Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Syndrom

Irukandji syndrom

Sist oppdatert:

29. juni 2022

Kjerneopplysninger

Definisjon

  • Irukandji syndrom er en potensielt livstruende tilstand forårsaket av små kubemaneter som særlig lever i havet utenfor de nordlige deler av Australia
  • Tilstanden forekommer også i andre tropiske strøk, og den virker også å spre seg til subtropiske områder1
  • Irukandji-maneten som har gitt navn til dette syndromet er vanskelig å oppdage. Heldigvis forekommer maneten først og fremst i tynt befolkede områder
Annonse

Typiske tegn

  • Selve forgiftningen fra maneten oppfattes ikke alltid, men den kan registreres som et lite stikk. Reaksjonen på forgiftningen kommer ofte i løpet av en halv time
  • Symptomer knyttet til frigjøring av katekolaminer (adrenalin) er typisk. Dette gir sterk svette, angst og uro, hurtig puls og høyt blodtrykk2-3
  • Tilstanden gir symptomer som strekker seg fra hodepine, kvalme og sterk smerte til lungeødem og hjertesvikt, og variasjonen i symptomer tilsier at diagnosen trolig er underrapportert4
  • I enkelte tilfeller kan være vanskelig å skille Irukandji syndrom fra dykkersyke (trykkfallssyke)

Årsak og forekomst

  • Årsak
    • Maneten Carukia barnesi er den eneste som sikkert kan forbindes med denne tilstanden, men også andre kubemaneter mistenkes å kunne gi tilsvarende plager 5-7
  • Forekomst
    • Man ser en reduksjon i antall sykdomstilfeller, men tilstanden er trolig underrapportert4
      • Reduksjonen i antall sykdomstilfeller skyldes trolig bedre beskyttelse av badestrender, utbredelsen av maneter som forårsaker syndromet virker å øke1
    • Irukandji syndrom er mest kjent fra kystområdene langs den nordlige halvdel av Australia8, men det rapporteres om liknende forgiftninger også i andre tropiske farvann9

Særlige behov og tiltak

  • Irukandji syndrom er en potensielt alvorlig tilstand, men det foreligger ikke entydige retningslinjer for behandlingen10
  • Irukandji syndrom krever hurtig og korrekt behandling, men forgiftningen skjer ofte i fjerntliggende strøk hvor slik tilgang til slik behandling er sparsom
  • Behandling med trykkbandasjer frarådes da slike synes å ha en større skadevirkning enn hjelp11
  • Varme og eddik virker å være de beste (ikke medikamentelle) smertestillende tiltakene ved brennmanetskader12
    • Dokumentasjonen vedrørende behandling er sprikende

Førstehjelp ved manetskader

  1. Sikre skadested og ring etter hjelp
    • Tilse at du/livredderen ikke utsettes for fare
    • Sørg for at pasienten bringes til et trygt sted og unngår ytterligere skade
    • Pasienten bør bevege seg minst mulig
    • Ring etter ambulanse om nødvendig
  2. Vurder behov for livreddende førstehjelp
    • Sjekk BLÅST. Start hjerte-/lungeredning om nødvendig
      • B = bevissthet ("Er du våken?")
      • L = luftveier (Er pasientens luftveier frie?)
      • Å = åndedrett (Puster pasienten?)
      • S = sirkulasjon (Slår hjertet/har pasienten følbar puls?)
      • T = temperatur (Tiltak slik at pasienten ikke blir alvorlig nedkjølt)
    • Om hjerte-/lungeredning ikke er nødvendig, se etter tentakler/"branntråder" fra maneten på kroppen til den skadede, og fjern dem om nødvendig
      • Ved Irukandji syndrom og skade forårsaket av Carukia barnesi vil en ikke finne slike
  3. Behandle skaden/forgiftningen13
    • Sørg for at ingen gnir på skadestedet, fjern ev. synlige tentakler (kubemaneter vil ikke etterlate slike)
    • Om tilgjengelig: skyll med eddik (5%)
      • Det virker som om både skylling med ferskvann og saltvann kan potensiere giftfrigjøring12
    • Varmebehandling virker å være mer effektivt enn både eddik og kuldebehandling ved smerter etter brennmanet
      • Bruk varmepakker, senk pasienten i varmebad (40-45 grader) eller dusj pasienten i inntil 20 minutter. Vannet bør være 40-45 grader C, om ikke termometer er tilgjengelig så sørg for at vannet ikke er varmere enn at det tolereres av behandler
      • Kuldepakninger/is gir en smertestillende effekt, men unngå kuldeskader
    • Observer pasienten i minst 45 minutter, pasienten bør holde seg rolig i denne perioden
  4. Medisinsk behandling?
    • Irukandji-syndrom kan gi malignt høyt blodtrykk, føre til akutt hjertesvikt, lungeødem og død. Pasienter som virker dårlig bør tilbys medisinsk behandling14-15
      • Ved sterke smerter, endret bevissthetsnivå eller pust, ring etter ambulanse
    • Dersom pasienten ikke har store smerter eller andre symptomer etter observasjon, kan han/hun tillates å reise hjem
Annonse

Behandling på sykehus/hos lege

  • Smerter
    • Sterke smerter krever ofte behandling med opiater
    • Høyt blodtrykk bør behandles som en overdose med amfetamin (skyldes katekolamin-frigjøring), og benzodiazepiner kan være første tiltak. Ved vedvarende høyt blodtrykk bør pasienten behandles med andre medikamenter med kortvarig virkning mot sympatisk overaktivitet, f.eks. nitroglyserin13
  • Blodtrykk
    • Muligens bør betablokkere unngås i behandlingen av det høye blodtrykket assosiert med Irukandji syndrom, da denne kombinasjonen virker å disponere for sirkulasjonsforstyrrelser og akutt nyresvikt16
    • Uselektive alfablokkere som fentolamin har tradisjonelt vært brukt, men intravenøst nitroglyserin er foreslått som et alternativ til dette som følge av større fortrolighet til, og tilgjengelighet av medikamentet7, 17
      • Effekten av denne formen for behandling er ikke godt dokumentert18
    • Lungeødem behandles på tradisjonelt vis med oksygen og vanndrivende medisiner (helsepersonell/pasientinformasjon)

Forebyggende tiltak

  1. Klein SG, Pitt KA, Rathjen KA, Seymour JE. Irukandji jellyfish polyps exhibit tolerance to interacting climate change stressors. Glob Chang Biol 2014; 20: 28-37. pmid:24323533 PubMed
  2. Huynh TT, Seymour J, Pereira P et al. Severity of Irukandji syndrome and nematocyst identification from skin scrapings. Medical Journal of Australia 2003; 78: 38-41 PubMed
  3. Burnett JW, Weinrich D, Williamson JA, Fenner PJ, Lutz LL, Bloom DA. Autonomic neurotoxicity of jellyfish and marine animal venoms. Clinical Autonomic Research 1998; 8: 125-130 PubMed
  4. Carrette TJ, Underwood AH, Seymour JE. Irukandji syndrome: a widely misunderstood and poorly researched tropical marine envenoming. Diving Hyperb Med 2012; 42: 214-23. pmid:23258458 PubMed
  5. Southcott RV. Revision of some Carybdeidae (Scyphozoa: Cubomedusae), including a description of the jellyfish responsible for the "Irukandji syndrome". Australian Journal of Zoology 1967; 15: 651-671 PubMed
  6. Huynh TT, Seymour J, Pereira P et al. Severity of Irukandji syndrome and nematocyst identification from skin scrapings. Medical Journal of Australia 2003; 78: 38-41 PubMed
  7. Little M, Pereira P, Mulcahy R, Cullen P, Carrette T, Seymour J. Severe cardiac failure associated with presumed jellyfish sting. Irukandji Syndrome? Anaesthesia and Intensive Care 2003; 31: 642-647 PubMed
  8. Barnett FI, Durrheim DN, Speare R, Muller R. Management of Irukandji syndrome in northern Australia. Rural and Remote Health 5 (online) 2005; 369.
  9. Fenner PJ, Williamson JA. World-wide deaths and severe envenomation from jellyfish stings. Medical Journal of Australia 1996; 165: 658-661 PubMed
  10. Li L, McGee RG, Isbister G, Webster AC. Interventions for the symptoms and signs resulting from jellyfish stings. Cochrane Database Syst Rev 2013. doi:10.1002/14651858.CD009688.pub2 DOI
  11. Bailey PM, Little M, Jelinek GA, Wilce JA. Jellyfish envenoming syndromes: unknown toxic mechanisms and unproven therapies. Medical Journal of Australia 2003; 78: 34-37 PubMed
  12. Doyle TK, Headlam JL, Wilcox CL, MacLoughlin E, et. al. Evaluation of Cyanea capillata Sting Management Protocols Using Ex Vivo and In Vitro Envenomation Models. Toxins (Basel) 2017; 9: E215. pmid:28686221 PubMed
  13. Cegolon L, Heymann WC, Lange JH, Mastrangelo G. Jellyfish stings and their management: a review. Mar Drugs 2013; 11: 523-50. pmid:23434796 PubMed
  14. Commonwealth Department of Health and Aged Care. Measuring remoteness: accessibility/remoteness index of Australia (ARIA) (Revised edition). Occasional papers: New Series Number 14. Canberra, ACT: CDHAC, 2001
  15. Fenner PJ, Hadok JC. Fatal envenomation by jellyfish causing Irukandji syndrome. Medical Journal of Australia 2002; 77: 362-363 PubMed
  16. Fenner PJ, Williamson JA, Burnett JW. Clinical aspects of envenoming by marine animals. Envenomings and their treatments. Proceedings, First International Congress, Institut Pasteur, Paris 7-9 June 1995. Lyon: Fondation Marcel Merieux, 1995
  17. Fenner PJ, Williamson J, Callanan VI, Audley I. Further understanding of, and a new treatment for, "Irukandji" (Carukia Barnesi)stings. Medical Journal of Australia 1986; 45: 569-574 PubMed
  18. Fenner PJ, Lewin M. Sublingual glyceryl trinitrate as prehospital treatment for hypertension in Irukandji syndrome. Medical Journal of Australia 2003; 79: 655 PubMed
Annonse
Annonse