Fluorforgiftning: Behandling

Et enkelt tiltak som man tror er hjelpsomt, er å gi melk så raskt som mulig. Kalsium i melken binder fluor slik at opptaket av fluor i magetarmkanalen reduseres. Det kan også være et fornuftig tiltak å få barnet til å kaste opp, for eksempel ved å sette fingeren i halsen til barnet. Jo raskere du kan fremkalle en brekning, jo bedre - men er det gått mer enn to timer siden inntaket, har dette lite for seg. Da er nok fluoren allerede ute av magesekken og inne i kroppsvæskene. Dersom du får barnet til å kaste opp, kan du på ny få barnet til å drikke melk etterpå. Det har ingen hensikt å gi kull, fordi kull binder seg ikke til fluor.

Dersom symptomer tilsier det, eller lege vurderer det slik at innleggelse er nødvendig, vil man på sykehuset forsøke å tømme magesekken for å hindre at enda mer fluor kommer inn i systemet (dette er dog nytteløst dersom det har gått mer enn to timer siden inntak). Siden fluorinntak fører til at det blir for lite kalsium i kroppen, kan det hende at barnet blir gitt kalsiumoppløsning rett i blodet. Man vil også overvåke barnets pust og sirkulasjon, samt lindre de plagene barnet eventuelt får. Man vil også sørge for rikelig med væske, for å øke utskillelsen av fluor via urinen. Noen vil også velge å gi syrenøytraliserende medisin eller kalsium som brusetablett.

Pasienten bør overvåkes i minst seks timer dersom han/hun legges inn på sykehus, men om symptomer på forgiftning ikke har vist seg innen da, kan man trygt reise hjem.