Blodoverføring: Hvor kommer blodet fra?

I Norge har vi en ordning med frivillige blodgivere som kommer til sykehuset med noen måneders mellomrom og gir blod. Blodgiverne undersøkes grundig før de får lov til å gi blod. Særlig er det viktig å utelukke at de kan ha sykdommer som kan overføres med blodet.

Etter at blod er tappet, oppbevares det kjølig i en blodbank inntil det er bruk for det. Maksimal lagringstid er ca. 5 uker. Noe av blodet brukes til å lage konsentrater av blodplater, blodplasma eller hvite blodlegemer.

Eventuelle smittestoffer i givers blod er som regel festet til de hvite blodlegemene. En del av disse hvite blodlegemene kan filtreres vekk på blodbanken som en del av klargjøringen før blodoverføring, for å redusere smittefaren. Det lages såkalt leukocyttfattig blod (leukocytt = hvitt blodlegeme).