Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Fotterapi

Hvordan behandle hard hud under føttene og sprukne hæler?

NHI.no

Hard hud og hud som sprekker, liktorn og vanskelige negler: Føttene våre må tåle mye, men kanskje får de ikke den oppmerksomheten de fortjener?

- Hard hud får vi på grunn av trykk. Når huden får trykk, begynner huden selv å produsere mer hud som et forsvar. Noen ganger blir det for mye hud og det fører til problemer, sier Torild Tjensvold. Hun er fotterapeut fra Jørpeland i Rogaland.

Fotterapi er en helsefaglig behandling som utføres av autorisert helsepersonell. Årsaken til at folk oppsøker fotterapeuten eller blir henvist av lege, er mange:

- Det kan være hard hud under føttene, hud som sprekker, liktorner, fotvorter og ikke minst negleproblematikk: inngrodde, nedgrodde eller tjukke negler. Det er det mye av, sier Tjensvold.

Det er store individuelle forskjeller når det kommer til hard hud.

- Noen kan få for stort trykk på grunn av vekt. Men dette har også med knoklene sin utforming å gjøre. Kanskje har man knokler som er mye nedsunket som gir ekstra trykk mot huden der. Vi har forskjellige fasonger på foten, som igjen er avgjørende for hvilke plager som oppstår, sier hun.

Torild Tjensvold bilde (2).jpg

- For noen er ikke plagene store. Kanskje har de litt hard hud, blir tørr og det kan flasse. Da er den beste behandlingen å kjøpe seg en god fotkrem med mye fuktighet. Smører man føttene sine én gang om dagen, er du nesten kvitt problemet med hard hud, forteller Tjensvold.

- Men andre får mye hard hud. Problemet med hard hud kan også være arvelig. Jeg har hatt pasienter med opp til én centimeter tykk hud på hælen, og mange opplever at den harde huden sprekker. Da er det greit å få dette behandlet, sier hun og forteller at fotterapeuten vil skjære bort den harde huden, og pusse det lett slik at det blir en glatt overflate.

- Kan den harde huden ha beskyttende effekt?

- Enkelte vil beholde den harde huden for de opplever det som beskyttende. Det viktigste er at det er greit for den som eier føttene. Vanligvis er ikke hard hud et stort problem, men det kan altså slå sprekker, bli irriterende og smertefullt.

Tjensvold forklarer at huden består av tre hudlag. I det ytterste laget, der den harde huden utvikler seg, er det ikke nerver og blodårer.

- Det er derfor vi kan bruke skalpell og skjære bort hard hud. Men når det dannes sprekker på for eksempel hælen, sprekker det gjennom alle hudlagene. Når du trør ned, vil denne sprekken sprike.

Hun forteller at behandlingen av en fotsprekke, skjer ved at hun fjerner hard hud rundt sprekken.

- Ofte er dette nok, men sprekkene kan være så dyp at jeg limer dem sammen med hudlim for å få sprekken tett. Det kan også teipes sammen.

- Er det risikabelt med dype sprekker på hælen?

- Det kan være det. Men for en som ikke har underliggende sykdom, handler det mest om generell hygiene og å unngå infeksjon. Men som regel gror disse sprekkene av seg selv, sier hun.

- Idrettsutøvere eller folk som løper mye, får ofte hard hud under føttene. Men bør dette fjernes?

- Jeg mener dette bør fjernes. Jeg har sett mange løpere som har for stramme sko. De får ofte hard hud på stortåen og på stortåens grunnledd. Der kan det bli en hard og tykk kant som kan bli smertefull. Dette bør fjernes, men det oppstår veldig fort på nytt. Derfor kan det være lurt å lage en avlastning, og aller helst finne en sko som passer foten, sier Tjensvold, og fortsetter:

- Å bruke en god fotkrem daglig vil også virke godt og kan lette på problemene, sier hun.

- Fotbad er behagelig, men det hjelper kanskje ikke på hard hud på sikt. Det vil føles mykt med en gang, men etter noen timer vil det være det samme, sier hun.

Kan være arvelig

Hvis du får et konsentrert trykk eller friksjon på et punkt på et sted kan det oppstå en torn – en 

En liktorn er en forhorning av huden med en brodd ned i underhuden. Den er klart avgrenset, vanligst på føttene og gir som regel ubehag og smerter.

- Det oppstår gjerne på trykkpunkter på tåballen og oppe på tærne. Med større trykk blir tornen stor, og den trykker på nerven slik at det gjør vondt, sier Tjensvold.

- Jeg behandler ofte liktorner, og anbefaler ikke å bruke liktornplaster. Det inneholder etsende middel som heller skader huden og gjør den sår. En fotterapeut fjerner tornen med en skalpell eller et lite borr. Dette bør avlastes etterpå, slik at området ikke blir utsatt for trykk, forteller hun.

Tjensvold forteller at det ofte er skoen som er årsaken til dette: At man har begynt å bruke en ny sko, eller at skoen er dårlig.

