Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Mareritt

NHI.no

Nakajima S, Inoue Y, Sasai T, Okajima I, Komada Y, Nomura T, Takahashi K. Impact of frequency of nightmares comorbid with insomnia on depression in Japanese rural community residents: a cross-sectional study. Sleep Medicine 2014. 

UpToDate: Sleepwalking and other parasomnias in children 

Psychology Today; Sleepless in America; Nightmare 

Mareritt er forstyrrende drømmer som ofte inkluderer skrekk og angst, og at du føler at livet ditt eller tryggheten din er truet. Andre vanlige følelser som fremkalles, er sinne, avsky og tristhet. Innholdet i drømmen er ofte livaktig og føles virkelig. Typiske tema er at man ikke klarer å løpe fort nok til å unnslippe farer, eller å falle fra store høyder. Småbarn drømmer ofte om monstere, mens større barn kan ha mareritt om skolen eller problemer hjemme. Mareritt forekommer under såkalt REM-søvn, og de er dermed vanligst i siste del av natten.

Her kan du lese mer om de ulike søvnstadiene.

 rammes hyppigere enn andre; her regner man med at nær 80 prosent plages av mareritt. Innholdet i marerittene kan være særlig plagsomt, med tema som død, vold, eller det å bli adskilt fra nære familiemedlemmer. Hvis du selv har opplevd noe traumatisk, kan du oppleve gjentagende mareritt om denne opplevelsen.

Opphavet til ordet mareritt er fra mare - et overnaturlig vesen i norrøn mytologi og germansk folketro. Maren blir oftest beskrevet som en kvelerdemon eller en kvinnelig vette. Maren plager dyr og folk som sover, ved for eksempel å sette seg på dem, trykke dem på brystet, eller ri på dem.

Kvelerdemon

Ettersom muskelspenning og bevegelighet er hemmet under REM-søvn, er det sjelden du beveger deg når du drømmer eller har mareritt. Hadde du gjort det, kunne det lett skapt farlige situasjoner dersom du forsøkte å agere ut drømmene. Mareritt er ofte kortvarige, du våkner av dem, og du husker ofte hva de handler om. Det kan være vanskelig å sovne igjen etter et mareritt. Ubehaget fra marerittet kan i noen tilfeller innvirke på humøret vårt om morgenen, og sørge for at angsten og de vanskelige følelsene blir med oss videre gjennom dagen.

Mareritt kan starte i 2-3 års alder, men de er vanligst i 6-9 års alder. Det betyr ikke at det er forbeholdt de yngste. Personer i alle aldre kan oppleve mareritt. Etter 13 års alder ser det ut til at jenter oftere har mareritt enn gutter. Mareritt anses som normalt, med mindre de forstyrrer søvnmønster eller psykososial utvikling. I voksen alder blir mareritt ofte forbundet med angst og stress, eller andre psykiske plager.

Angsten kan sitte i

Ifølge Psychology Today tror noen forskere at drømmer er hjernebarkens forsøk på å finne mening i de tilfeldige signalene som mottas ved REM-søvn. Hjernebarken er en del av hjernen som tolker og organiserer informasjon fra omgivelsene ved bevissthet. I et forsøk på å tolke de fragmenterte signalene, lager hjernebarken en historie. Samme kilde skriver også at det er forsket overraskende lite på mareritt.

Ifølge en japansk studie som ble publisert i tidsskriftet "Sleep Medicine" i mars 2014

, kan mareritt, depresjonssymptomer og søvnløshet sammen forverre stemningslidelser. Forfatterne fant også at mareritt var vanligere hos mennesker som er plaget av søvnløshet - 70 prosent av disse er rammet. For de som ikke er plaget av søvnløshet, er andelen beregnet til 29 prosent. Høy andel av mareritt og søvnløshet var forbundet med sterkere depresjon enn hos de uten, eller med bare en av delene. Det finnes også studier som antyder økt risiko for selvmord hos deprimerte med mareritt.

Høy andel mareritt blant søvnløse

Sammenheng mellom angstsymptomer og mareritt hos unge er også blitt forsket på. Hyppige mareritt er forbundet med 

 og seperasjonsangst. Ved gjentagende og plagsomme mareritt kan det være behov for en psykologisk utredning, for å avdekke eventuell angst eller andre underliggende årsaker.

Hyppige og intense mareritt kan føre til at man ikke vil sove, og dermed til søvnmangel. Andre symptomer hos de som er mye plaget, kan være utmattelse, svekket hukommelse, nedstemthet, angst og nedsatt sosial funksjon.

Det er sjelden behov for medisinsk behandling av mareritt, men visse teknikker kan hjelpe. Det kan også være fornuftig å lete etter eventuelle triggere. I noen tilfeller kan medisiner være medvirkende årsak. Dette gjelder blant annet 

 og narkotika, men også enkelte blodtrykksmedisiner. Alkohol, koffein, tobakk og det å spise sent på kvelden, kan også øke sjansen for mareritt. Omvendt kan også endringer i medisinering, eller brå kutt i bruk av alkohol og narkotiske stoffer, øke sjansen for mareritt.

 kan også virke inn. Da kan det hjelpe å behandle disse tilstandene. En regelmessig døgnrytme, trening, og forsiktighet med alkohol, kaffe og nikotin kan hjelpe.

Forbundet med angst

Blant konkrete råd som gis både barn og voksne, særlig ved gjentatte mareritt, er å tenke seg en ny slutt på marerittet. Det kan også hjelpe å få barnet til å skrive om marerittet, eller tegne tegninger av det de opplever. For noen kan det hjelpe å rive dem i stykker, for andre kan det være nyttigere å snakke om marerittet. Andre tips som er nyttige dersom barnet ditt plages av mareritt, handler om å trygge barnet. Forsikre barnet om at marerittet ikke er ekte, og vær rask på pletten med trøst når marerittet oppstår. La gjerne barnet ha et kosedyr eller lignende i sengen, som en ekstra trygghet. Et lite nattlys og åpne dører mellom soverommene er også nyttig.

Blant ting du bør unngå, er å lese skumle bøker før sengetid, eller å se skumle filmer.

Dersom marerittene blir så voldsomme og hyppige at de går utover livskvaliteten, bør du diskutere problemet med legen din. Kognitiv terapi og hypnoterapi er også foreslått som behandling for de som plages mye. Det finnes dog ingen behandling mot mareritt som det er forsket mye på.

Mareritt

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon