Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Nyhetsbrev (test)

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Hypnose

Hypnose i behandling

NHI.no

- Det finnes en del myter rundt hypnose, og disse uttrykker oftest det motsatte av hva hypnose egentlig er, sier Arild Rugset.

Derfor kan nok mange i utgangspunktet være skeptiske til å utforske en slik samarbeidsform med terapeuten. Mens myten sier at man gir fra seg all kontroll og underkaster seg hypnotisørens makt og vilje, er virkeligheten at hypnose i utgangspunktet er en kommunikasjonsform man enes om å bruke i terapeutisk hensikt for å hjelpe pasienten med det de søker terapi for.

- Det skjer derfor i et trygt og tillitsbasert samarbeid mellom terapeut og pasient, hvor respekt for den enkeltes integritet ivaretas slik våre yrkesetiske retningslinjer og lovverket for helsearbeidere krever, sier han.

Arild Rugset og Jan Gimse Arfeldt møter NHI.no på Moholt i Trondheim for å snakke om bruk av hypnose i behandling. Hva er det, hvordan brukes det og hvorfor det kan være nyttig?

Rugset er psykologspesialist ved Studentsamskipnaden i Trondheim. Gimse Arfeldt er psykolog ved Trondheim Psykologsenter.

Jam Gimse.jpg

De fleste ser på hypnose som en metode for å skape en indre tilstand som er nyttig i behandling, og ikke som en terapiform i seg selv. Induksjon av hypnose kan skape en veldig avslappet tilstand karakterisert av økt fokusert oppmerksomhet, og den kan tilpasses og kombineres med ulike terapimetoder.

Metoden kan også brukes til å redusere for eksempel smerte og angst, og bidra til bedre søvn.

- Forskning viser at hypnose vil øke effekten av annen psykologisk behandling. Hypnose kan bli brukt som en katalysator, forteller Arfeldt.

Men hypnose kan også brukes alene som en spesifikk behandling, for eksempel i forbindelse med angstproblematikk der hypnose kan være hovedmetoden.

Arild Rugset.jpg

Hypnose er en spesiell form kommunikasjon som er rettet mot å hjelpe pasienten inn i en fokusert bevissthetstilstand som igjen innebærer at pasienten blir mer åpen og mottakelig for suggesjoner. Dette kan for eksempel være å endre måten man forholder seg til utfordrende situasjoner på.

- Mest typiske opplevelse av hypnose er at man føler seg veldig avslappet, både mentalt og kroppslig. Mange kan spontant rapportere at de aldri har slappet så godt av før. De fleste kjenner en generell følelse av velvære og indre ro, og i en slik tilstand får man også lettere kontakt med en indre trygghet og en økt følelse av kontroll. Mange opplever også en endring i kroppsopplevelsen – mens noen kjenner økt tyngdefølelse, kan andre rapporterer at kroppen kjennes lettere ut, forteller Rugset.

Hypnose defineres som en bevissthetstilstand med fokusert oppmerksomhet.

- I en slik tilstand føler man seg mer konsentrert, og bedre i stand til å fokusere på det man søker terapi for, og stenge andre, mer uvesentlige og perifere ting ute. Denne fokuserte tilstanden innebærer også at det er lettere å forestille seg for eksempel nye måter å takle utfordringer på, og forestillingene blir oftest mer levende og virkelighetsnære enn ellers. Det typiske er også at selve hypnosesesjonen oppleves som trygg og at det skjer i samarbeid med den enkelte. Som i annet pasientarbeid arbeider vi etter de fagetiske retningslinjer for fagprofesjonen, sier Rugset, og forklarer videre:

- Denne tilstanden kan ligne på det som skjer du leser en bok eller ser en film du lever deg helt inn i, og du opplever gjerne at tiden har gått svært fort. Man bli så oppslukt av en scene at man for eksempel ikke merker at andre kommer inn i rommet. Dette er likt det hypnose oppleves som, forklarer Rugset.

Hypnose 5.jpg

En time med hypnose som behandling kan være omtrent slik: Først avtales det om behandler skal bruke hypnose, og hvordan dette skal foregå. Deretter vil det være en induksjonsfase, en fordypningsfase, en intervensjonsfase og til slutt en avslutning. I induksjonsfasen vil terapeuten komme med suggesjoner. Dette er instruksjoner eller forslag som hjelper pasienten inn en hypnotisk tilstand.