- Hvis du setter vekk de nye skoene en stund, kan det være at tornen forsvinner. Om du derimot fjerner tornen, men fortsetter med de samme skoene som gir det samme trykket, forsvinner ikke tornen. Den kommer på nytt på samme plass.

Fjerner liktorn

Tjensvold mener man bør tenke nøye gjennom skovalget og hvilke sko de kjøper.

- Selv om dette er sammensatt, er det gjerne feil sko som lager alle disse plagene. Valg av skotøy er svært viktig. Mange sko kan føles myke og gode, men sålen er likevel alt for myk, sier hun.

Tjensvold gir følgende råd: Kjenn på sålen og prøv å vri på den. Hvis du kan vri den nærmest som en fille, er det ikke en god sko - selv om den er veldig myk. Da får knoklene anledning til å leve sitt eget liv.

Du bør også snu skoen og se på sålen: hvis sålen er formet som en banan, og har en sving, blir foten ledet inn i en feil stiling, og det kan føre til at du får vondt i ankler, knær og hofter.

- Hva er en god sko for å forhindre dette?

- Det kan være en joggesko med god plass, og som har en stødig hælkappe, bøy i sålen bak tærne og passe stiv såle som ikke er bananformet. Noen sko er veldig lave ved tåpartiet, det er ikke bra. Det kan gi skader på neglene. Det er også viktig at skoen er lang nok. Joggesko og fjellsko kan veldig godt være et nummer større enn vanlig, sier hun. 

Sko er viktig

Et annet problem som ofte dukker opp på fotterapeutens bord, er 

En negl som har «grodd inn i huden», kan være veldig smertefullt, og kan skape infeksjoner. Inngrodd tånegl betyr at neglen, som regel på stortåen, er for stor for negleåpningen. En del av neglen er ikke synlig, men ligger inne i neglefalsen (neglens kant).

Vanlige symptomer på dette er smerter, hevelse, viltkjøtt og betennelse. Noen har bare milde plager, mens for andre kan det være svært plagsomt. 

- Mange leger er blitt flinke til å henvise til fotterapeut nå, sier Tjensvold og forteller at det vanligste negleproblemet er nedgrodd negl. Friske negler bør klippes rett over, eller eventuelt følge tåtuppens bue. Men 

 riv neglene. Klippes neglen ned på sidene, vil de etter hvert bøye seg og vokse ned i neglefalsen, som en omvendt U. Dette kan gi store smerter, og i verste tilfelle betennelse, sier hun.

Fotterapeuten kan regulere disse neglene.

En måte er å bruke en stålbøyle, som lages lik neglen, men med et lite spenn. Bøylen løfter neglen ut av det ømme området, og smerten forsvinner ofte med det samme. Bøylen festes med et kunstig neglemateriale, og reguleres med halvannen til to måneders mellomrom, til neglen er blitt normal og flat igjen.

En annen metode er å lime en spesiallaget brikke på neglen, som også løfter den.

Tjensvold forteller at for de som løper mye, er det viktig å klippe neglene riktig, og ikke ha for lange negler. Er neglen for lang, vil den støte fram i skoen, og da få et trykk bakover mot negleroten. Neglen kan bli blå og vond, og etter hvert løsne. Vekstnervene i neglen kan også skades og gi varig misdannelse på neglene.

- Det er også viktig å tørke seg mellom tærne, etter dusjen, for å unngå 

. De fleste mennesker har soppsporer på kroppen, uten å utvikle symptomer. Men når soppsporene finner et miljø med fuktighet og varme, begynner de å utvikle symptomer. Smør heller ikke fotkrem mellom tærne. Den tilfører fuktighet, sier hun.

En hard negl

For noen kan det å fjerne hard hud kun være snakk om velvære, men for mennesker med diabetes vil det være viktig å følge nøye med på føttene sine.

- Personer med diabetes kan få seinkomplikasjoner i føttene. De kan lettere utvikle dårlig blodsirkulasjon, som igjen kan føre til at sår gror seinere, forteller Tjensvold.

, som betyr at de perifere nervene i føttene ikke fungerer som de skal. Pasienten kan miste mye av følelsen i føttene. Følelsen er en alarmfunksjon, som gir kroppen beskjed i form av smerte. Når denne følelsen forsvinner eller reduseres, kan personen med diabetes gå med gjenstander i skoen, som lett forårsaker sår, sier hun. 

I denne forbindelsen palperer fotterapeuten føttenes puls, for å få en mening om pasienten kan ha dårlig blodsirkulasjon i føttene. Nevropati kan avdekkes med bruk av et monofilament og en stemmegaffel.

- Disse undersøkelsene vil gi en pekepinn om pasienten har høy, moderat eller lav risiko for å utvikle diabetes fotsår, forklarer Tjensvold. 

Hun forteller at hennes oppgave er å forebygge diabetiske fotsår og amputasjoner. Derfor er det viktig å ha godt samarbeid med pasientens fastlege og diabetessykepleier.

Hvordan behandle hard hud under føttene og sprukne hæler?

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon