Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Magnus Thorsrud

Jakten på en diagnose under koronapandemien

NHI.no

Magnus Thorsrud var på hyttetur på Tjøme i august 2020 da han oppdaget at han hadde et rødt, ømt merke på den ene foten, like over ankelkulen.

-Jeg tenkte ikke så mye på det da, men i løpet av dagen følte jeg meg stadig mer utilpass. Etterhvert fikk jeg feber, og i åtte-tiden gikk jeg og la meg, sier han.

Det ble en lang natt. Neste dag, en søndag, følte han seg dårlig og ville komme seg hjem til Oslo så raskt som mulig. Thorsrud hadde feber, og både han og kompisene fryktet at det kunne være covid-19.

- Kameraten jeg satt på med til hytta, var litt skeptisk til at jeg skulle sitte på til han. Til slutt ble vi enige om at jeg skulle sitte i baksetet. I tillegg stoppet vi og kjøpte ansiktsmaske til meg på vei hjem, sier Thorsrud.

Helgen før hadde han vært på sin egen hytte utenfor Fredrikstad sammen med samboeren.

- Jeg tok kontakt med fastlegen på mandag. Han trodde at det kunne være et vanlig forkjølelsesvirus, men for sikkerhets skyld anbefalte han en test for covid-19, sier Thorsrud.

Thorsrud dro til en teststasjon og ble testet for covid-19. Da testresultatet kom tilbake, var det negativt.

-Ettersom jeg hadde feber kunne jeg ikke komme inn på time hos fastlegen. Dette var retningslinjer legekontoret hadde. Jeg hadde vondt i hodet, litt tørrhoste, gult belegg på tunga og litt treg pust. Legen syntes det hørtes virusrelatert ut. Vi ble enige om å se an sykdomsforløpet, sier Thorsrud.

I løpet av uken ble det røde merket - som i utgangspunktet minnet om et insektsstikk - større og større.

-I begynnelsen var jeg litt i ørska. Jeg klarte ikke å orientere meg om eventuelle andre symptomer enn feberfølelsen, sier han.

Fikk ikke time til legen

Insektsstikket ble til slutt på størrelse med en herrebrystvorte, med en markant kjerne som så litt betent ut. Han fikk også en hoven lymfeknute i lysken. Først mot slutten av uken begynte han å lure på om det røde merket på ankelkulen var noe fastlegen burde se på. På så kort varsel fikk han ikke time hos fastlegen, og endte med en videokonsultasjon hos en privat lege.

- Hans teori var at det var et flåttbitt. Dermed skrev han ut antibiotika som jeg startet med neste dag.

Fortsatt hadde han høy feber og sterk sykdomsfølelse. Da feberen fortsatt vedvarte også den neste uken, fikk han time hos Feberklinikken i Oslo. Der fikk han tatt en ny koronatest. I tillegg fikk han målt CRP, som viste seg å være relativt høy.

CRP er en analyse som måler om det er betennelse i kroppen.

- Jeg spurte legen der om den hovne lymfeknuten i lysken, men han henviste meg til fastlegen min. Fastlegen kunne ikke ta imot meg fordi jeg hadde feber. 

Flåttbitt?

Etterhvert fikk han likevel time til fastlegen. Antibiotikadosen ble økt, og han fikk målt CRP to ganger i uken. Først på den andre eller tredje timen hos fastlegen, fikk han legen til å se på den hovne lymfeknuten.

- Legen anbefalte å ta røntgenbilde av kulen. Jeg fikk bestilt time til røntgen som jeg skulle inn på en uke senere. CRP-en gikk opp og ned, men legen mente at det ikke var grunn til bekymring, sier Thorsrud.

Thorsrud fikk en 50 prosent sykemelding. Fortsatt var han sliten. Ettersom antibiotikaen ikke virket, ble han satt på en annen type antibiotika.

- Jeg var veldig lojal mot det legen sa. Det var to eller tre leger som alle mente at det var flåttbittet som var årsaken til plagene. Samtidig var jeg bekymret. Jeg ville gjerne jobbe som normalt, og jeg lurte på når det skulle gå over.

