Lassafeber

Hva er lassafeber?

Lassafeber er en såkalt viral hemoragisk feber (viral = virusoverført, hemoragisk = som gir blødning). Viruset overføres via rotter. Tilstanden er utbredt (endemisk) i Vest-Afrika.

Selv etter at sykdommen er over, forblir viruset i kroppsvæskene, inkludert i sæd. Økt turisme og generell reiseaktivitet øker faren for opptreden av sykdommen utenfor det lokale området.

Lassafeber forekommer med jevne mellomrom i mange land i Vest-Afrika, særlig Benin, Ghana, Guinea, Liberia, Mali, Sierra Leone, Togo og Nigeria. Tilstanden forekommer sannsynligvis også i andre vest-afrikanske land. Det rapporteres om 100.000 til 300.000 tilfeller årlig i Vest-Afrika. Sporadiske tilfeller er rapportert fra reisende som har vendt hjem til Europa. Ingen meldte tilfeller i Norge. 

Årsak

Lassafeber forårsakes av lassavirus. Den naturlige verten for viruset er rotter (Mastomys natalensis) som formerer seg raskt og er vidt utbredt i vestlige, sentrale og østlige Afrika. Det er en vanlig forekommende gnager. Den finnes oftest på landsbygda i nærheten av boliger. Rottene er vedvarende infiserte (smittede) og utskiller viruset gjennom sine ekskreter. Mennesker smittes etter kontakt med rotter eller rotteekskrementer, eller etter tilberedning og spising. Rottene betraktes som en god proteinkilde, og spises av mange i enkelte omåder.

Symptomer

Mennesker i alle aldre kan rammes. Sykdommen forløper uten eller med milde symptomer hos omtrent 80 prosent, mens 20 prosent får en alvorlig sykdom. Inkubasjonstiden er 6-21 dager. Viruset skilles ut i urinen i 3-9 uker, og i sæd opptil 3 måneder etter en infeksjon. Omfanget av seksuell overføring er ukjent.

Ved mild sykdom ses feber, ofte hodepine, brystsmerter og allmennsymptomer. Ved alvorlig forløp er pasienten medtatt og med svekket allmenntilstand, pustebesvær, ødemer, og eventuelt blødninger og sjokk. Hørselstap i akutt fase ble funnet hos ca. 30 prosent i en studie. Det er et sjeldent symptom, men øker mistanken om lassafeber. 

Symptomene ved Lassafeber er i akutt fase vanskelig å skille fra malaria og tyfoidfeber, som også er utbredt i dette området. Det er derfor viktig å ta prøver også med tanke på disse sykdommene før endelig diagnose er fastslått. 

Varigheten av sykdommen kan variere betydelig. Hospitaliserte pasienter ble i gjennomsnitt utskrevet etter 17 dager. 

Diagnostikk

Diagnosen baseres først og fremst på sykehistorien med opplysninger om opphold i aktuelt område. Viruset kan påvises i blod direkte, eller ved måling av antistoffer. Diagnosen kan bekreftes med rimelig høy grad av sikkerhet. Samtidig tas også prøver for å utelukke malaria eller tyfoidfeber. 

Behandling

Behandling med antivirusmiddelet ribavarin er vist å redusere dødeligheten hos innlagte pasienter med 90 prosent. I tillegg gis intravenøs væske og generell støttende behandling. 

Alle nærkontakter med pasienten de siste 3 ukene før start av sykdommen bør kartlegges. Dersom det er stor fare for smitte, kan man behandle med ribavarin forebyggende. 

Prognose

Dødeligheten ved lassafeber er cirka 1 prosent. Hos de som er så dårlige at de trenger innleggelse, er dødeligheten mye høyere. Dersom den syke kommer til behandling innen 6 dager etter sykdomsutbrudd, bedres prognosen betydelig med medikamentell behandling. 

Det er økt risiko for fosterdød og spontanabort ved infeksjon hos gravide. Sykdomsforløpet er generelt mest alvorlig hos barn og hos gravide.