Metabolsk syndrom, årsaker

Forskerne mener at den underliggende mekanismen som bidrar til denne samlingen av risikofaktorer er minsket effekt av hormonet insulin (insulinresistens). Insulinhormonet lages i bukspyttkjertelen og regulerer mengden blodsukker i kroppen. Hver dag tilføres kroppen en viss mengde sukker gjennom kosten. Insulin er nødvendig for å transportere sukkeret (glukosen) inn i kroppens celler, der glukosen brukes som energi eller kraftforsyning slik at cellene og kroppen er i stand til å utføre sine ulike oppgaver.

Hvis kroppen din reagerer dårligere på insulin (insulinresistens), vil glukosenivået i blodet øke. Kroppen reagerer på dette med å skille ut stadig mer insulin i et forsøk på å få glukosen inn i cellene. Dette ekstra insulinet hjelper til å opprettholde normale glukoseverdier i blodet ditt for en tid, men til slutt klarer ikke bukspyttkjertelen å øke insulinproduksjonen mer. Som et resultat, vil glukose hope seg opp i blodet, og du har type 2 diabetes. Dette er den vanligste formen for diabetes.

Det metabolske syndrom opptrer med andre ord før man får type 2 diabetes. Samtidig skjer det også andre endringer. Mengden kolesterol og fettstoffer i blodet øker, noe som skader kroppens blodårer, blant annet hjertets kransårer. Høye insulinverdier kan også forstyrre nyrenes evne til å omsette salt, noe som kan øke blodtrykket.

Årsaken til insulinresistens er ikke helt kjent, men det skyldes sannsynligvis en kombinasjon av arvelige og miljømessige faktorer. Forskerne tror at noen mennesker er arvelig disponert for insulinresistens. Men overvekt og fysisk inaktivitet er svært sentrale faktorer.