Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Turist

Matforgiftning

Antibiotika

Vil du vite mer

Turistdiare

NHI.no

Turistdiare er en akutt diaresykdom som skyldes smitte med bakterier, virus eller parasitter hos turister. Sykdommen går vanligvis over av seg selv i løpet av mindre enn fem døgn. Vanlige symptomer er 4-5 løse avføringer per dag, mageknip, kvalme og eventuelt feber. Omtrent 1/4 av pasientene blir så dårlige at de må holde sengen.

Sjansen for å få turistdiare varierer med hvor i verden du reiser. Risikoen er størst i Syd-Asia, Afrika, Midt-Østen og Latinamerika.

Hva er turistdiaré?

Noen reisemål har svært ofte utbrudd av turistdiaré. Smitten skriver seg nesten alltid fra forurenset mat og vann. Dårlig hygiene i forbindelse med matlaging er en viktig årsak. Utrygg mat og drikke inkluderer salater, uskrellet frukt, rått eller dårlig stekt/kokt kjøtt eller sjømat, upasteuriserte melkeprodukter og springvann. Kalde sauser, salsa og mat som er kokt og gjenoppvarmet er forbundet med økt risiko. Restaurantmåltider og mat fra gateselgere øker risikoen for infeksjon.

Småbarn har økt risiko for alvorlig infeksjon. Personer med nedsatt syreproduksjon, eller som bruker syrenedsettende medikamenter, har større risiko (magesyren dreper normalt bakterier).

Bakterier er den hyppigste (80%) årsaken til turistdiaré:

 (ETEC) har skylden i ca 40% av tilfellene

Virus og parasitter er også vanlig, men sjeldnere enn bakterier. Også parasitter kan gi infeksjon, ofte mer langvarig enn bakterie/virusinfeksjoner

Årsaker

Vanligvis vil sykdommen gjenkjennes på symptomene og sykehistorien. I alvorlige tilfeller, og dersom sykdommen blir langvarig, kan man ta avføringsprøver for å forsøke å identifisere årsaken. Men i opptil 50% av tilfellene klarer man ikke å påvise årsaken.

, det vil si at det er giftstoffer fra bakterier og ikke selve bakteriene som medfører sykdom. Ved matforgiftning oppstår symptomene raskt, i løpet av 1-6 timer, og tilstanden går vanligvis over av seg selv i løpet av 24 timer.

Diagnosen

Det er viktig å drikke rikelig, og det kan være nyttig å ta til seg godt med salte "snacks". Kull eller ulike bakterie-/soppkulturer har ingen beviselig effekt ved turistdiaré. I starten av diaré-episoden og ved vedvarende moderate symptomer anbefales:

For barn 2-10 år: 100-200 ml saft etter hver løs avføring. Eventuelt kan barnet få en ferdiglaget væskeblanding (Gem

), som er å få kjøpt på apotek og medisinutsalg

For voksne: Mer drikke enn vanlig. Leskedrikker eller sportsdrikker bør unngås da disse øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Slike drikker må i tilfelle blandes med like deler vann.

Dersom det er diaré og tegn på uttørring, anbefales balansert sukker/salt-løsning:

 eller hjemmelaget: ½ ts (2,5 ml) bordsalt, 3 ss (45 ml) sukker i en liter vann

Medikamentell behandling med loperamid (Imodium

 tabletter, reseptfritt) nedsetter tarmens aktivitet og kan redusere diaréplagene. Bør helst ikke brukes av barn under 12 år. Behandlingen bør starte det første døgnet. Ta to tabletter etter første diaréepisode og ta senere en tablett etter hver løse avføring. Du bør ikke ta mer enn 8 tabletter per døgn. Loperamid har sjelden særlig effekt utover 2 døgn. Sannsynligvis forlenger ikke loperamid sykdomsperioden, men dette er noe omstridt. Uttalt kvalme kan behandles med kvalmedempende middel som stikkpille (eks. metoklopramid).

 brukes bare unntaksvis. Tidlig behandling anbefales til pasienter med annen underliggende sykdom som ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, dårlig regulert insulinbehandlet diabetes mellitus, symptomgivende HIV-infeksjon, hos personer som bruker immundempende middel, og personer med alvorlig hjertesykdom. Til voksne anbefales Ciprofloxacin

, mens stor forsiktighet bør utvises ved bruk av antibiotika til småbarn - vurder innleggelse dersom barna er medtatt.

