavhengighet. Blir det registrert som legemiddel blir det både begrensninger i markedsføring og det blir mye strengere krav for for om produktene er trygge å bruke, og dermed blir inntjeningen betydelig mindre.

Studier tyder på at e-sigaretter er lite egnet til å oppnå slutt på nikotinavhengighet – de kun forskyver problemet (bort fra den mest helseskadelige tobakken). Tradisjonelle remedier som nikotinplaster, nikotintyggegummi og medikamentell behandling virker å være bedre egnet til å få nikotin-avhengige til å slutte med sitt misbruk²¹, men dokumentasjonen er sprikende^22-23. Sammenlignet med tradisjonelle røykeslutt-produkter har den elektroniske delen også et skadepotensial. Overoppheting og eksplosjoner har forårsaket alvorlig skade på både menneske og hus/eiendeler²⁴.

E-sigaretten fjerner flere sterke motiv for røykeslutt, og kan slå bena bort under mange av samfunnets røykeslutt-tiltak²⁰. Man ser blant annet stadig flere røykere som opprettholder sitt misbruk av tobakk, men som i tillegg benytter e-sigaretter der røyk ikke er tillatt (fly, restauranter eller på arbeidsplassen).¹⁶ Lite tyder på at e-sigaretter kan gi en såkalt "gateway"-effekt, og bevege ikke-røykere inn i misbruk av tradisjonell tobakk - men dette er en alvorlig bekymring som er vanskelig å avfeie.

E-sigaretten: venn eller fiende?

Brukes e-sigaretten som et alternativ til tobakk for de som allerede røyker er den positive effekten udiskutabel. De som ikke ønsker eller klarer å slutte bør anbefales å bruke e–sigaretter fremfor røyk.

Dilemmaet knyttet til e-sigaretter er at de er blitt populære. Kanskje ikke bare som et middel for røykeslutt, men som et nytelsesmiddel og et motefenomen - slik produsentene håpet. Den mest lettpåvirkelige gruppen i samfunnet er også der man ser den største økningen i bruk – blant ungdom.¹⁶ Markedsføringen av e-sigaretter er i stor grad rettet mot ungdom. Cirka 80 prosent av alle ungdommer som benytter seg av e-sigaretter sier de ikke ville gjort det om det ikke var for smakstilsetningene¹⁸. Den største risikoen knyttet til e-sigaretter er at de har potensiale til å gjøre nok en generasjon nikotinavhengig.

Ønsker neste generasjon sitt portrett tatt med en e-sigarett, skal tro? Bilde:Colourbox

Fortsatt gjenstår mange ubesvarte spørsmål knyttet til risikoen ved e-sigaretter, dette gir grobunn for både uenighet og forskning inntil disse spørsmålene er besvart. Mennesket har brukt røyken som nytelsesmiddel i tusenvis av år, men det er blitt "allemannseie" etter 1600-tallet. Det er først rundt 1950 vi begynte å bli klar over hvor farlig røyking faktisk er. 

I tilfeller der vi ikke vet, er det fornuftig å være litt føre var. Derfor er det viktig å legge begrensinger på bruken (som ved advarsler, avgifter og begrense muligheter for bruk) inntil vi har en bedre oversikt.