Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Harepest, diagnostikk

Innhold i artikkelen

Sykehistorien er varierende fra den typiske med langvarig feber og bylldannelse i huden, eller halsbetennelse og hovne lymfekjertler, til et forløp helt uten symptomer. Ved legeundersøkelsen finnes ofte ømme og forstørrede lymfeknuter, og det kan dannes puss i dem. Ved alle varianter av sykdommen kan det foreligge forstørret milt, uspesifikt utslett, muskelsmerter og utmattelse. Symptombildet er som regel knyttet til smittemåten, f.eks vil et såkalt orofaryngealt (smertefull og sår hals/svelg/mandler med lokal lymfeknutehevelse) eller intestinalt (magesmerter, oppkast og diaré) symptombilde være typisk ved smitte fra mat eller vann. Et såkalt ulceroglandulært (sår og utslett samt hevelse i lokale lymfeknuter) eller glandulært (lokal hevelse i lymfeknuter uten sår) forløp tyder på smitte gjennom kontakt med smittet dyr eller via insekt.

Annonse

Prøver fra betent vev eller prøver fra miljøet kan lede til rask diagnose. Blodprøve for påvisning av antistoffer mot bakterien vil også bekrefte diagnosen. Antistoff utvikles vanligvis først 2-4 uker etter smitte og kan påvises i flere år.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Harepest . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Blystad H. Tularemi - veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen. Folkehelseinstituttet. Sist endret 12.04.2017 .
  2. World Health Organization. WHO Guidelines on Tularaemia. Geneva; 2007. ISBN 978 92 4 154737 6 www.who.int
  3. Yaqub S, Bjørnholt JV, Enger AE. Tularemi etter kattebitt. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 3197-8. Tidsskrift for Den norske legeforening
  4. Dahlstrand S, Ringertz O, Zetterberg B. Airborne tularemia in Sweden. Scand J Infect Dis 1971; 3: 7-16. PubMed
  5. Hjertqvist M. Förändrad spridning av harpest. Smittskyddsinstituttet, Nyhetsarkiv 2011.
  6. Broch Brantsæter A. Harepest. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1034. PubMed
  7. Folkehelseinsituttet. Auke i melde tilfelle av harepest i 2017. Nyhet FHI. 2018, www.fhi.no
  8. Scheel O, Hoel T, Sandvik T et al. Susceptibility pattern of Scandinavian Francisella tularensis isolates with regard to oral and parenteral antimicrobial agents. APMIS 1993; 101: 33-6. PubMed
  9. Caspar Y, Maurin M. Francisella tularensis Susceptibility to Antibiotics: A Comprehensive Review of the Data Obtained In vitro and in Animal Models. Front Cell Infect Microbiol 2017; 7: 122. pmid:28443249 PubMed
  10. Eliasson H, Lindback J, Nuorti JP et al. The 2000 tularemia outbreak: a case-control study of risk factors in disease-endemic and emergent areas, Sweden. Emerg Infect Dis 2002; 8: 956-60. PubMed
Annonse
Annonse