Hvordan unngår du overoppheting og heteslag?
Overoppheting og heteslag kan oppstå ved uvanlig høye temperaturer. Ved overoppheting stiger kroppstemperaturen opp mot 40°C, men man vil være klar og orientert. Stiger temperaturen over 40°C, og man blir forvirret, utvikler kramper eller blir bevisstløs, foreligger heteslag - en livstruende tilstand.

Sist oppdatert:
8. jan. 2019
Hva er overoppheting og heteslag?
Varmerelaterte tilstander representerer et kontinuum av unormale tilstander:
- Mildere former for varmerelatert sykdom
- Varmeutmattelse, overoppheting
- Heteslag
- Anstrengelsesutløst heteslag
Overoppheting eller varmeutmattelse er en mildere reaksjon på varme. Vanlige symptomer på overoppheting er hodepine, svimmelhet, tørste, muskelsvakhet eller muskelkramper, kvalme og oppkast, slapphet.
Det som kalles heteslag eller solstikk, oppstår når kroppens temperaturregulering svikter etter lengre opphold i varme omgivelser. Normalt klarer kroppen å holde normal temperatur (37°C) selv om lufttemperaturen øker. Den viktigste mekanismen for å hindre overoppheting er svetting. På varme, fuktige dager reduseres svettingen på grunn av den økte luftfuktigheten. Når svettingen ikke lenger er tilstrekkelig, begynner kroppstemperaturen å stige, og da kan man få symptomer.
Anstrengelsesutløst heteslag utvikler seg raskere enn vanlig heteslag og oppstår vanligvis hos yngre, friske personer. Tilstanden er karakterisert ved varm hud med eller uten svetting og sentralnervøse endringer.
Symptomer
Ved overoppheting er kroppstemperaturen mellom 37 °C og 40 °C. Vanlige symptomer er hodepine, svimmelhet, tørste, muskelsvakhet eller muskelkramper, kvalme og brekninger.
Heteslag er en livstruende tilstand karakterisert ved forhøyet kroppstemperatur over 40°C. Symptomene er i starten ofte svimmelhet, hodepine og kvalme. Gradvis øker pulsen. Mer alvorlige symptomer er tørr og blussende hud, nesten ingen svette, minsket urinproduksjon og dermed svært konsentrert urin, pustevansker. Etter hvert inntrer sviktende funksjon av sentralnervesystemet, noe som fører til omtåkethet, kramper eller koma. Tilstanden utvikler seg ofte langsomt over flere dager og forekommer først og fremst blant eldre og blant personer med kroniske sykdommer. Når temperaturen, målt i endetarmen, er høyere enn 41 °, begynner situasjonen å bli svært alvorlig. Ved kroppstemperaturer over 42 °C kan det oppstå skader på viktige organer som hjerne, lever og nyrer. Heteslag kan være en dødelig tilstand på tross av tilsynelatende effektiv behandling. Og blant dem som overlever, kan resultatet bli varige nevrologiske skader.
Årsak
Opphold i omgivelser med temperaturer som er høyere enn kroppen er vant til, kan føre til heteslag. Ved temperaturer over 33 °C øker faren betenkelig. Akklimatisering til nye temperaturer kan ta fra noen dager og opptil tre uker. Raske temperaturforandringer utgjør derfor en fare og av samme grunn kommer reisende til å være i risikosonen. Er det dessuten høy luftfuktighet, kommer kroppens temperaturregulering til å svekkes ytterligere, og om man da utsettes for varmestråling, for det meste fra solen, vil risikoen øke enda mer. Ytterligere faktorer som øker risikoen for å rammes av heteslag er om man har økt varmeproduksjon, for eksempel ved hardt fysisk arbeide, febersykdom eller på grunn av visse legemiddel eller narkotiske stoffer. Risikoen øker endog om man har nedsatt evne til å kvitte seg med varme, som ved fedme, uttørkning, hjertesvikt, upraktisk bekledning eller ved alkoholinntak. Også barn og eldre har nedsatt evne til å kvitte seg med varme.
Forebygging av overoppheting og heteslag
Ved veldig høye temperaturer bør du holde deg innendørs på et sted med luftavkjøling (aircondition). Ved langvarige varmebølger vil det å kunne komme seg bort fra varmen, om enn bare for noen timer daglig, redusere risikoen for utvikling av heteslag. Som et eksempel kan nevnes at under hetebølgen i Kansas City i 1980, var risikoen for utvikling av heteslag 49 ganger større blant personer uten aircondition i hjemmet.
