Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Gunnar Tjomlid

Skeptisk til det meste

NHI.no

Gunnar Tjomlid er bloggeren som sjekker fakta, dissekerer påstander om vaksinemotstand, helsekost, alternativ helsehjelp og forsøker å legge diskusjonen død ved hjelp av et kritisk blikk. Dette har gitt han en etterhvert kjent stemme i samfunnsdebatten. På bloggen sin «Saksynt» skriver han om vitenskap, samfunn og kritisk tenkning. Han har utgitt bøkene «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker» og «Håndbok i krisemaksimering».

Våren 2017 startet han podcasten «Dialogisk» sammen med komiker Dag Sørås.

- Min far var biolog. Jeg er oppvokst med å stille spørsmål og se en annen side av saken. Så dette har ligget i meg lenge, men det startet med at jeg begynte å stille spørsmål til religion. Jeg var barn i et kristent miljø, trodde på flere overnaturlige fenomener som ut av kroppen-opplevelser og på UFO-historier, men oppdaget bøker som ga en vitenskapelig forklaring. Det var en slags vekkelse, men det hele startet likevel med religionskritikk, forteller Tjomlid til NHI.no.

Men så så han en en reklame for et helsekostprodukt. Reklamen påstod at vitenskapelige studier viser at produktet gir fin hud, fine negler.

- Så begynte jeg å sjekke om dette var sant. Jeg tok for meg flere kosttilskudd og lærte meg etterhvert å skille mellom god og dårlig forskning og lærte meg styrker og svakheter ved studier.

Kosttilskuddene levde farlig og det var ingen gode bevis på at de holdt det de lovte. 

- Den kritiske bloggingen førte også til at myndighetene grep inn for å stoppe ulovlig markedsføring, og det var inspirerende å se at mitt engasjement hadde en effekt, sier han.

Etter hvert ble han proff. Og mange begynte å høre på Tjomlid. Noen ble også svært sinte.

Sjekket helsekosttilskudd

Det har altså bare ballet på seg. Tjomlid har blogget og debattert i flere år. Endevendt påstander om virkningen av healing, homøopati og akupunktur. Han har gått i strupen på vaksinemotstandere og sjekket fakta.

De største reaksjonene kommer gjerne når Tjomlid kritiserer vaksinemotstanderne. Men hvem er de, egentlig?

- Sterke vaksinemotstandere har en mistillit til eliten, og det etablerte. Generelt kan jeg si at den sterke vaksinemotstanderen føler at hun eller han har skjønt noe andre ikke har forstått, man føler seg spesiell. Her finner du gjerne de største konspirasjonsteoretikerne, sier Tjomlid.

- Flere studier viser at de som er de største motstanderne av vaksine, kan minst om vaksine. Subjektivt ser jeg at dette gjerne er folk som på ulike måter har falt utenfor samfunnet, som er på jakt etter kontroll i livet og har lett for å tro på konspirasjonsteorier.

- Jeg ser jo at vaksinemotstandere sjelden begrunner påstander med god og evidensbasert kunnskap, sier han.

Sjekker fakta

Tjomlid sier at han synes det er spennende å prøve å trenge bak forsvarsmuren noen har satt opp for seg selv.

- I bloggen min har jeg forsøkt ulike metoder. Én metode er å hamre på med fakta. Eller jeg bruker personlige historier og følelser - som historien med Roald Dahl som mistet datteren sin på grunn av meslinger.

Roald Dahls datter døde av meslinger i 1962, vaksinen som kunne forhindret sykdommen skal ha vært tilgjengelig i 1963. Flere år etterpå skrev forfatteren et personlig brev til britiske helsemyndigheter der han ba innstendig om at foreldre ikke måtte nekte at barn fikk vaksinen.

Reaksjonene blant leserne er av alle typer.

- Noen endrer mening. En healer kom til meg og sa at han har endret syn på healing og ikke ønsket å drive med det mer. Noen snur også i vaksinedebatten – og vil likevel vaksinere barna sine, forteller Tjomlid.

- Men enkelte har bestemt seg. Og da når ikke hverken fakta eller god dokumentasjon inn, sier han. - Likevel er det som regel ikke den innbitte vaksinemotstander jeg snakker til. Tekstene mine er mest av alt rettet mot «gjerdesitterne», de som av ulike grunner er litt usikre fordi de har lest noe skummelt om vaksiner på internett. Da er det viktig å hjelpe folk til å finne god informasjon og på en enkel og folkelig måte forklare hva forskningen faktisk viser. Dette handler til syvende og sist om folkehelse, og der ønsker jeg å bidra til opplysning som kan hjelpe folk til å foreta informerte valg for seg selv og sin familie, sier han.

- Homøopatmedisin blir markedsført som naturlig medisin. Det er det jo ikke. Men har man brukt det, og føler at det virker, blir man gjerne overbevist. Det hjelper ikke at 1000 studier sier at det ikke virker.

- Og folk gjør slike valg hele tiden. Jeg tenker vi må være mer ydmyk. Selv om man føler at akupunktur hjelper meg, er det ikke sikkert at det faktisk virker. Dette handler jo også om hvordan hjernen fungerer, sier han.

- Det er så utrolig lett å la seg lure av alle mekanismene i hjernen som gjør at vi ser falske årsakssammenhenger, og det et tema jeg bruker mye tid på å opplyse om både i bøkene mine, i foredrag og i podcasten.

For å ha et godt liv og et trygt samfunn er det viktig at både jeg selv og flest mulig andre tar valg basert på både evidensbasert kunnskap og kjennskap til hvordan hjernen vår lurer oss, tilføyer Tjomlid.

Vil trenge bak muren

Tjomlid har måttet tåle hard kritikk – på at at han er kritisk. Det har vært både trusler og utskjelling.

- Folk blir sinte. Å være overbevist om at healing eller annen alternativ behandling er virkningsfullt, handler om identitet og egenverdi. Det er lettere å bli sint, enn å innse at man har basert livet sitt på en løgn – eller i det minste mangelfull kunnskap, sier han.

- Det er vaksinespørsmålet som gir den mest opphetede debatten. Vaksinering er noe som angår alle og som veldig mange har et forhold til. Men det er også mange sterke meninger og overraskende mye sinne hvis jeg skriver om tema som aspartam, kosthold eller ADHD - om overdiagnostisering og overmedisinering, forteller Tjomlid.

Han opplevde også mange stormfulle reaksjoner da han kritiserte Snåsamannen.

- Snåsamannen er en helligdom, han er koselig og snill, en mann det ikke er lov til å kritisere, sier Tjomlid.

Han har sagt at det er et sykdomstegn at halvparten av Norges befolkning tror Snåsamannen har overnaturlige evner. Tjomlid kritiserer mediene som ikke stiller kritiske spørsmål.

- Det blir hamret inn gang på gang at han har hjulpet 50 000 mennesker, mens sannheten er at han er blitt oppsøkt av 50 000, sa han til Aftenposten i forbindelse med filmen Margrete Olin regisserte om Snåsamannen. 

- Dette gjør befolkningen dummere og senker terskelen for dokumentasjon, sier han.

Tjomlid mener det er kritikkverdig å akseptere historier og droppe kravet til dokumentasjon.

- Det finnes ikke en eneste dokumentert og offentlig historie om Snåsamannen som krever overnaturlige forklaringer, sier han, etter å kritisk ha gjennomgått de offentlige historiene og påstander om Snåsamannen i denne Bloggposten: Snåsamannen: En systematisk analyse.

- Når folk begynner å tro at det kanskje «er noe mer med Snåsamannen», på tross av hva forskning og vitenskap forteller oss, så er det nærliggende å kanskje også være litt mer skeptisk til vitenskap når det gjelder andre viktige områder som nettopp kosthold, vaksiner og «skolemedisinen». Det er en farlig vei for et samfunn å begi seg ut på. Vi ser for eksempel at i land hvor troen på alternativ behandling står sterkt, er også dødeligheten fra alvorlige sykdommer som kreft høyere. Dette er fordi folk prøver overtroisk behandling først, og når de omsider søker effektiv behandling, er sykdommer kommet for langt. Kunnskapsløshet og overtro tar faktisk liv, noe norske studier på kreftpasienter også har vist.

Opphetet debatt

Men den placeboeffekten en varm hånd fra Snåsa og gode ord kan gi, er høyst reell. Det mener også Tjomlid.

- Placeboeffekten skal vi omfavne som en slags bonus, men ha en skeptisk tilnærming til, sier han.

- Om jeg tar en paracet, vet jeg ikke om jeg blir bedre av meg selv eller om det er tabletten som gjør det. Eller det kan være placeboeffekten som gjør at jeg blir bedre. En kan sette pris på placeboeffekten selv om den isolert sett ikke har noen helbredende effekt for annet enn ens subjektive følelser av ubehag eller stress, sier han.

- Kroppskontakt og berøring kan jo også gi en form for placeboeffekt. Vi vet at om man blir tatt på, og sett, går sykefraværet ned.

Placeboeffekten

- På samme måte er det dokumentert at kontinuiteten i helsetilbudet er viktig: Føler man seg trygg på legen, unngår man frykt og usikkerhet. Å føle at man har betydning og en verdi, det er også viktig, sier Tjomlid.

- Sånn sett har leger kanskje noe å lære av behandlere innen alternativ medisin: De burde i større grad ta på pasienten og si at dette går bra. Man må gi placeboeffekt i form av trygghet og omsorg, men ikke selge det i seg selv, sier han.

Tjomlid mener placeboeffekten har en verdi for enkelte lidelser. Det går ikke an å avfeie at placeboeffekten finnes og hvis det er slik at en narrepille virker, er det jo i prinsippet bra.

- Men hvis helsepersonell begynner å benytte seg av placeboeffekt bare for å gjøre pasienten fornøyd, skaper vi nye problemer. Den uskrevne kontrakten mellom lege og pasient om at behandlingen som gis skal være dokumentert effektiv, må ikke brytes. Hvis pasienter ikke lenger er sikre på om de får effektiv behandling, kan de både bli dårligere til å ta medisiner de er forskrevet, og i tillegg miste den ekstra placeboeffekten som også evidensbasert medisin gir.