Målet er altså at pasienten skal komme i en hypnotisk tilstand med økt fokusert oppmerksomhet.

Induksjonsfasen kan foregå på veldig mange måter, sier Arfeldt, og forklarer:

- Om jeg skal bruke hypnose på deg, kan jeg for eksempel be deg om å se på et punkt på veggen. Jeg ber deg holde blikket, og sier at om en stund, blir du roligere. Jeg kommer med suggesjoner til deg. Suggesjoner om at du blir rolig, du blir avslappet, du blir tung i øyelokkene og til slutt vil du lukke øyelokkene. Jeg kommer med de suggesjonene som er hensiktsmessig slik at du føler ro, blir avslappet og kutter ut andre forstyrrende impulser. Du kobler ut omgivelsene.

- Når du da til slutt lukker øyelokkene dine, er dette et tegn til den som hypnotiserer at du har oppnådd en tilstand av økt fokus slik vi ønsker, sier han.

Nå vil behandleren og pasienten jobbe med de utfordringene pasienten har – og er over i intervensjonsfasen.

- Under intervensjonsfasen bruker vi bakgrunnen vår som behandler. Vi jobber ikke med hypnose som en isolert metode som er frakoblet den faglige kunnskapen vi har som leger, tannlege eller psykologer. Dette er endel av en helhet, sier Rugset. Innhold og formål med denne fasen avtaler pasient og terapeut på forhånd.

Det er individuelle forskjeller i hvor dyp hypnosen blir. Barn er ofte naturlig vant til og har lett for å forestille seg ting, og er derfor ofte gode hypnotiske subjekter.

De fleste av oss kan la seg hypnotisere i en eller annen grad: Omtrent 90 prosent av oss når de lettere nivåer, 70 prosent av oss når de middelsdype tilstandene, mens de dypere nivåer er forbeholdt 20 prosent av oss, sier Arfeldt.

- Etablering av et trygt samarbeid er en forutsetning for å gå inn i en hypnotisk tilstand. Men hypnosedybde er i mange tilfeller ikke avgjørende for behandlingsresultatet, sier Rugset.

En tilstand av økt fokusert oppmerksomhet

- Når er det effektivt å benytte hypnose?

- Hypnose kan være aktuelt å benytte blant annet mot angsttilstander, depresjon, fobier, avhengighet som snusing og røyking, vektreduksjon, smertebehandling, søvn, stresstilstander, tannlegefrykt, tvang og tvangstanker, irritabel tarm (IBS) og enurese (sengevæting), forteller Arfeldt.

- Hvorfor er det hensiktsmessig å være i denne tilstanden hvis man for eksempel skal slutte å røyke?

- Når vi slapper av i en hypnotisk tilstand, er vi mer mottakelig og er mer åpen. Er vi redd, er vi i forsvarmodus, er mer på vakt og påpasselig. Men slapper vi av, vil vi få et bedre utgangspunkt for å forestille oss et positivt utfall, sier han.

- Studenter med eksamensangst kan komme hit allerede tidlig i semesteret og være svært redd for kommende eksamen. Og har mange skremmende tanker og forestillinger knyttet til dette. Arbeidet blir da å stimulere til å åpne opp for andre og mer positive og mestringsfylte assosiasjoner. I en hypnotisk tilstand er man mer friere i tankegangen og mer åpen og fleksibel til å seg for seg et positivt utfall, sier Rugset.

Arfeldt supplerer: - Vi har innebygde vaner, mønster og uvaner. Det er vanskelig å endre vanene, for de er innlærte og automatiserte. Hvis du er redd for å fly, hjelper det ikke å si at det er ufornuftig og lite rasjonelt å være det. Men med hypnose kan du fjerne forsvarsverket mot å gå inn til de automatiske vanene og den læringa som har foregått en gang. Hypnose er nøkkelen eller passordet for å åpne opp og få tilgang til det som en gang ble lært. Når du får den tilgangen, kan behandlere komme inn med suggesjoner og endre på det som er tillært – du kan få til en relæring, sier han og gir et eksempel:

- Hvis psykologen behandler en person med flyskrekk, kan behandlerens suggesjoner handle om at pasienten skal kjenne ro når flyet rister eller durer, og at lyden av flapsen som trekkes inn skal gi en følelse av trygghet for at flapsen virker som den skal. Dette skal bli til ny læring og en sannhet, en del av den nye kunnskapen som pasienten kan bruke ved neste flytur.