Skal du bevege deg utendørs, bør du ta visse forholdsregler:
- Ha på deg lyse, lette og løstsittende klær.
- Beskytt deg mot sola ved å bære en hatt eller ved hjelp av en paraply/parasoll.
- Drikk masse vann før du går ut i varmen. Forsett med å drikke vann jevnt i løpet av dagen. Hold deg til vann, ikke drikk særlig mye te, kaffe, cola eller alkohol. Disse drikkene er nemlig vanndrivende.
- Skal du trene eller drive med andre fysiske aktiviteter, bør du legge dette til de kjøligere delene av dagen, dvs før klokken 10 om morgenen eller etter 6 på ettermiddagen. La kroppen akklimatisere seg i tre til fire dager før du begynner å trene.
- Ved fysisk aktivitet bør du ta hyppige pauser, og du bør drikke vann omtrent hvert kvarter. Dette gjelder selv om du ikke føler deg tørst. Hvis du lurer på om du får i deg nok drikke, kan du bruke urinfargen til å bedømme dette. Hvis urinen er lys og klar, drikker du tilstrekkelig. Er den derimot mørk og konsentrert, bør du øke væskeinntaket.
- Hvis du har en kronisk sykdom, bør du spørre legen din om hvordan du skal takle heten. Noen har nemlig sykdommer eller tar medisiner som gjør at de bør være forsiktig med å drikke mye.
Behandling
Overoppheting eller varmeutmattelse er en vanligere og mindre ekstrem form for varmerelatert sykdom der kroppstemperaturen er mellom 37°C og 40°C. Symptomene er mildere enn ved heteslag, og de går typisk raskt tilbake med god væsketilførsel og avkjøling.
Egenbehandling
Merker du symptomer, bør du på et tidlig stadium oppsøke kjøligere omgivelser, eventuelt legge på kalde omslag. Hvis du føler at du er nær besvimelse, må du ikke legge deg i et badekar eller basseng med kaldt vann uten tilsyn. Likevel er en avkjølende dusj eller bad kanskje den mest effektive måten å få ned temperaturen på. Febernedsettende medisiner er ikke effektive ved heteslag.
Førstehjelpstiltak
Dersom du skal hjelpe en person som har fått heteslag, bør du først kontrollere bevissthet, luftveier, åndedrett og sirkulasjon (BLÅS). Når BLÅS er sikret, er det viktigste å få senket kroppstemperaturen til under 40°C.
Alarmsymptomer
Ved følgende symptomer bør medisinsk hjelp skaffes øyeblikkelig:
- Varm og tørr hud som ikke svetter
- Forvirring eller tap av bevissthet
- Hyppige oppkast
- Kortpustethet eller pustevansker
Metoder for nedkjøling
- Plassere luftvifter rundt avkledd pasient og samtidig sørge for at pasientens hud holdes fuktig, enten ved tilføring av litt kjølig vann fra sprayflasker, klut, svamp eller lignende. Denne metoden regnes av mange som førstevalg ved nedkjøling, ikke minst fordi det er en metode som tolereres godt av en våken pasient.
- Nedsenkning av pasienten i kjølig vannbad. Dette er den mest effektive måten å senke temperaturen på, men metoden gir store skjelvinger, og det er svært ubehagelig for pasienten å ligge i kaldt vann.
- Isposer er også en mulighet. Disse plasseres strategisk i lysken og armhulen. Unngå direkte kontakt med huden, plasser et tøystykke eller et håndkle imellom. Ulempen med denne metoden er at den er ubehagelig, den gir kraftige skjelvinger og den gir relativt langsom effekt.
- Sykehusbehandling kan innebære nedkjøling ved hjelp av kald skyllevæske i magesekken, i urinblæren eller i endetarmen. I ekstreme situasjoner foretas skylling av magehulen eller pasienten kobles til en hjertelungemaskin.
Prognose
Heteslag har en dødelighet på opptil 10%. Dødeligheten avhenger av eventuelle underliggende sykdommer, alder, varighet og grad av oppheting. Tidlig diagnose og riktig behandling gir imidlertid tilnærmet 100% overlevelse. Eldre mennesker med underliggende sykdommer som hjertesykdom, lungesykdom, mental sykdom og/eller sosial isolasjon, har økt risiko for død.
