Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Audun Myskja

Mestringsmedisin

NHI.no

Vi har store muligheter i oss til å skape positive endringer og god helse selv.

Myskja er overlege og spesialist i allmennmedisin, og har en doktorgrad i bruken av musikk i eldreomsorgen. Myskja står bak begrepet mestringsmedisin – som er et verktøy for å mestre plager og sykdom.

Nhi.no fikk møte Myskja før han holdt foredrag for et helt fullt Litteraturhus i Trondheim i januar.

Legen og foredragsholderen har mottatt flere priser, blant annet Den norske legeforeningens Kvalitetspris.

Vi ønsket å vite mer om mestringsmedisin. Hva er det? Og hvorfor trenger vi det?

Myskja har i mange år tilbudt studier i enhetsterapi ved Senter for livshjelp i Ski i Akerhus.

Enhetsterapi handler om å finne årsakene til menneskers plager – og gjerne de moderne plagene som slitenhet, angst og økt sensitivitet.

Hva er det som bygger helse og mestring? Hva er det som finnes i oss, og hva kan gi helbredelse?

- Begrepet mestringsmedisin har jeg begynt å bruke gradvis de siste 20 årene. Jeg begynte først litt forsiktig, og så ga det resonans, sier Myskja.

Han forklarer bakgrunnen for mestringsmedisin:

- Modellen som har dominert medisinsk praksis, handler om å finne diagnose og påfølgende behandling. For eksempel blodtrykksmedisin: Pasienter med høyt blodtrykk får medisiner som har god virkning og minimalt med bivirkninger. Vi behandler sykdom, og når sykdommen er borte, blir man frisk, sier Myskja, og fortsetter:

- Jeg har jobbet i helsevesenet og sett at denne tilnærmingen til medisinsk behandling har god effekt, særlig i akutt og teknologisk medisin – de enkle problemstillingene. Men denne tilnærmingen fungerer ikke like godt ved komplekse og kroniske problemstillinger, slik vi finner det i psykiatri, eldreomsorg, HVPU og utmattelsessyndromer. En av grunnene til at vi lykkes dårligere ved disse problemstillingene, er at et godt resultat ved slike typer plager krever et langtidsperspektiv, og en forståelse av hva som bygger motstandskraft, helse og mestring i hverdagen.

- Medisinen har altså utviklet et sofistikert forhold til diagnose og behandling av sykdom, men et naivistisk forhold til helse - som om helse er gitt så lenge sykdom ikke oppstår. Mitt mål har vært å se på hva som bygger helse. Jeg har blant annet tatt for meg to grupper der vi har antatt at det ikke er så mye å gjøre for helsa: alvorlig syke og døende pasienter og demenssyke i eldreomsorgen.

Jeg har undersøkt hvilke markører for helse og mestring som var å finne i disse gruppene. Om man kan bygge helse og mestring – og i så fall hvordan, sier Myskja.

- Det oppløftende var at vi kunne finne konkrete markører, eksempelvis ganghastighet, steglengde og symmetri ved gange, og at disse var trenbare, selv ved langtkommen funksjonssvikt. Fallforebygging er en sentral oppgave, og vi fant at balanse kunne bedres ved enkle tiltak. Intervjuer og videostudier viste at variablene liv, glede og indre fred påvirket opplevelse av helse og livskvalitet, og at fokus på disse faktorene ga utslag både hos individer og grupper.

Naivt forhold til helse

Myskja har ønsket å komme til bunns i hva som gjør at folk mister helse, selv om man ikke klarer å finne hverken fysisk eller psykisk sykdom.

- Det har vokst fram en moderne slitenhetsepidemi i Norge. Jeg ser en dramatisk endring fra da jeg startet i helsevesenet på midten av 70-tallet til nå, og dette snakker også allmennpraktikere om: folk er slitne, sier Myskja.

- I mine første jobber var det et fravær av slitenhet. Jeg jobbet blant annet som sykehuslege i Lofoten. De eldre fiskerne fikk sine hjerteinfarkt på grunn av livsstilen sin, men da jeg spurte om slitenhet, skjønte de ikke hva jeg snakket om. De legger seg nedpå når de er trette, sier han.

- Men nå rammer slitenheten på tvers av aldre. Førsteklassinger orker ikke ut å leke fordi de de er slitne, ungdomselever er slitne. Voksne. Eldre.

- Det er tvilsomt om medisinen vil løse denne gåten langs aksen diagnose-behandling. Jeg tror at vi må sette søkelyset på hva som skaper mestring. Hva kan gi glede og drivkraft, og hva kan gi liv og motivasjon – løfte mennesker ut av det trivielle. En diagnose mange gir seg selv i dag, er at de har «møtt veggen». Mange av de som møter veggen, er på en rundreise i helsesystemet, de blir utredet og de får kanskje en eller annen diagnose – uten at det alltid utløser virksomme tiltak, sier han.

30 prosent behandles for kroniske smerter i Norge i dag. I Danmark er tallet 18 prosent. Årsakene til dette er sikkert komplekse, men mestringsmedisin vil se det som en oppgave å utforske systematisk det som gjør at mennesket fungerer, og hva som gjør at vårt indre smertelindrende system fungerer.

Slitenhet på tvers av alder

Han forteller at han i sin doktorgrad ble stadig mer opptatt av de ansatte i helsevesenet.

- Norge har Europas høyeste sykefravær og uføretrygding blant ansatte i eldreomsorgen. Og samtidig er disse ansatte blant de som røyker minst, spiser godt, er sammen med en partner - det sosiokulturelle skulle altså tilsi høy livskvalitet og god helse.

Så hva er grunnen? Er nordmenn late, mangler de guts?

- En kan lage slike stempel, men det er ikke noe godt svar, sier han.

- Jeg har sett både på individnivå, institusjons- og avdelingsnivå og funnet markører som predikerer en stigende eller synkende mestringskurve, sier han.

Myskja forteller at han kan gå inn på en institusjon og etter korte intervjuer forutsi sykefraværet blant de ansatte nokså presist.

- Hvis de sier at de blir ikke sett eller hørt, eller hvis de baktaler andre på arbeidsplassen eller ledelsen - er det markører som predikerer høyt sykefravær. Uttrykker de engasjement i arbeidsoppgavene eller takknemlighet, er det markører på mestring og følgelig lavt sykefravær, for å ta et par eksempler, sier han.

- Er vi til stede i det vi gjør, tåler vi å bli slitne. Slitenhet knyttet til demotivasjon er vanskeligere å restituere seg fra. Mestringsmedisin prøver å kartlegge de faktorene som over tid gjør at vi mestrer eller ikke mestrer. Da handler det om livet vårt, om arbeid, om familie og nære relasjoner, om tilfredshet i og mening med livet.

Markører for mestring

I allmennlege Torkil Færøs bokomtale i Tidsskriftet av Myskjas siste bok, "Ungdomskilden", skriver han at Myskja tydelig har erfaring med å knekke koden for det største paradokset som møter leger: at de som har mest behov for å følge de gode rådene, stritter imot.

Han skriver at Myskja er en lege som burde være mer synlig i terrenget enn han er, for dette er fremtidens legekunnskap: at pasienter kan bli friskere og få større motstandskraft gjennom mental og fysisk egeninnsats.

"Kanskje har du hørt rådene mange ganger før, men Myskja har mange års erfaring som lege til å si at følgende taktikk kan være veien å gå: Lær noe nytt, få opp pulsen, smil, godta livet som det er, styrk din motstandskraft, lær av feil, finn sinnsro, vær takknemlig, velg gleden, tren styrke, utholdenhet og balanse, tenk deg ung, søk stillhet og gi noe til andre".

- Medisinen må omfavne et spesifikt og presist syn på hva som får mennesker til å mestre. Vi er nødt til å snu alle steiner der vi står i dag. For helsevesenet er for dyrt, vi kommer til for seint, sier Myskja.

Han sier at den teknologiske medisin ikke trenger drahjelp - den er det lett å argumentere for.

- Derfor mener jeg at medisinen nå er nødt til å se på mestringsfaktorer, og at man må gå inn i dette mer fordomsfritt og se på det i detalj. For medisinen oppdager gjerne mestringsfaktorer seint. Man oppdaget skadevirkningen for røyking seint. Interessen for kosthold og trening kom seint - det var fraværende under mitt legestudie, sier han.

Framtidas legekunnskap

Myskja sier at forebygging på befolkningsnivå har betydd enormt mye for folkehelsa.

- Tenk bare på hygiene og innlagt drikkevann.

- Slik må vi også se på helsefaktorer som trening og fysisk aktivitet. Men vi må kartlegge hva som gir motivasjon over tid. Vi trenger å koble inn et økologisk perspektiv på helsebygging, slik at ikke antall treningstimer eller størrelsen på biceps styrer. Vi trenger å se på hva som gir mening og verdier over tid. Det er på vei til å bli et klasseskille - de som får det til, og de som ikke får det til. Mestringsmedisin handler om hva vi prioriterer og vektlegger. Kosthold og trening må være en del av dette verdisystemet, sier Myskja.

- Min erfaring med mennesker i livsutfordringer har vist at «et menneske som har et 

De viktige verdiene

Mestringsmedisin handler om emosjonelle helse, relasjonell helse, hvordan vi mestrer stress, og stilner sinnet.

- Og pusten er en kraftig markør. Fokus på pusten er et effektivt enkelttiltak som hver enkelt av oss kan bruke for å forbedre livet og helsen vår. Bevisste pusteteknikker er noe mange kan ha nytte av, og det kan være forløsende og helbredende, mener Myskja.

- Hvordan skal man klare å nå mennesker med mestringsmedisin?

- En må ha tidlig innsats i de gruppene som har en tendens til å falle ut. Blant annet på sykehjemmet: Kommer vi inn på tidlig stadium, kan vi forebygge alt fra voldelig utagering til rullator og total pleie, sier Myskja og forklarer:

- Vi kan gjenopprette diagonalgang og unngå rullator. Voldelig utagering kan forebygges ved å kartlegge kodene for trygghet og ro - og lære opp de som er rundt pasienten. Riktig bruk av kroppspråk og stemmeleie, er også viktig. De ansatte som må vaske en pasient som ikke vil - uten bruk av tvang - må føle trygghet i jobben de gjør. Det kan løse mye, avslutter Myskja.

Mestringsmedisin

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon