Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Hodeskader og hjernerystelse

En kraftig hjernerystelse krever innleggelse og observasjon i sykehus. Lettere hjernerystelser kan observeres hjemme.

En bamse bandasjert rundt hode, armen og begge føttene
Etter kraftig hjernerystelse er det vanlig at den skadede blir lagt inn på sykehus til observasjon og undersøkelser. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Sist oppdatert:

10. sep. 2019

Innleggelse?

 

Illustrasjonsbilde

Etter kraftig hjernerystelse er det vanlig at den skadede blir lagt inn på sykehus til observasjon og undersøkelser, oftest varer et slikt eventuelt sykehusopphold bare ett døgn. Dersom det ikke er tegn til indre skader etter det første døgnet, vil det for de aller fleste være trygt å skrives ut til hjemmet. Det er likevel noen forhold det kan være viktig å vite om i tiden etter utskrivelsen.

Annonse

 

Ved lette hjernerystelser hender det ofte at legen vurderer det som unødvendig med innleggelse. Spesielt gjelder det dersom det ikke har vært bevisstløshet. Men også i de situasjonene kan nedenstående råd være nyttige.

Komplikasjoner?

Alvorlige komplikasjoner forekommer meget sjelden når man ikke finner noe spesielt galt ved legeundersøkelse eller etter undersøkelsen i sykehus. Skulle noen av de følgende symptomer likevel dukke opp, må du/dere ta kontakt med sykehus med en gang:

  • Økende kraftig hodepine
  • Gjentatte episoder med kvalme/brekninger
  • Nedsatt bevissthet (vanskelig å vekke)
  • Forvirring

Symptomer

En lett hodeskade kan gi følgende lette og forbigående plager:

  • Moderat hodepine
  • Kvalme
  • Svimmelhet/ustøhet
  • Nedsatt hukommelse
  • Dårlig konsentrasjonsevne

Disse plagene, og spesielt hodepine, er vanlige de første dagene etter skaden. Vanligvis forsvinner de av seg selv, men noen pasienter kan ha slike plager i flere uker eller måneder.

Overvåkning

Den hodeskadete skal ikke være alene det første døgnet, og vedkommende skal vekkes to ganger i løpet av den første natten. Dette gjøres for å være sikker på at personen kan vekkes og har normale reaksjoner. Vi anbefaler at noen aktiviteter begrenses de følgende dager, inntil den skadete føler seg frisk igjen. Spesielt er det av betydning å begrense:

  • Langvarig TV-titting og lesing
  • Dataspill
  • Alkohol
  • Sportsaktiviteter som innebærer risiko for nye hodeskader (for eksempel ballidrett og ski)

Dersom vedkommende har hodepine, kan reseptfrie smertestillende midler (f.eks. paracetamol) brukes. Det kan i noen tilfeller være behov for et par dagers sykemelding, avhengig av yrke/skolegang og hvor plaget vedkommende er. Dette kan du/dere i så fall be legen om.

Hjernerystelse i idrett

  • En idrettsutøver som man mistenker har vært utsatt for en hjernerystelse, skal umiddelbart tas ut av spill for å minimere risikoen for ytterligere skade
  • Utøveren bør ikke tilbake i spill før vedkommende er blitt adekvat vurdert av lege med erfaring i å diagnostisere og behandle personer med hjernerystelse
  • Yngre idrettsutøvere bør behandles mer konservativt, det vil si vente lengre før de tar opp igjen idrettsaktiviteten. Det er vist at yngre utøvere trenger lengre tid på å komme seg etter en hjernerystelse
  • En person som nylig har hatt en hjernerystelse, er i større risiko for å få en ny hjernerystelse med alvorligere følger. Denne risikoen er størst de første 10 dagene etter en hjernerystelse
Annonse

Ny kontakt med lege?

Hvis du/dere har fulgt disse råd og den skadete likevel har vedvarende plager, bør egen lege kontaktes for ytterligere råd og eventuell forlengelse av sykemelding.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hodeskader . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Sollid S, Sundstrøm T, Kock-Jensen C et al. Skandinaviske retningslinjer for prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1524-7. PubMed
  2. Bellander B-M, Sollid S, Kock-Jensen C et al. Prehospital handläggning av patienter med svår skallskada. Läkartidningen 2008; 105: 1835-8.
  3. Juul N, Sollid S, Sundstrøm T et al. Skandinaviske kliniske retningslinjer for præhospital behandling af patienter med svære hodetraumer. Ugeskr Læger 2008; 170: 2337-41. PubMed
Annonse
Annonse