Vil du vite mer?
- Overoppheting og heteslag - for helsepersonell
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Varmerelaterte tilstander . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Becker JA, Stewart LK. Heat-related illness. Am Fam Physician 2011; 83: 1325-30. American Family Physician
- Martinez M, Devenport L, Saussy J, Martinez J. Drug-associated heat stroke. South Med J 2002; 95: 799-802. PubMed
- Bouchama A, Knochel JP. Heat stroke. N Engl J Med 2002; 346: 1978-88. PubMed
- Howe AS, Boden BP. Heat-related illness in athletes. Am J Sports Med 2007; 35: 1384-95. PubMed
- Metzger KB, Ito K, Matte TD. Summer heat and mortality in New York City: how hot is too hot? Environ Health Perspect 2010; 118: 80-6. PubMed
- Berko J, Ingram DD, Saha S, Parker JD. Deaths attributed to heat, cold, and other weather events in the United States, 2006-2010. Natl Health Stat Report. 2014; 76: 1-16. pmid:25073563 PubMed
- Maron BJ, Doerer JJ, Haas TS, et al. Sudden deaths in young competitive athletes: analysis of 1866 deaths in the United States, 1980-2006. Circulation 2009; 119: 1085-92. pmid:19221222 PubMed
- Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Heat illness among high school athletes --- United States, 2005-2009. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 2010; 59:1009. PubMed
- Bytomski JR, Squire DL. Heat illness in children. Curr Sports Med Rep 2003; 2: 320-4. PubMed
- Armstrong LE, Casa DJ, Millard-Stafford M, Moran DS, Pyne SW, Roberts WO; American College of Sports Medicine. American College of Sports Medicine position stand. Exertional heat illness during training and competition. Med Sci Sports Exerc 2007; 39: 556-72. PubMed
- Marshall SW. Heat injury in youth sport. Br J Sports Med 2010; 44: 8-12. British Journal of Sports Medicine
- Pease S, Bouadma L, Kermarrec N, Schortgen F, Rögnier B, Wolff M. Early organ dysfunction course, cooling time and outcome in classic heatstroke. Intensive Care Med 2009; 35: 1454-8. PubMed
- Casa DJ, Armstrong LE, Ganio MS, Yeargin SW. Exertional heat stroke in competitive athletes. Curr Sports Med Rep 2005; 4: 309-17. PubMed
- Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Heat-related deaths among crop workers—United States, 1992–2006. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 2008; 57: 649-53. PubMed
- Glazer JL. Management of heatstroke and heat exhaustion. Am Fam Physician 2005; 71: 2133-40. PubMed
- Roberts WO. Heat and cold: what does the environment do to marathon injury? Sports Med 2007; 37:400. PubMed
- Kim JH, Malhotra R, Chiampas G, et al. Cardiac arrest during long-distance running races. N Engl J Med 2012; 366:130. New England Journal of Medicine
- Casa DJ, Kenny GP, Taylor NA. Immersion treatment for exertional hyperthermia: cold or temperate water? Med Sci Sports Exerc 2010; 42:1246. PubMed
- Rodriguez NR, Di Marco NM, Langley S; American Dietetic Association; Dietitians of Canada; American College of Sports Medicine. American College of Sports Medicine position stand. Nutrition and athletic performance. Med Sci Sports Exerc 2009; 41: 709-31. PubMed
- Daanen HAM, Jonkman AG, Layden JD, et al. Optimising the acquisition and rentention of heat acclimation. Int J Sports Med 2011; 32:822-828. PubMed
- Wexler RK. Evaluation and treatment of heat-related illness. Am Fam Physician 2002; 65: 2307-14. American Family Physician
- Hadad E, Rav-Acha M, Heled Y, Epstein Y, Moran DS. Heat stroke: a review of cooling methods. Sports Med 2004; 34: 501-11. PubMed
- Proulx CI, Ducharme MB, Kenny GP. Effect of water temperature on cooling efficiency during hyperthermia in humans. J Appl Physiol 2003; 94: 1317-23. PubMed
- Smith JE. Cooling methods used in the treatment of exertional heat illness. Br J Sports Med 2005; 39: 503-7. British Journal of Sports Medicine
- Heat-related illnesses and deaths-United States, 1994-1995. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 1995; 44: 465-8. PubMed