Afrikansk sovesyke (trypanosomiasis)

Geografiske risikoområder

Sovesyke, afrikansk trypanosomiasis, forekommer i større områder bare i Afrika og forårsakes av parasittene Trypanosoma brucei gambiense i Vest- og Sentral-Afrika og Trypanosoma brucei rhodesiense i Øst- og Sør-Afrika. Sovesyke rammer både mennesker og husdyr og forekommer i 36 land sør for Sahara, hovedsakelig på landsbygda, cirka 60 millioner mennesker i disse områdene er risikoutsatt.

Vektor er tsetsefluen (glossina) som er dobbelt så store som husfluer og likner "brems" eller store "klegg". De angriper i store svermer og gir smertefulle bitt. Under 10 prosent av tsetsefluene er smittet av trypanosomer, selv under utbrudd.

To ulike typer sovesyke

Sovesyke forårsaket av Trypanosoma brucei rhodesiense (den rhodesiske typen) forekommer i Øst-Afrika (særlig i Etiopia og Sudan). Den andre typen er forårsaket av Trypanosoma brucei gambiense (den gambiske typen) og forekommer i Vest- og Sentral-Afrika. Begge formene for sovesyke er alvorlige og kan føre til døden dersom den ikke blir behandlet.

Infeksjon med T. rhodesiense har en inkubasjonstid fra 3 dager til noen uker, og sykdomsforløpet er kortvarig og intenst. Sykdommen gir først infeksjoner i indre organer for til slutt å angripe sentralnervesystemet og hjernen. Pasienten vil på dette stadiet kunne bli søvnig, apatisk og til slutt bevistløs uten behandling. Tilstanden behandles lettest før sentralnervesystemet og hjernen er infisert.

Infeksjon med T. gambiense har lengre inkubasjonstid (fra måneder til år) og har et langsommere, mer kronisk forløp. De fleste forbinder afrikansk sovesyke med denne formen, som etter mange år fører til sterk avkreftelse og koma. Pasienten vil til slutt dø, mest sannsynlig av lungebetennelse.

Forekomst

Den årlige forekomsten i Afrika har vært sterkt avtakende siden sist epidemi på slutten av 1990-tallet. I følge Verdens helseorganisasjon ble det i 2015 rapportert 2804 tilfeller. Cirka 98 prosent av tilfellene skyldes Trypanosoma brucei gambiense. I de siste årene har cirka 70 prosent av tilfellene blitt rapportert fra Den demokratiske republikk Kongo.

Human trypanosomiasis finnes mellom 20. nordlige og 20. sørlige breddegrad. Store utbrudd av sykdommen kan forekomme når kontakten mellom flue og menneske av en eller annen grunn intensiveres, eller når svært smittsomme typer trypanosomer introduseres i et tsetse-flue befengt område ved forflytning av smittsomme fluer eller bærere av parasitten. I Vest- og Sentral-Afrika lever fluer av Glossina palpalis-gruppen. Her er faren for å bli smittet størst i områder der skogen går ned til vannkanten ved elver og bekker. Her finner vi den gambiske formen for sovesyke. I områder der fluer fra Glossina morsitans-gruppen lever, som i Øst-Afrika, forekommer den rhodesiske formen for sovesyke. Sykdommen oppstår oftest på den tørre savannen i området rundt Victoriasjøen.

Ville dyr, særlig bushbuck, antiloper og afrikansk kveg er hovedreservoiret for T. rhodesiense. Antiloper, mennesker, kveg og griser er hovedreservoiret for T. gambienese.

Sykdommen rammer hovedsakelig lokalbefolkningen som sporadiske tilfeller, men den kan også opptre epidemisk. Turister blir sjelden smittet.

Symptomer

Sovesyke er en systemisk parasittsykdom. Et bitt fra en tsetseflue er smertefullt og kan gi lokal hevelse og kløe i noen dager. Dersom infeksjon med trypanosomer oppstår, kan bittstedet hovne ytterligere opp, og det dannes en byll (sjanker). Dette skjer på få dager. Andre tidlige symptomer kan være feber, hodepine, smerter i muskler og ledd, nedsatt matlyst, søvnvansker, irritabilitet, forstørrede og ømme lymfeknuter (spesiellt i nakken) og blodmangel (anemi).

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved funn av trypanosomer i blod, lymfe og spinalvæske. Parasitten kan oppdages ved å utføre samme test som utføres ved mistanke om malaria. Det kan ofte være nødvendig å ta flere blodprøver før diagnosen er helt sikker. Bare noen få sykehus og klinikker i Øst-Afrika kan diagnostisere afrikansk sovesyke gjennom mikroskopisk undersøkelse av blod.

Behandling

Til behandling av sovesyke forårsaket av T. rhodesiense brukes suramin. For infeksjon med T. gambiense brukes pentamidin. Siden disse medikamentene ikke krysser blod-hjerne barrieren, må det alltid tas en prøve av spinalvæsken for å utelukke at infeksjonen har kommet så langt at sentralnervesystemet og hjernen er infisert. Dersom infeksjonen allerede har nådd spinalvæsken, behandles med NECT: kombinasjon av eflornithin og nifurtimox. Helbredelse er cirka 97 prosent med denne behandlingen. Ubehandlet er afrikansk sovesyke 100 prosent dødelig.

Turister som har fått diagnostisert afrikansk sovesyke, anbefales å ta kontakt med sykehus som er spesialisert på behandling av tropiske infeksjonssykdommer. I Norge er dette Ullevål- og Haukeland universitetssykehus.

Forebygging

Livssyklus av Trypanosoma

Sikker forebygging må baseres på kunnskap om den lokale risikoen. Turister må unngå å bli bitt av tsetse-fluene. Tsetse-fluer gjemmer seg ofte i mørk skog, som akasiebusker og trær, for å finne skygge. De er ca dobbelt så store som en vanlig husflue, det vil si på størrelse med en klegg, og de er aktive i dagslys. De flyr i svermer og forfølger ofte store ting i bevegelse (eks. bøffel, antilope eller en bil). Man bør derfor holde bilvinduene lukket når man kjører gjennom områder der fluene holder til, og se til at eventuelle fluer som har kommet inn i bilen blir drept.

Tsetse-fluen tiltrekkes av mørke farger (særlig mørk blå) og biter lett gjennom tynt tøy. Turister anbefales derfor å bruke lyse klær i litt tykt stoff, helst kakistoff av viss tykkelse, og gjerne to par sokker. Husk at tsetse-fluene har sterkt nok bitt til å bite gjennom bøffelhud! Kunnskapen om at tsetse-fluen tiltrekkes av blåfarge, brukes til å fange fluene i feller av blåsvart stoff impregnert med DDT eller annet insekticid.