Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Lars Lien

Mange med ROP-lidelse får ikke nok hjelp

NHI.no

Sentralt i denne utviklingen er Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (med nettsidene ROP.no), og nasjonale retningslinjer som ble publisert for første gang i 2012.

Personer med ruslidelser har 2-3 ganger høyere forekomst av psykisk lidelse enn gjennomsnittet i befolkningen. Tall fra 2013 viser at en av fem rusmisbrukere har alvorlige ROP-lidelser. Som gruppe er dette personer som er mye ut og inn av sykehus, og som lett kommer inn i en selvforsterkende sirkel: Rusmisbruk øker risikoen for psykisk lidelse, og psykisk lidelse øker risikoen for rusmisbruk. Ofte får ikke personer med ROP-lidelse god nok hjelp.

- De har ofte sammensatte utfordringer og trenger innsats fra et bredt spekter av hjelpeapparatet, både ulike deler av spesialisthelsetjenesten og NAV. Helsetjenesten er ikke innrettet på denne gruppen, men vil helst ha pasienter som kan finne frem til behandling og oppfølging for et enkelt problem selv, sier Lars Lien, som er leder for Nasjonal ROP-tjeneste.

Selvforsterkende sirkel

Mange med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, opplever å bli kasteballer i systemet.

- Grunnen til at det er slik, er mangfoldig. På den ene siden har de behov for tiltak fra mange ulike instanser som sjelden er koordinert. Videre er det fortsatt slik at murene mellom ulike deler av helsetjenesten gjør at pasientene blir viderehenvist om de ikke fyller kriteriene for hva den enkelte helsearbeider oppfatter som sitt oppdrag - og som ofte ikke er å behandle helheten, sier Lien.

I 2012 kom egne nasjonale retningslinjer for ROP-lidelser, og kompetansesenteret har jobbet mye for å gjøre disse kjent blant helsepersonell.

- Vi har brukt mye tid og krefter på dette, gjennom 17 nasjonale konferanser, gjennom elektroniske verktøy og ved å lage verktøy for ledere og brukere. Vi tror derfor at retningslinjen etter hvert er rimelig godt kjent, men det er langt igjen før den er implementert, sier Lien.

TIPS: Rop-tjenesten har laget en nettside som heter Kunnskapsropet. Her utfordres helsepersonell til på en underholdende måte å øke sin kunnskap om innholdet i ROP-retningslinjen. Testen er ment som et nyttig hjelpeverktøy for de som jobber i hjelpeapparatet og/eller møter personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse i hverdagen. Her kan man teste sin kunnskap om utredning, behandling og oppfølging, samt kontinuerlig forbedre kunnskapsnivået. Testen finner du på 

Kasteballer

Det er ikke uvanlig at personer med ROP-lidelse får hjelp med det ene problemet, men at mangel på kommunikasjon fører til at de ikke får den helhetlige hjelpen de trenger.

- Det er helt vanlig at pasienter med ROP-lidelse ber om hjelp, men ofte presenterer de enten psykiske eller rusrelaterte problemer og så glemmer eller mangler helsetjenesten kvalitetssystemer som også innebærer å kartlegge begge deler. Derfor går mange pasienter i lange terapier enten i TSB eller psykisk helse uten å bli friske fordi tilleggsproblemer med rus eller psykisk lidelse ikke er tatt tak i, sier Lien.

Personer med ROP-lidelse får gjerne tilbud om mange tjenester, men ofte fungerer ikke disse hjelpetilbudene.

- Det er først og fremst fordi de ikke er godt nok koordinerte, og fordi det forventes at pasienten selv skal finne veien gjennom alle tjenestene. For pasientene bør det være en dør inn, og så er det hjelpeapparatet som må sørge for koordineringen.

Mangel på koordinasjon

Et viktig skritt i riktig retning er at de som selv har ROP-lidelse og deres pårørende, vet hva slags hjelpetilbud som finnes.

- Vi er usikre på hvor godt de kjenner de enkelte tjenestetilbudene, men vi har vært tydelige på å lære opp brukerne i hva de har krav på av tjenester, og tror det er det viktigste hjelpemidlet for å få tjenesten til å endre seg, sier Lien.

Ruskartlegging som ble utført i 2013, viser at rusproblemer er like omfattende i bygd og by, og at kompetanse må fordeles slik at alle kommuner kan gi et bedre hjelpetilbud.

Viktig å kjenne til hjelpetilbudene

 er en portal med aktuelle nyhetsartikler og reportasjer fra rus og psykiatrifeltet og med informasjon om deres aktiviteter, som forskning, opplæring, kurs og konferanser.

 er et eget nettsted for brukere og pårørende. Her har en rekke organisasjoner samlet 10 anbefalinger fra ROP-retningslinjen - anbefalinger som er viktige for at mennesker med ROP-problemer skal få god oppfølging og behandling. Her kan man lage sin egen liste med spørsmål, skreddersydd for sin situasjon og sitt møte med helse- og omsorgstjenesten.

 er et videoforedragsbibliotek med forelesninger fra ROP-feltet. Foredragene er delt opp i kapitler slik at seeren enkelt kan finne frem til de temaene hun er mest interessert i.

 er en nettressurs for deg som jobber i ROP-feltet. Her finner du kartleggingsverktøy, filmer, fagstoff og annet læringsmateriell som kan gjøre deg til en bedre rådgiver i samtaler om bruk av alkohol og andre rusmidler.

 - Her kan helsepersonell teste sin kunnskap om utredning, behandling og oppfølging, samt kontinuerlig forbedre kunnskapsnivået.

Kartleggingsverktøyene vil i løpet av høsten 2014 bli tilgjengelige som offline apper for mobil og nettbrett, og selve nettstedet vil fremstå i responsivt design.

ROP-tjenesten tilbyr følgende digitale ressurser på rus- og psykisk helsefeltet: