Tvangslidelser (OCD) hos barn, intervju: Motivasjon og behandling

Han forteller at OCD teamet for barn ved BUP poliklinikk i Trondheim, (der Weidle arbeider), anvender intensivbehandling etter Bergenmodellen.

- Vår erfaring er at den gir svært gode resultater, når vi klarer å få ungdommene motivert for full innsats i behandlingen. Imidlertid er det et problem, spesielt hos de yngre barna, at de er ikke motivert for behandling i samme grad som eldre ungdommer og voksne. Voksne med OCD må selv ta initiativ til behandlingen og har et ønske om å bli frisk. Hos barn har ofte foreldrene tatt kontakt med helsevesenet for å få barna henvist til utredning og behandling, forteller Weidle.

- Noen barn er ikke motivert for eksponeringsbehandling og ønsker bare at foreldrene fortsetter å tilrettelegge unngåelse for dem. De kan for eksempel tenke at dersom foreldrene bare vasker og desinfiserer alt godt nok hjemme og de ikke må bruke toalett på skolen og på kjøpesenter, men kan dra hjem istedenfor, går det jo bare bra. Da er intensivbehandling ikke mulig, og vi må bruke tid for motiveringsarbeid. I de tilfeller velger de ofte standardbehandlingen for OCD med en terapitime per uke, der man bruker de første timene for utvidet psykoedukasjon og motiveringsarbeid, sier han.

Weidle forteller at de har utviklet en app som støtte for behandlingen som de for tiden tester ut i rammen av et forskningsprosjekt. Appen inneholder animerte videoer av barn som forteller om sin OCD, man kan legge inn OCD-symptomer og øvelser og monitorere behandlingseffekt. Man har også en sikker tilkopling via webcam for å gjennomføre eksponeringer i barnets naturlige omgivelse der tvangen utspiller seg mest.