Forbeholdt middelklassen

Nevrasteni som medisinsk diagnose ble først gjort kjent av en amerikansk lege, George Miller Beard, rundt 1870. Den ble også etterhvert benyttet i Norge og ble en vanlig diagnose å stille.

- Det er beskrevet mange symptomer på nevrasteni. Men de viktigste er utmattelse, søvnproblemer av ulike slag, nedsatt arbeidsevne, hodepine, mage-tarmplager, hjertebank, angst, seksuell impotens og smerte, forteller Lillestøl til NHI.no.

I USA var det gjerne mennesker i den øvre middelklassen som fikk diagnosen. Beard mente at han selv hadde denne tilstanden, og at det først og fremst rammet hjernearbeidende menn.

- Dette er interessant, for i Norge ser det ut til at alle kunne få denne diagnosen. Både kvinner og menn og også barn og tenåringer. Vi finner diagnosen mange steder i landet, så det ser ikke ut til at legene gjorde forskjell på folk i Norge. Mens nevrasteni var en urban tilstand i USA, viser kildene fra Norge at diagnosen ble brukt både på kysten og på landsbygda, forteller Lillestøl.

Legene i Norge reserverte altså ikke diagnosen for kjønn og enkelte samfunnslag. Og nevrasteni var en mye brukt diagnose fra 1880 til 1930.

- I USA var nok nevrasteni en statussykdom i starten og var forbeholdt eliten - de som drev med «overdrevent hjernearbeid». I Norge ser det ut til at tilstanden i mindre grad var en statussykdom. Det er også lite fokus på kjønn og klasse i Norge, man er mer opptatt av det medisinske, forteller Lillestøl.