- Mye av dette handler om etablerte assosiasjoner og forventninger til en situasjon:

Ved hjelp av hypnose etableres det nye forventinger. Sånn gjør vi det med eksamensangst også: vi etablerer nye forventinger slik at studenten ikke kun har skrekkscenarier å spille på når eksamen nærmer seg – men heller mer mestringsnære forestillinger, sier Rugset.

Hypnose 2.jpg

Effektiv metode

Rugset forteller at et menneske som er redd og engstelig har lett for å lage seg skremmende scenarier – indre visuelle bilder om det forferdelige som kan skje for eksempel på eksamen.

- I behandling arbeider vi derfor med å endre disse forventningene til mer trygge og mestrende forestillinger, sier han.

- Vi har et selvstyrt nervesystem i kroppen som både girer oss opp og ned. Den ene er stressdelen av nervesystemet - det sympatiske nervesystemet. Det andre er det parasympatiske - som får oss til å slappe av. For de som har angst, er bekymret eller stresset, er det ofte aktuelt å hjelpe dem med å finne indre ro – de har kanskje ikke kontakt med den delen hos seg selv, sier han.

Under hypnosen vil enkelte slappe veldig godt av. Dette kan være et mål i seg selv, og dermed kan du bruke hypnose til å skape vaner de selv kan jobbe med. Og her er vi inne på det som kalles selvhypnose: vi kan lage en lydfil som pasienten kan høre på og kan få enkle øvelser der de kan klare dette selv etterhvert, sier Rugset.

- Hvordan kommuniserer behandler og pasient under hypnosen?

- Når man er i hypnotisk tilstand, kan man godt kommunisere på vanlig måte. Men man kan også avtale på forhånd at man kommuniserer med for eksempel fingerbevegelser. Da kommuniserer pasienten med terapeuten gjennom å løfte fingrene, sier Arfeldt.

Angt og uro

Det er en rekke myter knyttet til hypnose.

- De fleste kjenner hypnose gjennom underholdnings-TV. Og det er ingen som kommer til behandling og vil hoppe som en kanin ute i gangen. Så vi må avlive noen myter, sier Rugset.

En vanlig myte er å blande dette med sirkusvarianten: en setting der det framstilles som at en person har styring og en annen er viljeløs og gjør hva som helst den får beskjed om.

- Og dette er langt unna klinisk hypnose. Snarere opplever folk mer kontroll under en hypnosesesjon. Det er ingen magi vi snakker om, vi bruker bare de evnene folk har til å leve seg inn i noe, øker mestringsfølelsen og oppmerksomhet, sier han.

- Kan pasienten bli redd i en hypnosesituasjon?

- Ja, man kan bli det, men det er ganske sjelden. Man kan blant annet bli overrasket av den sterke effekten av hypnose, så derfor informerer vi pasienten godt på forhånd om hva som kan skje. Man kan også bli aktivert når man arbeider med vonde erfaringer/traumer, men typisk er det at minnene vekker mindre angst i en avslappet hypnotisk tilstand. Men det er viktig å huske på at hypnose ikke handler om at behandleren tar kontroll fra folk, snarere opplever pasienten mer mestringsfølelse og trygghet.

Psykologene forteller at generelt er hypnose i forhold til barn anvendelig, de har gjerne lett for å leve seg inn i forestillinger.

- Ei mor kom til meg med sin datter på sju år, hun var ikke psykotisk eller psykosetruet, men hadde mange stemmer i hodet som fikk henne til å gjøre ting, og jenta ble sliten av det. Moren ville at datteren skulle få hypnosebehandling, forteller Arfeldt.

- Under hypnosen fikk vi til en forestilling om at stemmene skulle «flytte ut» av hodet hennes, at de skulle flytte til noen trær i nærheten. Og stemmene flyttet ut for godt. Jenta var ikke psykotisk, det var mer tvangspreget. I dette tilfellet var det hypnose som åpnet opp. Jeg kunne komme inn og gi nye bilder og forestillinger, og det var mulig å organisere en utflytting, sier han, og forteller at folk som ønsker hypnose, gjerne er ganske fortvilet over at de ikke får løst utfordringene sine. Det er gjerne det siste de prøver.

- Det viser kanskje styrken i hypnosen. Når en del andre behandlinger må gi tapt, står hypnose igjen som noe som ofte virker. Ikke bestandig, men det viser potensen i det, sier Arfeldt.

Hypnose i behandling

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon