Miljøgifter

DDT (diklor-difenyl-trikloretan)

DDT er et insektdrepende middel brukt i hele verden fra tiden etter 2. verdenskrig og fram til midlet ble forbudt i vestlige land i 1979. I store deler av Afrika brukes det fortsatt for å kontrollere malaria, mest i form av innendørs spray¹. DDT brytes svært langsomt ned i naturen.

DDT kommer inn i kroppen vanligvis via mat, mens hos de som arbeider med DDT, kan stoffet tas opp via hud eller lunger. Nedbrytningsproduktet (metabolitten) av DDE er fettløselig. I dyrestudier er det funnet skader på nervesystemet (hyperaktivitet, skjelving, kramper). Samtidig kan DDT stimulere østrogen-reseptorer, mens androgen-reseptorer hemmes². Det ser ut til at DDT har effekt på utviklingen av nervesystemet hos foster, delvis ved effekter på hormoner. Påvirkning på fosterstadiet er blant annet vist å gi nedsatt hukommelse.
DDT er ikke sikkert kreftfremkallende hos mennesker¹

Ved svangerskap er det antydet, men ikke vist sikkert, økt forekomst av misdannelser³. Det ser ut til at DDT-eksponering også kan medføre for tidlig fødsel og tidlig bryst-avvenning. Dette kan igjen gi økt dødelighet hos små barn, altså motsatt effekt av malaria forebyggingen.

PCB (polyklorert bifenyl)

PCB er en gruppe klororganiske forbindelser. Stoffene er varmestabile og stabile mot syre- og alkaliske væsker. PCB er fettløselig. Det er mye brukt i lysarmaturer, strømtransformatorer, plastprodukter, maling og gamle vindu⁴.

Stoffene ble forbudt å anvende i Norge og andre vestlige land i 1980. Fortsatt finnes rester i eldre produkter, spesielt ved riving eller restaurering av gamle bygg. PCB kan også følge med globale vind- og havstrømmer.

PCB er vist å redusere funksjoner i hjernen som går på planlegging og abstrakt tenkning, og det gir økt forekomst av luftveisinfeksjoner hos nyfødte som blir eksponert på fosterstadiet^4-5.

PCB er kreftfremkallende, spesielt økes risikoen for ende- og tykktarmskreft⁶.

PCB kan også svekke immunforsvaret og gi økt risiko for infeksjoner og andre sykdommer, og stoffet kan svekke forplantningsevnen⁷.

Trikloretylen (TRI)

Brukes mye til avfetting av metaller. TRI brytes sakte ned i naturen, og eksponering skjer hovedsaklig via innånding. Stoffet holder seg lenge i kroppen hos mennesker.

Bruken i Norge er kraftig redusert siden 1995. Innen 2020 er planen å stanse nasjonale utslipp helt.

TRI er kreftfemkallende⁸. Det er vist økt forekomst av kreft i lever, økt forekomst av nyrekreft og påvirkning av nervesystemet⁹.

Det er mulig å undersøke urinen hos eksponerte individ for å anslå grad av eksponering¹⁰.

Dioksin

Dioksin er en fellesbetegnelse for klorholdige stoffer som dannes hovedsaklig ved forbrenning av klorholdige produkter (bl.a. klorbleket papir). Høyest er konsentrasjonen i naturen nær industriområder som følge av forbrenning.

Dioksin er fettløselig og oppkonsentreres i næringskjeden. I Norge er det påvist høye konsentrasjoner i fet fisk, krabber og blåskjell. Størst eksponering for mennesker skjer via mat, hovedsakelig kjøtt-, fisk-, og melkeprodukter¹¹.

Dioksiner forekommer ofte sammen med PCB, og stoffene er kjemisk beslektet.

Dioksin binder arylhydrokarbonreseptorer (Ah) inne i celler¹², og påvirker DNA i cellene¹². Det kan gi kviseliknende utslett særlig rundt øyne og bak ørene. Kan føre til kreft i mage-tarm systemet og lunger. Økt risiko for dødfødsler. Bindes til østrogen-reseptorer og reduserer virkningen av østrogen i kroppen.

Flere ulykker med store utslipp har ført til betydelige skader i naturen, blant annet i delstaten Flandern i Belgia¹³.