Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Alkohol

Drikkepress og drikkemas: Har du opplevd det?

NHI.no

Én av fem sier heller ufrivillig ja til til alkohol, enn å forklare hvorfor de ikke drikker, viser tall fra Blå Kors. Svært få nordmenn mener de selv utøver drikkepress på andre. Likevel: De fleste føler de sender et sterkt signal dersom de velger å ikke drikke på en fest, om at de tar avstand, kjeder seg eller ikke vil ta del i fellesskapet.

Drikkepresset i studentmiljøer er vel undersøkt. En nasjonal undersøkelse om studenters helse og trivsel som gjennomføres hvert fjerde år (SHoT: Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse), viser at 90 prosent av alle studentene drikker alkohol.

- Men undersøkelsen viser også at 60 prosent mener det drikkes for mye. Det betyr at mange studenter er en del av en drikkekultur de ikke ønsker, sier Maren Emilie Hellem Kronlund, rådgiver ved Sit (Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim).

MarenKronlund2_1920X1080.jpg

-  Det er er en kultur for å drikke mye, og mange ønsker ikke det. De føler ikke direkte på et drikkepress, men ønsker å være en del av normalen. Det er skapt en kultur der drikking er normalen.. 

Hellem Kronlund sier dette har eksistert i studentmiljøet i uminnelige tider. Det er bare å se til eldre studentviser der det å drikke seg full er en del av refrenget. 

 - Nå handler det om å snu denne kulturen, sier hun. 

Men hva er mekanismene i denne kulturen? Hva er drikkepress? Og er det mer riktig å kalle det drikkemas?

- Vi snakker ofte med studenter og faddere i fadderuka om dette. Og det er ingen som sier direkte til deg at du ikke er kul om du ikke drikker. Men man opplever mer et direkte eller indirekte mas om at alkohol skal være en del av den sosiale settingen.  Man føler seg unormal hvis man ikke drikker en kveld, sier Hellem Kronlund.

- Vi må bryte opp og se hva dette egentlig handler om. For kanskje er det slik at vi maser mest på dem vi er nærmest. Dette er det vanskelig å innse, for det handler om omsorg også. Det er er tanken om de andre skal ha det bra, bli med, ha det moro og være en del av fellesskapet. Drikkemas handler sjelden om å ha en kjip intensjon, sier Hellem Kronlund.

Drikkemas heller enn drikkepress

- Hvorfor er det ubehagelig at noen ikke drikker alkohol på fest?

- Man vil jo at alle skal gjøre det samme. Det kan være skummelt at noen er på festen edru og får med seg alt du gjør, sier hun.

En typisk tanke er at den letteste måten å få til god stemning på, er å sette en kasse øl på bordet. 

- Alkohol blir sett på som et sosialt glidemiddel. Er det noen som ikke drikker, blir man bekymret for stemninga, at folk ønsker seg fortere hjem eller bli raskere trøtt. Det forventes at de fleste skal drikke når man inviterer til fest. Og det er den forventningen som fører til presset. 

- Vi må snakke høyt om hva som skjer. Hva er egentlig greia? Og vi må gjenkjenne hva som oppleves pressende. Det er jo fjernt for oss, for kanskje ønsker vi folk godt, selv om vi utøver press. Vi må innse og reflektere over at man kan ha presset noen. Det handler om hvordan vi ordlegger oss, sier Hellem Kronlund.

Hun forteller at mange synes det er vanskelig å arrangere alkoholfrie aktiviteter fordi det blir fort "boller og brus-stemning". Oppmøtet blir dårlig, det blir et dårlig alternativ til festen.

- Men hvis vi lager arrangementer der man ikke sier så mye om hva folk skal ta med seg av drikke, der det står en aktivitet i sentrum og folk kan drikke det de vil, vil også sjargongen endre seg. Vi har jo ganske mange ord og uttrykk som lager en forventning om hva som skal konsumeres og for hvor full du skal være.

Hellem Kronlund forteller at de nå ser en endring i holdningene, og det blir stadig mer salg av alkoholfrie drikkevarer og flere forsøker å balansere dette. Likevel mener hun det er pussig at det er enten-eller-holdning til alkohol: Enten drikker du, eller så gjør du det ikke.

- Å ta med seg både alkoholholdig og alkoholfri drikke på fest, ses på som en merkelig greie - selv om det kan være en god løsning for mange. 

Stemningsskaper

Hanne Backe-Hansen er rådgiver i Blå Kors. Hun sier at fenomenet drikkrepress handler om langt mer enn å tvinge noen til å drikke alkohol.

- Når man ønsker at sine beste venner skal drikke sammen, forbinder man ikke det med drikkepress, sier hun. 

HanneBacke-Hansen_1920X1080.jpg

Likevel kan det være nettopp det som skjer. 

Blå Kors har selv gjort undersøkelser om drikkepress blant nordmenn. Tallene forteller at det er den unge delen av befolkningen som peker seg ut - de mellom 18 og 29 år. De rapporterer i langt større grad enn resten at de opplever drikkerpress. 

Undersøkelser viser videre at én av tre unge sier at de synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol. Én av fem takker heller ja til alkohol enn å forklare hvorfor de ikke vil drikke. 

- Mange vil ha en mening om hva du har i glasset. Dette tenker vi ikke mye over, for det er en naturlig del av våre liv. Vi stiller ingen spørsmål ved dette, vil stiller heller spørsmålet til de som velger å avstå fra drikkinga. Dermed er det den som ikke drikker, som må ta en kamp de ikke har bedt om. Jeg mener dette ansvaret må legges over på fellesskapet. Det bør bli et større fokus på å tilby alkoholfrie drikkvarer og at det skal bli like naturlig å velge noe alkoholfritt som noe med alkohol, sier Backe-Hansen.

En del av livet

- Hvorfor maser vi om at andre skal drikke alkohol?

- Å ikke drikke alkohol kan oppfattes som å ta avstand fra et felleskap, og det kan oppfattes uhøflig. Tenk deg at du blir invitert på middag, det er kjøpt inn en kjempedyr rødvin og så takker du nei. Alkohol er forbundet med tradisjon, finkultur og stas. Når du takker nei til alkohol, takker du også nei til mye annet, sier Backe-Hansen.

Hun mener det er mye psykologi og mange strukturelle faktorer som er innblandet i dette.

- Det er noe rituellt over det å møtes og drikke alkohol. Er man den som avstår fra å drikke, er det lett å kjenne på at det blir mindre hyggelig for resten. For man takker egentlig bare nei til alkohol hvis man har en "gyldig grunn". Har du det, er du innafor.

Utfordringen er å finne ut hva hva som må til for at det ikke er så rart at enkelte ikke vil drikke alkohol.

- Hvordan skal vi komme dit at når jobben inviterer til julebord, er man like raus og legger like mye innsats i alkoholfrie drikkevarer som alkoholholdige? Eller at det blir like viktig å finne gode alkoholfrie drikker som alkoholholdige når du inviterer til middag? Jeg har tro på at vi må skape inspirasjon og hjelpe hverandre med å komme dit, avslutter Backe-Hansen.