Selvbehandling med antibiotika kan være aktuelt for personer som reiser under primitive forhold i områder med særlig høy risiko for smitte og hvor det er vanskelig å få medisinsk hjelp. Behandling startes dersom symptomene ikke er avtakende innen 24 timer, eller snarest dersom diaréen ledsages av allmennsymptomer som feber.

Behandling

Det viktigste forebyggende tiltaket vedrørende mat og drikke er "boil it, cook it, peel it, or forget it". Husk at de viktigste smittekilder er vann, salater, rå grønnsaker, sauser, rå sjømat, ikke-pasteurisert melk, uskrellet frukt. Rensing av vann gjøres best ved koking. Jodbehandling eller klorinering kan være greitt, men dreper ikke alle mikroorganismene. Flaskevann er trygt dersom korken og forseglingen er intakt. Forebyggende behandling med antibiotika anbefales ikke.

Vaksinasjon er uaktuelt unntatt i særtilfeller, f. eks. ved reise til områder med utbrudd av kolera. Mot kolera har vaksine god effekt. Koleravaksine (Dukoral drikkevaksine) har også en viss beskyttende effekt mot ETEC-infeksjon. Vaksinen ble tidligere benyttet forebyggende mot turistdiaré. Vaksinene virker kun mot noen av ETEC-bakteriene, og ikke mot alle de andre årsakene til turistdiare. Den totale effekten mot turistdiare er dårlig, mindre enn 10% i følge en studie, og vaksinen er derfor ikke lenger godkjent ved denne indikasjonen.

Yoghurtliknende produkter, probiotika, synes å ha en viss forebyggende effekt på akutt diaré både hos barn og voksne. Probiotika som inneholder Lactobacillus GG (LGG

) er vist å redusere forekomsten av reisediaré.

Forebyggende behandling

I 90% av tilfellene går diaréen over av seg selv i løpet av mindre enn en uke. Et fåtall trenger lege grunnet langvarige eller intense plager. Langvarig diaré som ikke bedres med antibiotika, skal mistenkes for å skyldes parasitt.

Prognose

Turistdiaré

Juckett G. Traveller's diarrhoea. BMJ BestPractice. Last updated Oct 2018. 

DuPont HL. Systematic review: the epidemiology and clinical features of travellers' diarrhoea. Aliment Pharmacol Ther. 2009;30:187-196 

Diemert DJ. Prevention and treatment of traveler's diarrhea. Clin Microbiol Rev. 2006;19:583-594. 

Hill DR, Ryan ET. Management of travellers' diarrhoea. Clinical review. BMJ 2008; 337: a1746. 

Løge I, Vandvik PO. Akutt gastroenteritt. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten og Helsedirektoratet, sist oppdatert sept. 2015. 

Wanke CA. Travelers' diarrhea: Clinical manifestations, diagnosis, and treatment. In: UpToDate, last updated apr 2015 

Allen SJ, Martinez EG, Gregorio GV, Dans LF. Probiotics for treating acute infectious diarrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 11. Art. No.: CD003048. DOI: 10.1002/14651858.CD003048.pub3 

de Bruyn G, Hahn S, Borwick A. Antibiotic treatment for travellers' diarrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2000, Issue 3. Art. No.: CD002242. DOI: 10.1002/14651858.CD002242 

Sazawal S, Hiremath G, Dhingra U, Malik P, Deb S, Black RE. Efficacy of probiotics in prevention of acute diarrhea: A meta-analysis of masked, randomized, placebo-controlled trials. Lancet Infect Dis 2006; 6: 374-82. 

Hill DR, Ford L, Lallo DG. Oral cholera vaccines: use in clinical practice. Lancet Infect Dis 2006; 6: 361-73. 

Neal KR, Hebden J, Spiller R. Prevalence of gastrointestinal symptoms six months after bacterial gastroenteritis and risk factors for development of the irritable bowel syndrome: post survey of patients. BMJ 1997; 314: 779-82. 