Varierende CRP-målinger

Hos legen fikk han tatt nye blodprøver og en urinprøve. CRP-en gikk opp igjen.

- Legen trodde den skulle gå ned. Dermed ble jeg sendt rett fra legekontoret til Oslo Universitetssykehus (Ullevål). Da ble jeg veldig stresset, sier han.

Da han ankom sykehuset, mente de at han hadde symptomer på covid-19. Thorsrud ble lagt på isolat, hvor han ble undersøkt av leger i beskyttelsesutstyr. Enda en koronatest ble utført. Det negative resultatet ble klart samme kveld. Da var han allerede innlagt på infeksjonsavdelingen, i isolat.

-Den kvelden kom en overlege inn på rommet mitt. Han så på bittet og hørte på det jeg fortalte. Etter et halvt minutt sa han: Dette er nok harepest. Han tok en prøve av såret som ble sendt til Trondheim.

Enda en gang ble antibiotikaen byttet ut. Thorsrud var over på en tredje type antibiotika.

Dagen etter ble han utskrevet, men med hyppig oppfølging. Han ble også 100 prosent sykemeldt. Røntgentesten av lymfeknuten i lysken mente legen var unødvendig. Den ble derfor avbestilt.

Lagt på isolat

På neste oppfølgingstime mente legen som da behandlet han, at kulen i lysken ikke utviklet seg tilfredsstillende.

- Hun bestilte undersøkelse hos ortopedisk avdeling, men det ville ta en uke før jeg kom inn dit. For at jeg skulle få raskere hjelp, anbefalte hun at jeg tok kontakt med Oslo Skadelegevakt. Der åpnet de lymfeknuten og drenerte ut veldig mye verk. Deretter begynte et løp der jeg møtte opp på Skadelegevakten fire dager på rad for å tømme den, sier han.

Etter timen hos Ortopedisk avdeling, tok de over oppfølging og tømming av sårvæske fra lymfeknuten. 

Omtrent en uke etter at han ble innlagt på Ullevål, kom svaret fra biopsien tilbake. Det var harepest han hadde.

- Det var en lettelse å få en diagnose og et ordentlig svar. Da de forklarte hva sykdommen var, hørtes det litt ut som svartedauen. Jeg var veldig uvitende om hva jeg hadde fått, sier han.

Kulen i lysken

Til tross for at han har fått noen svar, sitter han fortsatt igjen med mange spørsmål. Intervjuet er gjort i midten av november. Thorsrud har ikke feber lenger, men han er fortsatt ikke frisk. Lymfekulen blir tømt to ganger i uken.

- De har ikke sagt noe om hvor lang tid dette skal ta, bare at det kan ta tid. Jeg føler meg sliten og utilpass og er fortsatt 100 prosent sykemeldt. Jeg har ikke fått gode svar på hva jeg kan gjøre. Kan jeg gå på tur? Kan jeg løfte tungt? Jeg håper at jeg skal få mer svar på neste time. Jeg føler meg sliten, men jeg vet ikke hva jeg er sliten av. Er det lymfeknuten? Eller er det ettervirkningene av harepest? Det er vanskelig å konsentrere seg, og vanskelig å fokusere på skjerm. Har det med øyne og syn å gjøre? Eller er det knyttet til utmattelse, eller noe jeg innbiller meg? Det jeg har fått beskjed om er at jeg må se det an. Heldigvis har jeg en veldig fin arbeidsgiver som vil at jeg skal bli frisk, sier Thorsrud.

, er en bakteriesykdom som kan overføres fra dyr som hare, lemen og andre smågnagere, til mennesker. Den vanligste smittemåten er via vann med smitte fra døde smågnagere, eller avføring fra dem. Insekter og flått kan bære med seg smittestoff som de overfører til mennesker ved stikk eller bitt.

Harepest kan gi forskjellige symptomer og sykdomsbilde. I stor grad reflekterer dette smitteveien. For mange kan de typiske symptomene som sår som ikke gror, oppleves som veldig skremmende. Noen kan tro at de har fått en kreftsykdom. Men med riktig behandling blir de aller fleste raskt bedre.

Jakten på en diagnose under koronapandemien: Flåttbitt?