Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

overvekt

Mindre urinlekkasje med lavere vekt

NHI.no

Subak L, Wing R. Weight . Loss to Treat Urinary Incontinence in Overweight and Obese Women. New England Journal of Medicine  2009; 360: 481-490.

Schiøtz H. Stressinkontinens hos kvinner - aktuell behandling. Tidsskrift for Den norske legeforening  2007; 127: 1773-6.

Bø K. Tren deg tett!. Tidsskrift for Den norske legeforening  2000; 120: 3583-9.

 er et utbredt problem hos kvinner i alle aldre. Ser vi til USA, plages omtrent halvparten av alle sykehjemsboere med urinlekkasje. 

Nylig publiserte tidsskriftet New England Journal og Medicine en studie med 338 deltakende kvinner med en gjennomsnittsalder på 53 år. Alle kvinnene var overvektige og var plaget med inkontinens med minst ti «lekkasjer» i løpet av uka.

Kvinnene ble inndelt i to grupper: En gruppe på 226 kvinner gjennomførte et omfattende program på et halvt år for å gå ned i vekt. Programmet inneholdt diett, mosjon og livsstilsforandringer. 

En kontrollgruppe på 112 deltagere fikk informasjon om fordelene ved å gå ned i vekt, men gjennomførte ikke trenings- og livsstilsprogrammet. Begge gruppene hadde omtrent samme BMI før de startet. 

Etter seks måneder, hadde den første gruppen som trente og spiste sunt, gått ned 7,8 kilo i snitt. I kontrollgruppen var vektnedgangen på 1,5 kilo. Blant de kvinnene som gjennomførte treningsprogrammet, ble antall episoder med inkontinens redusert med nesten 50 prosent. I den andre kontrollgruppen ble antall episoder redusert med 28 prosent. Alle episodene er basert på hva kvinnene selv rapporterte om. 

Stor forbedring

Det er den type inkontinens som oppstår i forbindelse med trening og hosting – også kalt stressinkontinens - som ble kraftig redusert i gruppen blant kvinnene som hadde gått ned i vekt. 

Tidligere studier viser at vektreduksjon kan redusere trykket på blæren og dermed redusere inkontinensen. Men forskerne bak studien mener også at fysisk aktivitiet og inntak av sunn og næringsrik mat kan være en medvirkende årsak til at kvinnene som gikk ned i vekt, ble mindre plaget. 

Det har lenge vært kjent at overvekt er en risikofaktor for inkontinens, men i hvilken grad en vektnedgang har noe å si for disse problemene, var ifølge forfatterne ikke kjent tidligere. Vi har lenge visst at å gå ned i vekt er gunstig både for å unngå høyt blodtrykk og å utvikle type 2 diabetes. Forskernes resultater viser at også urinlekkasje kan føyes til på lista over de gunstige effektene moderat vektnedgang ser ut til å ha. 

Mindre trykk på blæra

Omtrent halvparten av alle inkontinente kvinner har «ren» stressinkontinens, mens en tidel har «ren» urgeinkontinens - urinlekkasje ledsaget av sterk vannlatingstrang. 

Om lag en tredel har en blanding av disse inkontinensformene. Første trinn i behandlingen av urininkontinens er bekkenbunnsøvelser og blæretrening. Dette krever god motivasjon av pasienten, men er både effektivt, bivirkningfritt og gratis. 

Forsker ved idrettshøgskolen, Kari Bø, har publisert en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om bekkenbunnstrening og urinlekkasje. 

Hun påpeker hvor viktig det er at kvinner ikke slutter å trene selv om de opplever urinlekkasje, siden trening er viktig for å beholde en god helse. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å forebygge risikofaktorer for blant annet hjerte- og karsykdommer, bryst og tykktarmskreft, angst og depresjoner. Hvis urininkontinens fører til at kvinner unngår fysisk aktivitet, kan dette få uheldige konsekvenser for kvinners helse, trivsel og livskvalitet. 

I sin artikkel skriver Bø at stress- og urgeinkontinens i seg selv ikke er farlige tilstander. Derimot kan tilstanden føre til andre plager som setter både fysiske og sosiale begrensninger. Urgeinkontinens, hvor hele blæren kan tømme seg, er den mest sosialt belastende tilstanden, men også stressinkontinens fører til redsel for lukt og at lekkasjen skal synes. Hun skriver at mange kvinner trekker seg fra jogging, aerobics, dans og gymnastikkaktiviteter som medfører mye løp og hopp, og mange forandrer på aktivitetsmønsteret for å kunne delta. 

Trening tetter

Hjalmar A. Schiøtz ved kvinneklinikken i Vestfold har også publisert en artikkel om urininkontinens hos kvinner i Tidsskrift for Den norske legeforening. Han gir en oversikt over dagens aktuelle behandlingsmetoder. Førstevalg blant behandlingsmåtene er bekkenbunnstrening, som kan igangsettes av fastlegen. Elektrostimulering og vaginale knipevekter er også aktuelle metoder som har omtrent samme nytte. 

Også Schiøtz skriver at vektreduksjon kan hjelpe noen av kvinnene. 

Medikamentell behandling med duloksetin er trolig noe mindre effektivt enn bekkenbunnstrening. Han skriver at omtrent 90 prosent av pasientene som velger å opereres for å få bukt med problemet, er tilfreds med resultatet – og det virker som dette holder seg over tid. 

Schiøtz konkluderer med at konservativ behandling, som trening, kan reduserer lekkasjen tilstrekkelig hos mange. Kirurgisk behandling kan kurere lekkasjen permanent, men inngrepet kan også medføre komplikasjoner som kan gi vedvarende plager. Det er viktig å merke seg at bekkenbunnstrening også forebygger urininkontinens. Dette er spesielt aktuelt i forbindelse med svangerskap og fødsel. 

Mindre urinlekkasje med lavere vekt: Vil du vite mer?