Brucellose

Hva er brucellose?

Brucellose er en zoonose, det vil si en sykdom hos dyr som kan smitte over på mennesker. Sykdommen finnes hos storfe, sau, gris og geit. Brucellose kalles også maltafeber eller undulansfeber.

Sykdommen har vanligvis en snikende debut med slapphet, vekttap, lavgradig feber, svette og økt trettbarhet ved selv små anstrengelser. Typisk er det også med verk fra muskler eller store ledd. Noen ganger kan tilstanden starte akutt med feber, frysninger og svette. Betennelse i bitestikkelen opptrer i 10 prosent av tilfellene hos menn. Den kroniske formen kan anta en svingende (undulerende) form med perioder med normal temperatur mellom akutte sykdomsangrep. Symptomer kan vedvare i årevis, enten kontinuerlig eller i perioder.

Sykdommen er utbredt i store deler av den tropiske og subtropiske verden, inklusive Middelhavsområdet og Midtøsten. Årlig smittes ca 500.000 personer på verdensbasis. I 2015 ble det rapportert 439 bekreftede humane tilfeller i EU/EØS landene, de aller fleste tilfellene ble rapport fra Middelhavsland som Hellas, Italia, Spania og Portugal hvor storfe, sauer og gjeiter ikke er erklært brucellafri.

Sykdommen importeres en sjelden gang til Nord-Europa. I Norge har det i perioden 1977-2018 vært tilsammen 48 sykdomstilfeller, de aller fleste hos innvandrere fra Midt-Østen.

Årsaker

Sykdommen forårsakes av flere bakterier av arten Brucella. Bakterien smitter først og fremst ved inntak av ikke-pasteuriserte melkeprodukter, det vil si melk eller ost. Men kan også smitte ved direkte eller indirekte kontakt med kveg, geit, sau eller svin. Slakteriarbeidere, bønder og veterinærer i land der brucellose forekommer, er i større risiko enn andre for å få sykdommen. Smitte fra menneske til menneske forekommer i praksis ikke.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra smitte til sykdomstegn, er variabel. I de fleste tilfeller kommer symptomene mellom to og åtte uker etter smitte.

Diagnosen

Sykehistorien vil kunne gi mistanke om tilstanden. Vanligvis er det lite unormalt å finne ved kroppsundersøkelsen. Halvparten har forstørrede lymfeknuter og forstørret milt. En forstørret lever er mindre vanlig. Leddbetennelse kan opptre. Sikker diagnose kan stilles på grunnlag av bakterieprøver og blodprøver. Bakterien vokser langsomt og man må ofte vente lenge på svar fra dyrkningsprøver. I land hvor sykdommen er vanlig brukes tester for raskere påvisning av sykdommen.

Behandling

Målet med behandlingen er å bli kvitt infeksjonen ved bruk av antibiotika. Som regel er det nødvendig å gi pasienten en kombinasjon av to eller tre forskjellige antibiotika. Behandlingen strekker seg vanligvis over 6 uker, men lengre behandling kan være nødvendig i alvorlige tilfeller.

Prognose

Inkubasjonstiden, tiden fra smitte til symptomdebut, er lang, ofte 2-8 uker, men den kan også være så kort som en uke. Sykdommen kan ha et kronisk svingende forløp. Men prognosen er vanligvis god. En regner også med at mange sykdomstilfeller forblir uoppdaget og går over av seg selv.

I unntakstilfeller kan man få bakteriespredning til de fleste organer i kroppen. De mest vanlige komplikasjoner er bein- og leddangrep (betennelser), betennelser i innerste lag av hjertet, og betennelser i hjernehinner/hjerne. Betennelser i hjertet forekommer hos mindre enn 1%, men er den formen som kan være livstruende.