Delte magemuskler

Delte magemuskler ses ved at det danner seg et mellomrom mellom de loddrette magemusklene. På fagspråket kalles dette diastasis recti. Dette oppstår som regel mot slutten av et svangerskap, men det kan også skje i forbindelse med sterk vektøkning hos ikke-gravide og i noen tilfeller ved vektløfting. Magen strekkes ut både i lengderetningen og i bredden.

Hos de fleste kommer magemusklene sammen igjen i løpet av noen uker etter fødselen, men hos enkelte vedvarer spriket mellom magemusklene.

Delte magemuskler ses som en forhøyning som buler ut nedover langs midten av magen - altså mellom de rette magemusklene på hver side av midtlinjen. Dette mellomrommet strekker seg fra nederst på brystbenet til nedenfor navlen, og det blir lett synlig når du strammer magemusklene. Med tiden kan fett hope seg opp i dette slakke området foran på magen, selv hos ellers slanke kvinner, og gjøre det enda vanskeligere å bli kvitt denne "posen".

Det er ikke alle som får plager utover at magen ser annerledes ut, men plagene som kan tilkomme på grunn av dette inkluderer smerte og ubehag i mage, ustabilitet i bekkenet, smerter i korsryggen, forstoppelse, og urinlekkasje. Det kan også føre til lavere selvfølelse og nedsatt livskvalitet.

En av "risikogruppene" for å oppleve en slik muskeldeling er slanke, veltrente kvinner som har båret et stort barn eller tvillinger til termin. I svangerskapet strekkes magemusklene for å sørge for mer plass til det voksende fosteret. Tidlig i svangerskapet kan tegnene på en separasjon av magemusklene være at man ser ekstra hud og bløtvev foran på magen. Senere kan man ofte se at toppen av livmoren buler ut gjennom bukveggen. I alvorlige tilfeller kan man se omrisset av deler av det ufødte barnet. Det er det økte presset på bukveggen som fører til at magemusklene sklir ut til sidene og deler seg på midten. Flere fødsler, eller svangerskap med mer enn ett barn, øker risikoen for tilstanden.

Økt risiko ved overvekt og graviditet

Delte magemuskler er nokså vanlig hos spedbarn (særlig de som er for tidlig født). I de fleste tilfeller vokser musklene sammen etterhvert som barnet blir eldre. Dersom barnet utvikler et brokk der tarmslynger kan komme i klem i gapet mellom musklene, kan operasjon være nødvendig.

Middelaldrende, overvektige personer er en annen gruppe som oftere enn andre kan oppleve å få delte magemuskler. Vektøkning kan strekke magemusklene og huden, slik at magemusklene i økende grad deles over navlen. For de som opplever dette, vil en vektreduksjon ofte ikke hjelpe til å få magemusklene sammen igjen. Hos disse personene foreligger det en kombinasjon av delte magemuskler, ekstra ansamling av bukfett og løs hud.

Presset på magemusklene i svangerskap og ved en stor vektøkning fører til at musklene strekkes både i lengden og i bredden. 

Slik ser du om du har delte magemuskler

For å finne ut om magemusklene er delt, skal du ligge på ryggen og løfte hodet opp - som om du skal til å trene sit-ups. Buktrykket øker når magemusklene trekker seg sammen, og du vil se at det buler ut mellom de to rette magemusklene. Du kan også kjenne etter hvor mange fingre du får imellom magemusklene. Dersom du klarer å få mer enn to fingerbredder imellom, regnes det som separasjon eller delte magemuskler.

Trening av kjernemuskulatur

Delte magemuskler må ikke forveksles med brokk i bukveggen. Det er ingen defekt i bindevevshinnene som ligger utenpå musklene, og dermed ingen risiko for at tarmslynger presser seg gjennom åpningen og utvikler seg til inneklemt brokk. Dog, i noen tilfeller med delte magemuskler, kan navlebrokk oppstå.

Enkelte studier tyder på at trening kan hjelpe noe, men her er det viktig å få veiledning om hvilke øvelser som hjelper. Det er først og fremst trening av de tverrgående magemusklene - kjernemuskulatur i magen - som anses å kunne hjelpe. Andre studier har ikke funnet at trening bidrar til at musklene kommer sammen igjen.

Se hvordan man strammer de tverrgående magemusklene her:

Når kan operasjon være aktuelt

For overvektige som har slanket seg og oppnådd et betydelig vekttap, og som klarer å bevare den nye, lavere vekten, og for kvinner som har født og anser seg som ferdige med barneproduksjon, kan en operasjon være et alternativ dersom man har plager eller sjeneres av denne "posen" eller utbukningen fortil på magen. Inngrepet er ingen "slankeoperasjon", men inngrepet kan selvfølgelig kombineres med fettsuging som demonstrert i nedenstående video.

Operasjonen man da tyr til, er såkalt bukplastikk. Et slikt inngrep kan være et enkelt inngrep som innebærer sammensying av bindehinnene rundt de muskelbukene som har sklidd for langt i fra hverandre, slik at man får strammet opp magemusklene. Hos andre kan det være nødvendig både å stramme opp musklene, samt å fjerne overflødig hud og fett fra bukveggen slik at man får fjernet den eventuelle "posen" fortil på magen. Dermed blir også midjen smalere. Inngrepet vil også kunne fjerne deler av eventuelle strekkmerker etter graviditet eller betydelig overvekt.

Les mer om bukplastikk her.

Ulemper med operasjon

Bukplastikk kan altså variere i omfang fra et lite inngrep til et ganske stort inngrep. Som ved alle operasjoner innebærer det risiko for komplikasjoner. Det er vanlig å oppleve smerter og hevelser den første tiden etter operasjonen. Magen kan kjennes nummen i opp til ett år etter operasjonen fordi hudnerver er kuttet over. Det er viktig å komme raskt i aktivitet, men anstrengende aktiviteter, som hard trening, sex, tunge løft og lignende, skal unngås i minst seks uker.

Her kan du se en animasjon hvor en slik operasjon blir gjort i forbindelse med fettsuging: