Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Kan ikke gjøre randomiserte kontrollerte forsøk om filleristing

- Hva tenker NKTVS om konklusjonen fra SBU-utredningen og Westers kommentar i Tidsskriftet, hvor det påpekes at det mangler god vitenskapelig dokumentasjon på shaken baby syndrom?

Annonse

- Vi tenker at det er en konsekvens av hvordan kvaliteten på artikler blir vurdert. Dette er ikke en tilstand der man kan gjøre randomiserte, kontrollerte forsøk, og der det ikke er en gullstandard for diagnostikk som kan etableres uten en grad av subjektiv vurdering. Det er heller ikke mulig å gjøre prospektive studier, som krever informert samtykke fra foreldre, der en vil se om barn senere blir utsatt for vold fra foreldre. Dette gjør at det er vanskelig å finne studier med høy forskningsmessig standard. Vi finner likevel mange publikasjoner om shaken baby syndrom i anerkjente tidsskrift som JAMA, Lancet4, Pediatrics5, også videre, som konkluderer med, og aksepterer, en sammenheng mellom traumatisk risting og påført hodeskade. Men når utredningen setter slike kriterier til kvalitet på studiene, ender de med å bli utelatt fra vurderingen. Vi er derfor ikke enige i at det er et dårlig kunnskapsgrunnlag, og i fagmiljøet er det flere motskrifter. Men kritikerne har rett i at det mangler studier når man legger de strengeste kravene til grunn, fordi det aldri vil være mulig å gjennomføre studier om shaken baby syndrom på den måten, sier Myhre.

Les også: Hva er en randomisert, kontrollert studie

- Det er stort fokus på triaden av symptomer i SBU-utredningen, men det har aldri vært noen gylden triade som har vært avgjørende for diagnosen. Det har vært en total vurdering. Det kan være andre funn som tyder på mishandling, som blåmerker eller bruddskader for eksempel. Diagnostisering av barnemishandling omfatter mye mer enn en triade. Diagnostisering er heller ikke det riktige uttrykket. Helsepersonell skal reagere og varsle om at barnet kan ha vært utsatt for mishandling, dersom de ser skader som ikke har en troverdig forklaring. Videre skal de undersøke om slike funn kan skyldes en underliggende sykdom eller medisinsk tilstand. Det er barnevernet og politiet som skal undersøke og etterforske om barnet kan ha vært utsatt for vold, sier Myhre.

  1. Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU): Skakvåld - Triadens roll vid medicinsk utredning av misstänkt skakvåld www.sbu.se
  2. Wester KG. Har et «filleristet spedbarn» alltid vært filleristet?. Tidsskriftet 2018. tidsskriftet.no
  3. National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2009). Clinical Guideline When to suspect child maltreatment. www.nice.org.uk
  4. Dubowitz H, Bennett S. Physical abuse and neglect of children. Lancet 2007; 369: 1891-1899. www.thelancet.com
  5. Maguire SA, Kemp AM, Lumb RC, Farewell DM. Estimating the probability of abusive head trauma: A pooled analysis. . Pediatrics 2011; 128 (3): e550-e564. pediatrics.aappublications.org
  6. Vinchon M, de Foort-Dhellemmes S, Desurmont M, Delestret I. Confessed abuse versus witnessed accidents in infants: comparison of clinical, radiological, and ophthalmological data in corroborated cases. . Childs Nervous System 2010; 26 (5): 637-645. www.ncbi.nlm.nih.gov
  7. Bilo RAC. The Swedish Agency for health technology-report about traumatic shaking: much ado about nothing?. Forensic SCI Med Pathol 2018. link.springer.com
  8. Strouse PJ. Shaken baby syndrome is real. Pediatric Radiology 2018; 48 (8): 1043-1047. link.springer.com
Annonse
Annonse